Er 1980-tallet våre dagers Egypt? I Maia Urstads installasjon “Lydmur”, som vises i Bergen under Borealisfestivalen, utforskes forholdet mellom nær og fjern fortid og mellom teknologi og historie. Lydmuren er satt sammen av store mengder sorte og sølvfargede kassettradioer som spiller bearbeidede opptak fra radio. I utstillingslokalet i Strandgaten møter tilskueren en åtte meter lang vegg formet av lyd og lydkilde på samme tid, en ruin der byggesteinene ikke er antikke steinblokker, men gårsdagens tekniske vidundere.

Lydmur av Maia Urstad (sidestilt)

Maia Urstads “Lydmur” er en del av Borealisfestivalen i Bergen, og vises i Strandgaten 218 i et temporært utstillingslokale på Nordnes. Det blir vernissage lørdag 20. mars klokken 16, og utstillingen er åpen alle dager i perioden 21.- 28. mars, kl 13 – 18.

Ballade bringer her videre Borealisfestivalens egen beskrivelse av prosjektet:

“Akkurat som støyen som omgir oss er murer noe vi alltid er omsluttet av, men sjelden stanser opp for å betrakte. Først når muren blir et historisk monument blir den interessant å se på. I Lydmur er det vår nære fortid som stilles opp foran oss og blir gjenstand for betraktning. Installasjonen skyver den inn i historien og minner oss om det flyktige ved det aller nyeste. Lydene vi hører er brokker av nyhetssendinger, interferens og sus, bakgrunnsstøyen fra eteren som vanligvis forsvinner i samme øyeblikk som den oppstår, men som her fryses og plasseres i forgrunnen. Dermed problematiseres forestillingen om historisk utvikling og grensen mellom nytt og gammelt viskes ut. For er ikke kassettradioen, ett av de mest slående symboler på 80-tallets glorete jappeestetikk og absurde fremskrittsoptimisme, noe av det mest utdaterte vi har i dag? Teknikken er fullt brukbar, men apparatene er likevel henvist til skraphauger og brukthandler, utsatt for en altfor tidlig alderdom. Installasjonen Lydmur studerer forbindelseslinjer, fabulerer rundt sammenstillingen, og stiller bl.a. spørsmålet – hvordan blir ruinene etter oss?

“Lydmur” bygger videre på tidligere arbeid som “Stasjoner”, en lydinstallasjon der visuell inspirasjon er hentet fra den romanske bue, og “Kleopatras Nåler”, et musikkdramatisk verk inspirert av egyptiske byggverk fra faraoisk tid.”

Om Maia Urstad forteller Borealisfestivalen følgende:

“Maia Urstad er lydkunstner og arbeider i krysningsfeltet mellom auditiv og visuell kunst. Hun har i mange år samarbeidet med andre kunstnere om konsertfremføringer og audiovisuelle uttrykk i ulike offentlige rom. Hun er utdannet ved Høyskolen for Kunsthåndtverk og Design, Bergen. Hun har arbeidet i flere år med visuelle uttrykk, og har de siste 15 årene jobbet med lyd i diverse tverrkunstneriske prosjekter, installasjoner, teaterforestillinger, film, performance, etc. De siste års arbeider har i hovedsak dreiet seg om lydinstallasjoner utendørs og innendørs, med CD/kassettradioer som auditivt og visuelt objekt og konstruksjonsmateriale i prosjektene.”

Maia Urstad driver også Maur Prosjekter, som initierer og gjennomfører lydrelaterte, tverrkunstneriske samarbeidsprosjekt. Interesserte kan lese mer om hennes prosjekter på nettstdet www.maia.no.

Utstillingen er støttet av Bergen kommune, Norsk kulturråd og BEK. Hele programmet til Borealisfestivalen, som varer frem til lørdag 27. mars, finner du på denne nettsiden.

Publisert:

Del: