Med en blanding av kitsch turistreklame og musikkidealisme slippes i disse dager samleplaten “This is Norway”. – Jeg synes det var en god ide og et passende tidspunkt for å slippe en samleskive med norsk musikk. Skiva presenterer mye av det mest spennende innenfor den musikkstilen som plateselskapet vårt representerer, sier plateselskapsdirektør Torfinn Nergaard Andersen til Ballade. Lørdag opptrer artister som Whopper, Uncle’s Institution, Ephemera og Lorraine på Det Akademiske Kvarter i Bergen.

Poor Rich Ones (live på so what)

Feringen av samleplaten har tidligere i uken funnet sted på Trondheimsklubben Blæst onsdag og Osloklubben So What tirsdag. Med en lettere omskrivning av Gro Harlem Brundtlands ordtak ” Det er typisk norsk å være god” som parole, og 17.mai som internasjonal utgivelsesdato, markerer skiven den økte ærgjerrigheten i norsk musikkliv og satsningen på eksport av norsk musikk. På platen figurerer, i tillegg til Rec 90s egne artister, blant andre det eklektiske jazzelektronika-bandet Jaga Jazzist, den skeive countrycrooneren St. Thomas, camp-kraftpopperene Surferosa, Bergen/Stavangers popmelankolikere Lano Places og americana/vemodsrockerne Emmerhoff & The Melancholy Babies.

–Platen gir ikke noe tverrsnitt av Norge. Det synes jeg heller ikke er vår oppgave. Det kan Music Export Norway få lov til å ta seg av. Det at jeg driver plateselskap og ikke er en offentlig formidler av norsk musikk åpner for subjektive valg av artister. For meg er det viktigere at platen henger på grep stilmessig og at musikken er i samme genre enn å dekke over mest mulig, forklarer Nergaard Andersen.

Med følgende ironiske, stolte og humoristiske nasjonalromantiske ord presenterer Rec 90 skiva.

“Norge er en melkesjokoladereklame; gressende kyr, bunadskledde budeier, høye fjell og dype fjorder.Og vi har fremfostret mange store menn! Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang og Arne Brimi. Verden kan takke oss for bindersen. Det er vi som binder verden sammen. Franskmennene kan takke oss for ostehøvelen. For hvordan skulle de ellers ha skåret ostene sine? Skulle de ha brukt kniv? For ikke å snakke om vårt bidrag til verdens haute couture; sydvesten, Setesdalskoften og Marius-genseren. Eller til det internasjonale kjøkkenet; vestlandslefsen og pizza grandiosa. Amerikanerne kan takke oss for frihetsgudinnen. Uten koppergruvene på Karmøy, ville den sikkert sett litt annerledes ut? Og hvem var det som skapte fred i Midtøsten? Jo da, vi har satt spor etter oss. ”

Og spor håper Nergaard Andersen å sette i utlandet også

— Det tyske musikkmagasinet IQ kjører en annonseserie på “This is Norway” som lanseres der nede i juni. I tillegg er det en klisterelapp på skiva om at den er presentert av IQ Magasin, noe som hjelper artistene og skiva til å få oppmerksomhet. Her i Norge vil nok tittelen oppleves som “touchy” og “over the top”. Det er liksom ikke tvil om hva det handler om. Men også nordmenn kan ha glede av denne samlingen med norsk musikk, tror jeg

Kanskje har Per Eirik Johansens iherdige fokusering på det særnorske og eksotiske norske i sine lanseringer av artister som Bel Canto vært en inspirasjon for Bergens-selskapet.

— Vi vil verken være Music Export Norway eller Black Debbath. Dette er mer snakk om et subjektivt utvalg låter som representerer Norge i dag og band som kunne vært Rec90-artister. Utvalget er først og fremst basert på de musikalske kvalitetene. Jeg har også lagt vekt på at artistene skal ha noe på gang i utlandet. Platen og artister må ha noe å tilføre hverandre. En slik samling er også bra for butikkene fordi den gir en kjapp oppsummering av mye av det spennende som skjer i norsk musikk akkurat nå.

En verdensomfattende lansering venter med det aller første – i stor grad konsentrert til den norske nasjonaldagen.

— Skiva blir først sluppet i Japan før den etterhvert slippes i hele verden minus Australia og et par andre land der vi ikke har noen avtale om distribusjon. Vi har allerede mottatt større orde fra Japan og skiva er plassert på lyttestasjoner der borte, samtidig som butikkene er fylt opp med plakater. Den tar for seg litt av det som skjer innenfor alternativ-pop og -rock nå i 2001 og 2002. Det er noe av et statement fra landets indie-aktører, og viser hvor sterkt vi har kommet på banen. Det er ikke lenger slik at artistene på de små plateselskapene er dårligere enn majorselskapsartistene.

Ablegøyer, myteskaping og regisserte mediestunt har blitt en del av norsk og utenlandsk mediehverdag.

— En plate er egentlig ikke nok alene til å slå seg frem i dag. Det må være flere ting samtidig som skaper interesse for artist og musikk. Dette gjelder i økende grad både her hjemme og i utlandet.

I mangfoldet av medier finnes en mulighet til mer oppmerksomhet. Det er ikke nødvendigvis det samme som flere lyttere og mer salg eller større muligheter for en bredere dekning av musikklandskapet.

— Det er større behov i media i dag både i Norge og utlandet for å ha et fokus og ha utenforstående ting som kan være med og skape interesse. Sjansen til å nå frem er større, men man må ha en god historie å fortelle. Det er ikke alltid like enkelt. Jeg kan også forstå media. Det er ikke like spennende med ennå en tannpasta. Da blir presentasjonsmåten nesten like interessant som innholdet.

Plateselskapsdirektøren mener også at det har kommet en holdningsendring og skjerping blant norske artister og konsertarrangører.

— Vi ser også endringer i konsertmarkedet her hjemme. Hvor det tidligere var vanlig at artister gjorde konserter på egenhånd, råder det nå en trend der tre band går sammen om å gjøre konserter. Dette blir en form for “brandbuilding” ved at bandene kupper hverandres publikum. Ved presentere flere band samtidig, sørger man for at det kommer litt flere folk enn det ville gjort om man bare hadde opptrådt alene.

Publisert:

Del: