Ved siden av den vanlige platebransjen finnes det en annen platebransje du neppe legger merke til – med mindre du tilhører den delen av befolkningen som sogner til frikirkene eller henger i kristne ungdomsmiljøer. Men det kristne markedet ligger der, og utgjør mellom fem og sju prosent av platemarkedet. I denne dammen er Master Music den største fisken, og Oddvar Hjelvik er menneskefiskeren bak selskapet. – Det er lettere å selge kristne plater enn du tror, sier Master Music-gründeren.

Songs 4 Worship

Du hadde neppe gjettet at det toetasjes næringsbygget inne i skogen på Nesodden rommet et plateselskap. Men det gjør det. Ikke noe lite plateselskap heller, forresten. Master Music har 1000 titler i distribusjon, i tillegg til de artistene selskapet har kontrakt med selv. Bedriften omsetter for 15-16 millioner i året. Halvparten av den 14 mennesker store staben tar seg av billigklassisk-serien Naxos, som Master Music-sjefen Oddvar Hjelvik har skaffet seg agenturet på. Det legger 12 ekstra millioner til årsomsetningen hans.

Oddvar Hjelvik, mannen bak Master Music, er en moldenser med litt avslepen moldenserdialekt og uformelle klær. Han ser like lite plateseskapelig ut som kontorbygget hans, men ble fanget inn av musikken tidlig.

— Jeg var aktiv i et kristent ungdomsmiljø i Molde, som tok i bruk utradisjonelle former for å få utløp for misjonsiveren. Vi satte opp drama, musicals og gatetater. Musikken var selvfølgelig en veldig viktig del av dette, og vi så at musikk er en måte å komme enda lenger ut med budskapet på, sier Hjelvik litt lavmælt.

Etter å ha merket musikkens makt på denne måten fikk Hjelvik kontakt med et par engelske plateselskaper som ville ha agenter i Norge. Året var 1982. Master Music var født, først som en kjøkkenbenksgeskjeft. Siden har selskapet vokst jevnt og trutt.

I den romslige lagerhallen ligger Bob Dylans kristne plater og Elvis’ gospelsamlinger. Ellers er hyllene tettpakket av plater du neppe har hørt om, langt mindre hørt. Det har sine forklaringer.

— Vi blir jo presset litt inn i en ghetto. Spesielt i dag, hvor platebutikkene og platekjedene krever at plater ikke blir stående i hyllene for lenge, går bredden veldig ned i butikkene. Det er VG-lista som teller, og det rammer oss. Unntaket blir Platekompaniet, som er en platepusher og anbefaler ting som ikke nødvendigvis er mainstream. Det skjer med noen kristne utgivelser også, forteller Hjelvik.

Markedsmekanismene kan virke til Master Musics fordel også, mener han:

— Da den amerikanske platebransjen begynte å registrere alle salg av plater fra butikk, fant de ut de at kristen musikk solgte mye mer enn de trodde. Og da de så hvor mye bra omsetningen var, fikk denne musikken en helt annen plass i butikkene, sier Hjelvik, som mener alle platebutikker burde ha en gospelhylle.

Men USA er et mye større land enn Norge. Og det kan virke som om USA er et mye mer kristent land også. Er det ikke rart å begynne å sammenligne de to?

— Per capita er Norge det landet som kjøper mest kristen musikk, kvitterer Hjelvik.

Ikke overraskende er det i bibelbeltet langs Vest- og Sørlandskysten at Master Music selger flesteparten av platene sine. Men platesalget er spredt ut over hele landet – og over flere musikksjangre.

— Norge alltid vært et sterkt gospelland. Men i tillegg til gospel og lovsang selger vi veldig mye innen pop og rock og andre sjangre, sier Hjelvik, som til og med selger kristen death metal.

Platene selges blant annet gjennom et femtitalls butikker, såkalte misjonsbokhandlere, som bare selger kristen musikk (og bøker og filmer og allehånde effekter som hører kristenlivet til). Disse salgspunktene har en kundekrets som oppsøker dem jevnlig. I tillegg har Hjelviks selskap sin egen Master Music Club, der medlemmene får tilsendt en CD i måneden.

Budskapet spres ved å annonsere i kristne musikkblader og aviser. Der kommer også omtalen av seg selv, ved at Master Music har etablerte artister som Jan Groth, gospelkoret Reflex og Mosaic i stallen. Master Music har mange jern i ilden. Men arrangere konserter, det vil ikke Hjelvik lenger.

— Man kan ikke gjøre alt, sukker han.

Samme hvor mye misjonsiver på plate Hjelvik selger, får musikerne hans stort sett bare preket til dem som allerede omvendt. Og det i en tid der du kan høre gospelklassikere som “Amazing grace” på verdslige, millionselgende popplater. Er det noe mulighet for at f.eks. den enorme interessen for soul (som strengt tatt er en verdslig form for gospel) kan føre til en crossover-effekt for det Master Music selger?

— Absolutt, i hvert fall hvis gospel blir skikkelig akseptert i platebutikkene. Men forskjellen mellom Norge og USA er at mens man i Norge er flau over å bli definert som kristen, er dette noe stort og positivt i USA. Derfor gir mange amerikanske artister ut egne jule- og gospelplater. Det er ofte en del av imaget for en amerikansk artist, og i USA har slikt en positiv salgseffekt, sier Hjelvik. Han mener amerikanernes søken etter trygghet i etterkant av 11. september har begunstiget den kristne musikken.

Vi sitter i Hjelviks firehjulstrekker. Han kjører meg tilbake til Nesoddbåten. Det er ikke lett å komme fram her ute. Vi kjører forbi kirken der Hjelvik er aktiv. Vi prater om tro og liv.

— Gud bør være med deg i hele livet, når du er på restaurant eller når du lager musikk, sier han.

Da gjelder vel det også når du selger musikk, tenker jeg for meg selv. Så hvor kristen må man være for å jobbe for Hjelvik?

— Master Music er ikke noe trossamfunn, sier Hjelvik bestemt. Det eneste konfesjonskravet som stilles er at man kjenner varene, så de fleste muslimer og hedninger ville nok ha et handikap hvis de skulle selge Hjelviks varer. Men det er bare å søke.

Dette er den første av i alt fem artikler, der Ballade ser nærmere på den kristne musikkens posisjon på platemarkedet. De neste artiklene i serien vil publiseres onsdag 15. og torsdag 16. mai, og vil bl.a. inneholde et intervju med Vårt Land-journalist Olav Solvang, og en gjennomgang av utvalgte plater fra Master Music.

Publisert:

Del: