Harpisten Ellen Sejersted Bødtker gav før jul ut sin andre CD. Platen har fått navnet “Villveng”, og hovedpersonen selv poserer med store englevinger i duse naturlandskaper på coveret. Her vil man tydelig leke med folks fordommer om harpen som instrument, men samtidig kommer det også myk romantikk og natur ut når du trykker på play. Her er Solveigs sang, improvisasjoner og Lars Lillo-Stenberg som ikkje vil sova burt sumarnatta i skjønn forening, eller kanskje skulle man heller sagt vill blanding? – Jeg hadde lyst til å gå i studio med bare skisser som utgangspunkt, sier Bødtker. – Og så skulle det være norsk musikk.

Ellen Sejersted Bødtker

Av Hild Borchgrevink

Engelen har med seg så forskjellige utøvere som sopran Linda Øvrebø, trompeter Arve Henriksen, før nevnte Lars Lillo-Stenberg, kontrabassist Håkon Thelin og slagverker Hans-Kristian Kjos Sørensen. Selv er hun frilans harpist med jevnlige engasjementer i Filharmonien og Kammerorkesteret. Med andre ord skulle man være garantert vellyd.

Er det noen grunn til at du har valgt ut akkurat disse musikerne?

— Denne gangen ønsket jeg å jobbe genrefritt, sier Ellen Bødtker. – Det er så lett at musikere som jobber i ulike stiler lukker seg inne i hver sin bås. Jeg kjente alle musikerne fra før, men vi hadde aldri spilt sammen før vi dro i studio. Arve og jeg snakket en del om musikken i telefonen på forhånd, vi lagde noen skisser, og Lars Lillo Stenberg har jeg kjent veldig lenge. Det aller meste av platen er blitt til i studio – jeg hadde for eksempel planlagt at Arve skulle være med på tre spor, og så ble det syv!

Ellen Bødtkers første soloplate var en Naxos-utgivelse med fransk harpemusikk. På ”Villveng” har hun selv vært produsent. Det er et helt bevisst valg, sier hun. – Hvis jeg skulle ha gitt den ut på et stort selskap, ville det tatt to år fra den var ferdig innspilt til den kom ut. Store selskaper jobber veldig sakte. Dessuten ville nok musikken også vært mer styrt, både når det gjelder valg av musikere og kunstnerisk uttrykk.

Bødtker mener bransjens behov for å kontrollere artistene er en del av grunnen til at de store plateselskapene sliter økonomisk.

– Det er jo blant annet derfor det går så dårlig, sier hun. – De store kommersielle selskapene fanger ikke opp ideene dine, det er lett å bli fratatt særpreget kunstnerisk. Derfor dukker det opp flere og flere små selskaper, og flere og flere gir ut platene sine på egenhånd. Det er på tide at bransjen ser hvordan den begrenser seg selv på denne måten, sier harpisten.

Hvor kommer tittelen ”villveng” fra?

— Ja, der jeg tok en sjanse, sier Bødtker, – jeg har laget ordet selv. Det har sammenheng med konseptet for platen – med det frie, det improviserte. Veng er rett og slett det nynorske ordet for vinge, og vill har jo med leken å gjøre. Jeg ville gjerne fokusere på instrumentet i en ny sammenheng, og så ville jeg at det skulle være norsk musikk. Harpe er veldig åpent i klangen, jeg synes det harmonerer med en folkelig setting. Folkemusikkuttrykket for eksempel på fiolin synes jeg kan oppleves litt mer bundet. Harpen har så stor klang!

— Men innfallsvinkelen din er jo ikke primært folkemusikalsk. Det er en tydeligere forbindelseslinje til pianoets fortolkning av folkemusikken, til nasjonalromantikken, du har jo med både Grieg og Tveitt?

— Jeg vurderte det frem og tilbake, men jeg bare måtte ha med Grieg, sangene er så utrolig vakre. Jeg har brukt verkene litt fritt, enkelte steder har jeg for eksempel tillatt meg å legge inn en kadens. Materialet er tredelt, du har både tradisjonelle verk, rene improvisasjoner og mine egne komposisjoner.

Akkurat den vekslingen mellom så kjente arrangementer og fri improvisasjon er litt overraskende!

— Jeg ser ikke noen konflikt i forholdet mellom verk og improvisasjoner, sier Ellen Sejersted Bødtker.

– Jeg har vært bevisst på å binde dem sammen, for eksempel gjennom å improvisere videre i samme toneart som verket som kommer før. Jeg er lei av strømlinjeformede utgivelser med samme type musikk på hele platen, jeg håper at jeg klarer å overraske lytteren litt! I Tveitt har vi for eksempel løst opp bassen, og det blir nesten en slags jazzlåt, smiler hun.

Musikerne har foreløpig ikke spilt konserter sammen etter at platen kom ut. Men de har planer for videre samarbeid.

– Det som er bra, er at nye prosjekter fødes av ”Villveng”- samarbeidet, sier Bødtker. – Det er ikke noe konkret ennå, men trioen med Arve Henriksen, Hans-Kristian Kjos Sørensen og meg fungerte veldig bra, vi vil gjerne jobbe videre sammen.

Publisert:

Del: