I 1926 oppførte Emanuel Vigeland et museum for maleriene sine. Senere bestemte han seg for at dette spesielle bygget også skulle bli hans gravkammer. Alle vinduene ble murt igjen, og Vigelands aske hviler i en urne over døren. Kunstnerens store freske “Vita”, som i tidvis groteske scener beskriver menneskets liv fra unnfangelse til død, er så vidt synlig i det dunkle lyset. I tillegg til en merkverdig stemning har rommet også en helt spesiell akustikk med ekstremt lang etterklang. – Jeg har drømt om å synge i dette rommet i flere år, sier kvederen Unni Løvlid til Ballade. Nå blir det virkelighet. 1. og 2. oktober kan man høre Løvlid tolke religiøse folketoner i dette særegne rommet.

Unni Løvlid 2 2004 profil, foto: Trygve Schönfelder

Av Hild Borchgrevink

— Jeg har valgt musikk som krever lange tidsspenn, sier Unni Løvlid. – Jeg har forsøkt å finne folketoner med veldig utbygget ornamentikk og skeive tonaliteter. Denne musikken tåler å bli strukket ut, den trenger rom og stillhet rundt seg.

Unni Løvlid er fra Hornindal i Sogn og Fjordane. Hun gikk i lære hos flere kilder i Hornindal, blant andre Marta Seljeset Frøland. Hun er også A-klassing i folkemusikk etter landskappleikens klassifiseringssystem. Dette la grunnlaget for studier ved Norges Musikkhøgskole, som ble avsluttet med hovedfagsoppgaven “Ein song etter…”.

Men genrepolitiet, hvis de finnes, har noen høner å plukke med Unni Løvlid. En av eksamenskonsertene hennes ved musikkhøgskolen var en fremføring av Arnold Schönbergs klassiske verk ”Pierrot Lunaire” fra 1912, med skolens samtidsensemble som backingband. I fjor var hun med på å urframføre komponist Maja Ratkjes forestilling ”No Title Performance and Sparkling Water” under Ultimafestivalen. Og på Ballades arrangement på Mono tidligere i år stilte Løvlid i støy-versjon sammen med hornist og Fe-mailmedlem Hild Sofie Tafjord.

Likevel har de våget å slippe henne til som lærer både ved Ole Bull Akademiet og Norges Musikkhøgskole.

Samtidig holder hun folkemusikken varm i de to trioene Rusk og Fjøgl. I Rusk har hun med seg akkordeonist Frode Haltli og felespiller Vegar Vårdal, mens Fjøgl etter eget utsagn er to feler og en diva, hvor Unni er divaen og felene trakteres av Liv Merete Kroken og Sigrid Moldestad. Fjøgls første folkemusikkabaret som nettopp het ”To feler og en diva”, hentet frem superlativene hos mange anmeldere i 2001 og har fått flere oppfølgere senere. Årets versjon het ”Fjøgl til sjøss”.

” Kveding som den Unni Løvlid presenterer, er sjelden vare. Hun maner frem et spekter av stemninger med sin elastiske stemme, fra det nesten lydløse til utløsende skrik, fra det hulder-trolske til sus av vind i skog, fra det kokette og budeie-lokkende til en overveldende Elvis-variant av “In the Ghetto” om en liten Myllargut på vegen med feleskrin – alt med frydefullt rosemalte småspark til det kraftnorske. […] Røttene til de to felespillerne og stevdivaen er solid festet i Nordfjords rike folkemusikkjord, de er skolerte på høyt nivå, så høyt at de kan tillate seg å drive litt gjøn med alt de så pietetsfullt har tilegnet seg av kunnskap. Det fratar ikke musikken noe som helst av dens innhold,” skrev Mona Levin etter å ha blitt utsatt for Fjøgls show i Stavern i sommer.

Nå gleder Unni Løvlid seg til å jobbe alene for første gang på lenge.

— Jeg har ikke gjort noe eget siden 1999, da ”So, ro liten tull” kom, sier hun. – Nå vil jeg veldig gjerne i gang igjen.

”So, ro liten tull” er en CD og en bok hvor Unni Løvlid har samlet barnesanger. Hun reiste rundt i hjemfylket sitt, Sogn og Fjordane, og lyttet til de sangene som gamle folk plutselig begynner å synge når de får et lite barn på fanget. Hun forteller at de gamle ofte ikke regner dette for ordentlige sanger. Derfor synger de dem ikke på oppfordring, og derfor har de heller ikke blitt samlet inn tidligere. Men straks et lite barn er tilstede og trenger å bli sunget for, kommer sangene trillende nærmest av seg selv.

Nå skal hun spille inn religiøse folketoner med akustikken i Emanuel Vigelands mausoleum som akkompagnement. Det gjøres opptak av begge konsertene 2. oktober, med publikum tilstede. Fordi mausoleet bare har én utgang, kan bare 20 personer å være inne i rommet samtidig. Derfor vil Løvlid synge fire konserter, en kl. 19 og en kl. 21 hver av kveldene.

— Jeg har valgt folketonene først og fremst på musikalske premisser og tenkt på at de skal passe til rommet, sier Unni Løvlid. – Men mange av dem er fra Sogn og Fjordane, fra tradisjonen etter Ragnar Vigdal.

CDen med folketoner kommer ut i januar. Etter den starter Løvlid arbeidet med en ny innspilling som skal komme til høsten. Og her bør nok genrepolitiet være på vakt igjen. – Den platen er en hemmelighet foreløpig, sier hun. – Den kommer til å gå i en helt annen retning. Den blir utagerende, sår, helt på ytterkantene…

Publisert:

Del: