I 2002 gjorde Liz Doherty et forskningsarbeid om utdanningstilbudet innen folkemusikk på høgskole- og universitetsnivå. På oppdrag fra European Network of Traditional Music and Dance skulle prosjektet kartlegge ulike sider ved utdanningstilbudet innen folkemusikk i Europa, og gi råd til nettverket og sektoren om tiltak for å styrke denne utdanningen. Arbeidet ble konsentrert om dybdeundersøkelser av fire høgskoler, blant annet ved folkemusikkseksjonen ved Sibeliusakademiet. I tillegg inneholder rapporten oversikt over aktuelle utdanninger i Europa, også norske. Under en utdanningskonferanse som ble avholdt midtveis i prosjektet i Galway, Irland, ble utdanningen ved Ole Bull Akademiet presentert, og denne utdanningens tilrettelegging av og fokus på den muntlige tradisjonsoverføringen skapte stor interesse, skriver Nollaig Ó Fiongháile, Koordinator for ENTMDs forskningsprosjekt, i denne artikkelen.

Liz Doherty (Foto: Jan Lothe Eriksen)

Av Nollaig Ó Fiongháile, Koordinator for ENTMDs forskningsprosjekt

I flere tiår har tradisjonsmusikk vært en del av undervisningsopplegget innen høgere utdanning. Disse høgere utdanningene kan være universiteter, høgskoler, konservatorier og andre private skoler. Noen utdanninger konsentrerer seg om høgere utdanningsnivå, andre om videregående. Samtidig som mangeutdanninger har like konsepter og tankegang, har ulike syn på tradisjonsmusikken i forskjellige områder ført til svært ulike tilnærminger til læringsprosessen. Opptakskrav varierer fra sted til sted og fokus varierer mellom sceneopptreden, forskning, pedagogikk, vokaltrening, eller en kombinasjon av disse.

Initiativet til forskningsprosjektet kom fra Education Working Group fra European Network of Traditional Music and Dance (ENTMD). Målet var å undersøke den nåværende undervisningssituasjonen og utlæring av tradisjonsmusikk ved universitets- og høgskolenivå. Et ønske med forskningsrapporten har vært å oppnå et kommunikasjonssystem mellom lærere og utdanninger initiert av ENTMD, og dessuten ønsker man at rapporten skal kunne peke på annet ENTMD kan ta initiativ til innen utdanningsfeltet.

Besøk til fire utvalgte utdanningssteder foregikk i 2002, etterfulgt av informasjonsinnhenting om de ulike utdanningene. En standardprosedyre ble etter beste evne fulgt på alle utdanningssteder, selv om antall tilgjengelige studenter og lærerpersonell varierte fra sted til sted. Et spørreskjema med spørsmål om organisering, undervisning, forskning, kunstnerisk innhold og rolle i nærmiljøet ble på forhånd sendt ut til hver kontaktperson og la grunnlaget for intervjuene.
Et fast intervjuskjema ble også brukt til å spørre studenter og lærere. Transkripsjoner av disse intervjuene dannet primærdataene for denne rapporten. Dette ble supplementert med skriftlig materiale fra alle utdanningsstedene. Mer dokumentasjon og diskusjonsmateriale kom fra konferansen Training and Transmission in Traditional Music and Dance, organisert av ENTMD og det irske folkemusikkforbundet Traditional Music and Dance Development Network (IRL) som ble arrangert i Galway i Irland i mai 2002.

Deltakende høgere utdanninger i forskningsprosjektet var Folkemusikkutdanninga på Sibeliusakadiemiet i Finland, avdeling for tradisjons- og populærmusikk i Epirus i Hellas, Irsk verdensmusikk-senter ved Limerick Universitet, og CESMD-CEFEDEM tradisjonsmusikkutdanning i Poitiers i Frankrike. I tillegg ble det samlet inn grunnlagsmateriale om andre høgere utdanninger i Europa og dette materialet er tilgjengelig på websidene til ENTMD. Forskningsutreder var Dr. Liz Doherty fra Irland.

Aktuelle tema
Sentrale tema som ble tatt opp av administrasjon, lærere og studenter ved de forskjellige utdanningene varierte fra utdanningens kulturelle funksjon og konsekvenser i en videre kulturell kontekst til spesifike musikalske tema som muntlig tradisjonsoverføring kontra teori. Forskningsrapporten avdekker at det er nødvendig med balanse mellom lærere med pedagogisk erfaring, kunstneriske evner og teoretisk kunnskap.
Mangelen på utdanning for tradisjonsmusikk-lærere ble trukket fram, og mange snakket også om behovet for å balansere undervisning med egne pedagogiske metoder – tilrettelagt på tradisjonsmusikkens premisser – som kan trekke fram det ypperste kreative potensial i hver student.

Arbeidet med forskningsrapporten avdekket noen utfordringer på dette området. Spesielt der hvor øving og tradisjonsoverføring hovedsaklig foregår muntlig, er behovet for andre former for evaluering aktuelt. Andre behov studentene har, blir også tatt opp i rapporten, sammen med det økende behovet for profesjonelle organisasjoner.

Variasjonene mellom utdanningene rapporten har gjort undersøkelser på, viser kreativiteten og inovasjonsevnen som særmerker miljøet. Hver utdanning har utvikla sin egen undervisningsplan i tråd med utdanningens filosofi. Alle har vist evne til å tilpasse seg i tråd med endringer og utvikling innen utdanningssektoren generelt. Et aktuelt problemområde fra rapporten viser at vokal- og dansestudenter ikke har undervisningsplaner tilpasset sine behov i samme grad som instrumentalistene. De fleste utdanninger trekker inn aspekter fra vokal og dans, men bare som et supplement til den totale undervisninga.

Mangelen på informasjon om hva som foregår på andre innenlandske og utenlandske utdanninger med tradisjonsmusikk, er et gjennomgående tema. Sektoren forblir fragmentert, og det er tilfeldige personlige kontakter som avgjør hva man vet om hva som foregår andre steder. Det har vært stor debatt omkring ideen med å integrere tradisjonsmusikk i det høgere utdanningssystemet. Definisjoner og prinsipper innen tradisjonsmusikk har også blitt utfordret som resultat av utdanningene på høgre nivå, og grensene for musikken er blitt utforska.

Et av de positive resultatene av at tradisjonsmusikken er blitt en del av høgere utdanning, er utfordringen til en debatt rundt etablerte pedagogiske metoder. I tillegg er det uttrykt bekymring for at det vil ha negative konsekvenser for all opplæring innen tradisjonsmusikk at undervisningen på høgere nivå er flyttet fra det tradisjonelle miljøet og inn i utdanningssystemet.

Forskningsrapporten legger fram noen forslag til hva ENTMD kan gå inn for for å imøtekomme noen av behovene til lærere og studenter, på grunnlag av det som har kommet fram i undersøkelsen. Det oppfordres til å engasjere seg i dokumentasjon, informasjon, forskning, kommunikasjon, distribusjon og nye prosjekter innen tradisjonsmusikk.

Ettersom den korte artikkelen bare skisserer forskningsprosjektet og hva som er kommet ut av arbeidet, oppfordres alle til å lese den fullverdige rapportene som er tilgjengelig på internett på denne adressen: http://www.eurotradmusic.net.

Forskningsdokumentet er et ENTMD-prosjekt innen Culture 2000-programmet sponset av the European Commission.

ENTMD ble etablert for å skape nødvendige redskap for å forbedre gjensidig kunnskap rundt de varierte musikktradisjonene i Europa, og for å utvikle årlige program med utveksling og felles prosjekter mellom ulike ressurser innenfor området; musikere og dansere, profesjonelle og amatører, organisasjoner, forskere, musikologer, kringkastere, forleggere, lærere, kunstnere, formidlere og ansatte innen kulturelle institusjoner.

Oversatt av Anne Hytta. Denne artikkelen bringes videre med velvillig tillatelse fra Norsk Folkemusikk- og Danselag.

Publisert:

Del: