av:

Publisert:

Del:

INNLEGG: Music Export Norway har lykkes i å bli en autoritet som taler på vegne av mange, men handler på vegne av de få, skriver Per Erik Kise Larsen.

I et intervju med Ballade innrømmer Larry Bringsjord at tre av de fem medeierne i MEN (Music Export Norway) ikke har vært med i prosessen som i detalj beskriver hvordan MEN skal bli hovedaktør for norsk musikkeksport og bør organiseres i fremtiden. Rapporten preges etter min mening i tillegg av en misstillit til dagens administrative ledelse.

På meg virker det som om rapporten egentlig prøver å bortforklare at MEN fungerer dårlig i dag og ikke blir ledet på den måten FONO og IFPI ønsker.

Løsningen er ikke å rydde opp i egne rekker, men å få mer penger fra KKD til å skape et nytt MEN. At de to aktørene FONO og IFPI velger å holde unna majoritetsandelen av eierne kan jo bare tyde på at det her er stor uenighet om veivalgene videre.

Enda mer underlig stiller rapporten seg i både sin bestilling og sitt innhold når kulturdepartementet, så langt jeg har fått informasjon om, kort tid i forveien bestilte og mottok en rapport fra MEN om den videre satsing.

Har både departementet og de signerende styremedlemmer selv glemt denne?

Det er vanskelig å tolke det som nå er kommet frem som noe annet enn tillitskrise i organisasjonen MEN. Det Bringsjord kaller et godt partsinnlegg, hører vel heller hjemme rundt styrebordet i MEN og ikke i form av en rapport sendt til regjeringsbygget.

At et partsinnlegg så utløser 3 millioner i statsstøtte fordi den egentlig havnet på feil bord, skjønner jeg får FONO og IFPI til å smile, men bør den få de andre i organisasjonen til å holde kjeft og bare være glad til?

Denne saken handler både om MEN sitt indre liv, hva slags rolle MEN skal ha i forhold til norsk musikkeksport generelt i fremtiden, og ikke minst hvem som skal styre og hva det skal styres etter.

Saken synliggjør en mangel på felles tenkning i form av overordnede målsettinger og strategier for å nå bedre ut internasjonalt for et bredt sammensatt norsk musikkliv. Den synliggjør organisasjonen MEN som et utilstrekkelig organ til å fronte og fremme en slik satsing, og den synliggjør en manglende oversikt, forståelse og samlende tanke fra departementets side når pengene sitter så løst i forhold til hva dette ”partsinnlegget” egentlig inneholder.

MEN har som formål ”å være et service- og kompetansesenter for eksportører av norske musikkprodukter, og på den måten styrke norsk musikk internasjonalt”. Videre er MEN sin viktigste oppgave ” å være en tilretteleggende plattform for norske eksportører av musikk innen alle genre”.

Dette er veldig bra, men problemet er at enhver videre beskrivelse av strategier og verktøy kun er innrettet mot et mindre segment av norsk musikkeksport.

MEN påtar seg en stor oppgave for hele musikklivet i sine målsettinger, og opererer med dette som mandat og status overfor offentlige organer som Innovasjon Norge, Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet.

De har dermed lykkes i å bli en autoritet som taler på vegne av mange, men handler på vegne av de få.

Det er dette det nå blir statlige kroner av til messer og lanseringer for eierne. Blant disse Warner og EMI som hadde en omsetning på henholdsvis ca 190 millioner og 96 millioner kroner i 2007, begge med et overskudd på rundt fem millioner.

Det er på tide å få avslørt denne dobbeltrollen, kappet hodet av trollet og heller be Askeladdene om hjelp.

Per Erik Kise Larsen er direktør for Det Norske Kammerorkester.

Last ned “Ekspander eller dø her”.