“The Adversary” er navnet på Emperor-frontfigur Ihsahns solodebut som gis ut 10 april. Etter overdrevent godt håndverk på Emperors siste plater, stilles det skyhøye forventninger. I tillegg til soloplaten, er Ihsahn også Inferno-aktuell med ellers avviklede Emperor, som skal gjøre en kort serie konserter denne våren og sommeren. Kan det være snakk om en varig gjenforening? Ballade har vært på sniklytting og småprat hos Strype Audio i Oslo.

Ihsahn - The Adversary (2006, Mnemosyne)

Av Knut Steen

Det er åpningssporet ”Invocation” som tordner ut av høyttalerne på Strype Audio i det undertegnede stikker nesen inn. (inntrykkene fra tyvlyttingen finnes nederst i artikkelen)

I døren står en av ekstrem-metallens største begavelser: Ihsahn har vært gitarist, vokalist og låtsmed for svartmetall-avantgardistene Emperor i en årrekke.

Bandets siste plate ”Prometheus – The Dicipline of Fire and Demise”, fikk panegyriske kritikker og lovord fra musikkjennere langt utenfor sjangerpressen. Den platen hadde Ihsahn skrevet helt på egen hånd. Etter Emperors svært overraskende avslutning i 2001, har Ihsahn konsentrert seg om Peccatum, et samarbeidsprosjekt med kona Ihriel.

Med jernhånd
På soloplaten som kommer den 10. april, har Ihsahn tatt total kontroll. Nå holdt det tydeligvis ikke å skrive alt materialet selv:

— Jeg har spilt inn alle instrumentene, bortsett fra trommene. De har jeg bare programmert, det er Asgeir Mickelson (Borknagar, Spiral Architect) som har spilt dem inn. Det er en gjestevokalist også – Garm fra Ulver – ellers har jeg gjort all vokalen selv også. Det var meningen at Rob Halford også skulle synge litt, men etter at han begynte å turnere med Judas Priest igjen, ble han litt vanskelig å få tak i, forteller Ihsahn.

Etter noen år med full fokus på det mer eksperimentelle Peccatum, har nok mange lurt på hvor ”The Adversary” kom til å plassere seg sjangermessig. Emperor-fans kan nå puste lettet ut – dette er definitivt et metall-album av den mørkere sorten.

Musikalsk synopsis
Musikalsk er denne platen et resultat av min hardrock-karriere, den representerer flere epoker, men samtidig også det jeg er som musiker i dag. Selv om dette er en metall-plate, rommer den også inntrykk fra andre ting jeg har hørt.

Men du har klart å unngå å sprike i alle retninger?

— Jeg synes det selv. Det var viktig for meg at uttrykket skulle bli rent. For å unngå å blande inn for mye, har jeg vært nødt til å legge begrensninger på meg selv. Det første jeg tenkte, var: ”Det blir ikke hardrock av soft-synth”. Derfra landet jeg på at plata skulle skrives på to gitarspor, trommer, piano. Da ble det mye lettere å fokusere på å være kreativ. Etter det har i grunn låtene kommet jevnt, platen har blir skrevet og spilt inn i løpet av et år. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle plassere låtene på CDen, men etter en del omstokkinger endte de i den rekkefølgen de ble skrevet.

Beelsebub, brød og sirkus
Tekstene i Peccatums siste utgivelse, The Moribound People EP, har nokså klare tekstlige budskap i retning av individualisme, forakt for likegyldighet osv. Tittelen ”The Adversary” peker mot mye av det samme?

— Tekstene bærer helt klart en fakkel for den ensomme, som våger å gå sin egen vei. Den som tør å være kontroversiell, forteller Ihsahn.

Men hva er egentlig kontroversielt i dag – hva er det ”The Adversary” vil til livs?

— Alt skal være så politisk korrekt, flokkmenneskene vil flyte i midten, samtidig som de er de første til å hugge ned alt som er annerledes. Men de fleste melder seg ut fra å mene noe selvtenkt i det hele tatt.

— Som jeg nevnte i teksten til tredjesporet ”Citizen”: De som skriver minnetavler og holder lange taler på kunstneres graver, var ofte de som behandlet dem styggest i deres samtid. Nå om dagen feirer man Ibsen, uten å nevne at mannen ble så hundset at han ofte følte seg landsforvist – fordi han våget å gå sin egen vei. Nå får han selvfølgelig ros for det, men den gang var det ikke uvanlig å sette opp små skilt på inngangsdørene: ”Her diskuteres ikke Et Dukkehjem”. Jeg mener det er viktig å holde på opposisjonstanken, sier Ihsahn.

“…nå lager han metall igjen!”
Dere valgte å ta livet av Emperor på mens det var på topp, så fant du på ”noe helt annet” med Peccatum. Nå skal du gjøre metall igjen – føler du presset om å lage en fantastisk skive for å følge opp gammelt arbeid?

— Det er klart jeg føler et visst press, men jeg har vært alt fra løpegutt til produsent på denne plata, helt frem til miks. Jeg vil gjerne vise at jeg har lært noe, da må jeg også stille krav til meg selv. Slik jeg ser det, er jeg fremdeles i begynnelsen av mitt musikalske virke.

Aner jeg ydmyke toner?

— Tja. For min del handler det like mye om å ikke sovne, legge lista høyt som kunstner selv om andre kanskje mener at jeg kan ta det med ro. Mange setter fremdeles arbeidet jeg gjorde som 16-17-åring høyest, men det hadde jo vært litt trist om jeg skulle gå rundt å føle at alt etter ”In The Nightside Eclipse” hadde vært en nedtur. Jeg kommer til å strekke meg mot perfeksjon hver gang – det er et punkt i det fjerne som forhåpentlig alltid vil være der.

Mammon vekker Lazarus?
I sommer skal Emperor skal spille på den tyske gigantfestivalen Wacken – og på Infernofestivalen i Oslo den 14. april. Hvorfor er det oppløste Emperor plutselig på beina igjen?

— Vi fikk veldig mange gode tilbud – å stå øverst på plakaten på en festival som trekker 40-50.000 mennesker til hovedscenen, er ikke hverdagskost. Vi fikk aldri gjort noen turné etter den siste plata – nå kan vi få de rammene vi ønsker rundt konsertene, vi får det rett og slett som vi vil.

Kan det hende at mye vil ha mer – er det noen som helst sjanse for at Emperor gjenoppstår?

— Nei, absolutt ikke. Vi er veldig opptatte på hver vår kant, og befinner oss egentlig på veldig forskjellige steder musikalsk. Jeg har mitt, mens Samoth og Trym er opptatte med så forskjellige greier som Scum og Zyklon. Emperor har fått tilbud om 28 store, godt betalte jobber siden vi avsluttet i 2001. Etter at vi sa ja til å gjøre Wacken 5. august, har det haglet inn med flere tilbud. Men vi planlegger å gjøre dette til en svært eksklusiv serie med enkelt-konserter – fordi vi kan.

For mer informasjon om Infernofestivalen, se lenkene nedenfor. Mer om Emperor finner du her, mens Ihsahns hjemmesider lanseres mandag 13 mars. Tidligere Ballade-intervjuer med Peccatum og Ihriels soloprosjekt Star Of Ash, finner du også i lenkene lenger nede på siden.

__________________________________________________________________________________________________

Undertegnede fikk høre noen av sporene mens de ble mastretdet som kom ut av høyttalerne var enda bedre enn jeg hadde håpet på:

”The Adversary” later rett og slett til å være et meget imponerende stykke arbeid. I tillegg til å vise hvilken utsøkt multi-instrumentalist Ihsahn kan være, er dette en storslagen, kalkulert oppvisning i metall-skrivekunst. Bevegelsene og oppbyggingen er bunnsolid, dette er flinkis-musikk uten den pinlige navlebeskuelsen som ofte følger med. Den svært særegne vokalen ligger langt fremme i lydbildet, hvesende og kald uten å bli grumsete eller utydelig. Rent, hardt, vakkert og aggressivt – men så langt unna Darkthrone-skittent man kan komme. Tilhengere av Emperors senere arbeider har virkelig noe å glede seg til.

Tracklistingen til “The Adversary” er som følger:

1. Invocation
2. Called By Fire
3. Citizen
4. Homecoming
5. Astera Ton Proinon
6. Panem Et Circences
7. And He Shall Walk In Empty Places
8. Will You Love Me Now?
9. The Pain Is Still Mine

Publisert:

Del: