INTERVJU: I kveld starter Trondheim kammermusikkfestival med festivalaperitiff frå humorduoen Igudesman & Joo. Ut over veka er det klart for ei rekkje arrangement der nytt og ungt står i fokus. Dei to leiarane av festivalen, Sigmund Tvete Vik og Vegar Snøfugl, ser fram til å presentera urframføringar og sjangerkryssande uttrykk, parallelt med klassiske verk av Brahms og Mozart. – Vi er opptatte av kammermusikk av i dag – både av hva som lages nå og hva som appellerer til dagens publikum, seier Tvete Vik til Ballade.

Trondheim kammermusikk08 Tvete Vik/Snøfugl

Av Ida Habbestad

”Musikk er energi – energi i konstant bevegelse” skriv festivalarrangørane i si velkomsthelsing til årets festival.

Vidare skildrar dei energiske rørsler i musikk: ”fra spenning til avslapning, fra sterkt til svakt, fra raskt til sakte, fra lyst til mørkt”.

— Musikk er helt enkelt utrolig dynamisk; den er både høyspent og lavspent. Det er vel dette vi ønsker å få fram gjennom årets festival, seier Sigmund Tvete Vik til Ballade.

— Vi ønsker også å fokusere på energien som kan ligge i en live konsert. Optimalt blir mye energi overført mellom musikerne på scenen til publikum, seier kompanjong Vegar Snøfugl.

Ein festival for hausten

Dei to er høvevis kunstnarleg og dagleg leiar for festivalen som lukkast i ei målsetjing få andre kammermusikkfestivaler kan skilta med; ei oppslutning frå studentar og unge på 40-50 %. Dette er eit mål òg for festivalen i 2008, og Ballade lurer på korleis dei kan oppnå slike resultat?

— Å være attraktiv for unge har vært et satsningsområde helt fra starten, svarer Tvete Vik.

— Vi mener at det må satses på kammermusikk for at uttrykket ikke skal dø ut. Til det har vi brukt flere virkemidler, blant annet tidfestingen. Trondheim er en studentby, og det var slik sett et helt bevisst trekk å legge festivalen til september, når folk er tilbake fra ferie. Det har etter hvert blitt nok av sommerfestivaler i Norge, meiner han.

— Så er det selvfølgelig viktig at programmet er spennende, at det inneholder et visst innslag av nyskapning, seier Snøfugl.

Heilskap og nyskaping

’Eit spanande program’ kan imidlertid vera så mangt. Kva meiner arrangørane bak kammermusikkfestivalen skal til for å gjera programmet attraktivt?

— Vi er opptatte av kammermusikk av i dag – både av hva som lages nå og hva som appellerer til dagens publikum. Siden starten i 1996 har vi jobbet med kammermusikk i de fleste sjangre, og var tidlig ute med sjangerkryssing. I dag har det begrepet nesten blitt en klisjé, seier Tvete Vik.

— Derfor er ikke sjangerkryssing i seg selv nok i dag. Vi prøver å finne andre spennende kombinasjoner, blant annet ser vi i år på forholdet mellom lys og lyd. Så har vi invitert festivalkomponister til festivalen hvert år, og opplever at deres uttrykk ikke virker frastøtende på publikum, seier han.

Ein nøkkel trur dei ligg i måten dei programmerer. Same kva sjangre og komponistar som er inkludert gjennom veka, er den overordna heilskapen det viktige, meiner leiarane.

— Det har vært viktig å tenke en sammenheng; ikke bare ved enkeltkonserter men for programmet som helhet. Der spiller faktisk valget av festivalkomponister en nokså stor rolle, seier Snøfugl, og forklarer:

— Vi vil jo gjerne ha med fotfestet for kammermusikken – klassikerne av komponister som Beethoven og Mozart. Så har vi forsøkt å velge ny musikk som vi føler har et kvalitetsstempel. Ofte er komponistene inspirerte av forskjellige retninger; av bestemte komponister kanskje. Vi forsøker å lese oss opp på dem og ta hensyn til dette når vi syr sammen programmet. Det hender også at festivalkomponistene foreslår konkrete verk, seier han.

Bevegelig lys

— Et annet viktig element for å trekke yngre publikum er det visuelle, seier Tvete Vik, og held fram samarbeidet – også det frå oppstarten – med designar Thomas Juul som konstruktivt.

— Men vi ønsker jo ikke bare en synliggjøring gjennom brosjyrer og en fin plakat. Det er viktig at det visuelle passer med vår filosofi, og at vi kan få det visuelle inn sammen med det musikalske på scenen, seier Snøfugl.

Difor har dei i år gjort ein ny vri, med eit arrangement som fokuserer like mykje på lys som på lyd. ”Lyd og lysfest” i Dokkparken med musikk av DJ Aleksander Rishaug, video av Pekka Stokke, tekstar av Marte Huke samt Ole Hamre sin folkofon på storskjerm, har utspring i møtet mellom visuell og musikalsk utfalding.

— Thomas Juul, som ikke egentlig har et forhold til klassisk musikk, fikk assosiasjoner til det bevegelige lyset da han hørte musikk av Rolf Wallin. Det ble utgangspunktet for arrangementet hvor undertittelen er ”Se lyd, hør lys”. Det er ikke noe lysshow, men en installasjon hvor folk kan gå midt i lyset og lytte, seier Tvete Vik.

Luksusproblem

Energifokuset heng altså saman med valet av Rolf Wallin som festivalkomponist. I omtaler av Wallin sine verk – eller i hans verktitlar generelt – finst gjerne fokus på energi, og i festivalprogrammet understrekar leiarane tilhøvet. ”Rolf Wallin utstråler mye energi, både som person og gjennom musikken sin”, står å lesa.

På lista over festivalkomponistar som har besøkt Trondheim dei siste åra, står verdsnamn som James MacMillan, Luciano Berio, Steve Reich, Sofia Gubaidulina, Thomas Ades, Magnus Lindberg og George Crumb. Lista er imponerande, og Tvete Vik og Snøfugl meiner Wallin finn naturleg plass her. Dessutan er dei glade for å henta fram ein norsk festivalkomponist, som der ikkje har vore altfor mange av.

— Det er alltid et luksusproblem å velge komponister; det finnes mange gode å velge mellom. Wallin har gjort stor internasjonale suksess de siste årene, og var et naturlig valg i år, seier Tvete Vik.

Valet har òg samanheng med Ny Musikk sitt 70 års-jubileum. For å markera høvet har dei òg fylt ein heil festivaldag med norsk musikk. Her vert det urframføringar av komponistar som Lene Grenager, Bjørn Thomas Melhus, Erik Hegdal, Jan Berentsen og andre.

Trist med negativt fokus

Midt i gleda over den komande veka, er dei imidlertid prega av nyhendet om Olavsfestdagene sitt millionunderskot som har prega avvissidene dei siste vekene.

— Jeg må innrømme at jeg satte meg ned noen ekstra timer med budsjettet i år, seier Snøfugl, som medgjer at festivalbudsjettet ikkje kan planleggjast til fulle.

— Usikre momenter er det jo alltid. Billettinntekter kan man jo ikke forutsi helt – men forøvrig vet man jo stort sett hvor inntektene ligger. På samme måte med utgiftene. Det kommer ofte noe uforutsett, men jeg mener at vi har god kontroll, seier han.

— Den kanskje største utfordringen tilknyttet dette er at lokalpressen for tiden er mer interesserte i Olavsfestdagene enn i oss, seier Vik.

— Det er påtakelig, og det er synd at det blir et så negativt fokus på festivaler generelt av dette. Samtidig belyser det jo at det er et problem for oss som arrangerer; at man hele tiden arbeider med budsjetter som balanser på eggen. Jeg håper at situasjonen løser seg for Olavsfestdagene, seier Vik.

Vil ikkje konkurrera med seg sjølv

Det er uansett enklare å halda styr på økonomien i ein mindre omfangsrik festival. Trondheim kammermusikkfestival er heilt medvite halde i tømmene tidleg i festivalveka, med ein konsert mandag, og to konsertar pr dag tirsdag og onsdag. Først frå torsdag brakar det laus med ei rekkje arrangement.

— Vi holder til i en mellomstor by som er liten i europeisk sammenheng. Man trenger jo ikke konkurrere med seg selv, seier Snøfugl om dette.

Så det er ikkje viktig at eit mål i seg at Trondheim Kammermusikkfestival vert så stor som råd?

— I seg selv er det ikke noe poeng å være stor. Det er kvaliteten som teller, svarer Snøfugl.

Trondheim Kammermusikkfestival finn stad 22.-28. september
Det fullstendige festivalprogrammet finn du her.

Publisert:

Del: