INTERVJU: Ballades redaktør gjennom 7 år, Arvid Skancke-Knutsen, trekker seg denne sommeren fra sin stilling. I dette intervjuet med Ballade oppsummerer Skancke-Knutsen noe av sitt arbeid, og trekker tråder fremover. – Jeg vil først og fremst rette en stor takk til alle leserne som har fulgt oss disse årene, understreker han. Avgangen er ikke dramatisk, i følge Skancke-Knutsen, som ser beslutningen mer som et naturlig veiskille i sin karriere.

Arvid Skancke-Knutsen 2005 (Foto: Agnete Brun)

Av Bjørn Hammershaug

Arvid Skancke-Knutsen har vært redaktør i Musikkinformasjonssenterets (MIC) nettavis Ballade.no siden starten i september 2000, en stilling han har hatt frem til nå. I 2006 gikk han dessuten i en halvårsperiode inn som prosjektkoordinator for medieselskapet MIC Media, som ble startet på initiativ fra MIC. Nå trekker han seg fra sin stilling i Musikkinformasjonssenteret.

— Jeg er veldig stolt over det vi har fått til i løpet av disse årene, særlig med å sette kunstmusikk og smalere uttrykk på agendaen, og vist at kritisk bransjejournalistikk er noe flere enn de store avisene som kan få til. Vi har nok vist at det er mulig å utgjøre en forskjell, sier Arvid Skancke-Knutsen i dette ”avskjedsintervjuet” med Ballade.

Avgangen er ikke dramatisk i følge Skancke-Knutsen, som ser beslutningen mer som et naturlig veiskille i sin karriere.

— Det føles naturlig å trekke seg nå. Ballade er oppe og går på en veldig dugelig måte, samtidig er MIC Media også kommet seg på beina på en meget fin måte. Vi kan se tilbake på 7 år med svært gode resultater, med doblet vekst hvert eneste år, og med fokus på mye bra norsk musikk. Da er det greit å si at det nå er på tide å gjøre noe annet.

Hvordan ser du tilbake på det Ballade som du har formet, i forhold til det som var intensjonen for 7 år siden?

— Jeg er veldig fornøyd med det fokuset vi har klart å ha, og den standarden vi tidvis har klart å sette for hvordan musikkjournalistikk på nettet kan være, sier Skancke-Knutsen.

— Ballade ble skapt i stor nærhet med informasjonssjef Aslak Oppebøen, som er ansvarlig for senterets nettsider, og som har stått for mye av de tekniske løsningene. Når det gjelder innholdet så jeg tror jeg Ballades suksess ble en overraskelse for de fleste. Opprinnelig var jobben med Ballade bare tenkt som en halv stilling, men da vi så de første lesertallene forstod vi at dette var liv laget. Mye av styrken til Ballade har vært at vi har jobbet som en “privat” nettside, samtidig som vi har hatt hele apparatet til MIC i ryggen. Med Ballade åpnet vi også for å skrive om populærmusikk, og å stille oss kritiske til ting i bransjen, så vi var nok med på å gjøre MIC mer kjent blant folk flest.

Hvor har du hatt hovedfokus i din stilling som redaktør av Ballade?

— Fokuset ligger i fullmakten fra MIC, i den betydning at vi skal presentere hele bredden av norsk musikk. Jeg tror vi har klart å gjøre dette med både lidenskap og temperatur, og vi er kanskje et av de beste eksempelene i Norge på at det går an å sidestille alle genre. Det har vært like naturlig for oss å skrive om folkemusikk og korps, som black metal og hip-hop. Vi har også sett verdien av stoff som blir regnet som for smalt av de store tabloidavisene og media ellers, og har fått store lesergrupper som ellers ikke har noe sted å gå til. Vi ser særlig innenfor kunstmusikken at det ikke er lett å slippe til i media, og Ballade representerer nok en viktig frisone for disse utøverne. Vi kan selvsagt ikke dra dette lasset alene, men vi har vært med på å vise at dette stoffet ikke nødvendigvis er smalt – hvis det presenteres på rett måte.

Hvordan vurderer du tilstanden i norsk musikkliv i din redaktørperiode?

— Det kommer flere plater enn noen gang, antall festivaler har eksplodert, men det sentrale problemet for norsk musikkliv er og blir det samme: At man konkurrerer om relativt små midler, og at man må kjempe med andre om de midlene som finnes. Det er gjerne slik at kulturen kommer sist, som en slags pynt, når pengene skal fordeles. Norge i dag er i en særstilling med at vi har et godt utbygd støtteapparat som finansierer mye kultur, men problemet er at spranget til å kunne leve av det blir litt for stort. Ellers ser jeg at de fleste parametrene er de samme på disse årene. Vi ser at den kommersielle pressen blir enda mer kommersiell, der alle jakter på de samme 40 % av leserne, samtidig som det er et yrende og kreativt kulturliv som man kan speile.

Er det noen saker på Ballade som du husker spesielt godt?

— Jeg husker veldig godt at vi jobbet mye i forkant av lanseringen til Ballade. Jeg var inspirert av noe redaktør Gerd Johansen i Nye Takter en gang skrev om at de skulle være en ”veggavis for musikkinteresserte”. Det ønsket vi med Ballade også, så vi var raske med å åpne våre spalter for leserbrev og debattinnlegg. Vi kunne nok lagt oss på en mer forsiktig linje, og gikk kanskje over streken av og til, men alt i alt ser jeg på det meste av det vi har gjort i disse sju årene med hevet hode. Noe av det jeg er mest stolt av som Balladeredaktør er at vi spilte en rolle i å redde Forsvarsmusikken fra nedleggelse i en omleggingsperiode. Og som det ble sagt i den sammenhengen: ”Et land uten kultur, det er ikke stort å forsvare”. Det var også veldig morsomt å være redaktør under debatten om serien Norsk Rocks Historie.

Du har bred erfaring fra trykte publikasjoner som Rock Furore, Puls og Nye Takter. Hvordan ser du på det å drive nettavis i forhold?

— Problemet med å drive på nett er at det er et bunnløst sluk. Det er som å være fyrbøter i helvete uten særlig utsikt til å kunne legge ned spaden. Et annet problem med nettjournalistikk er at alle saker på en måte blir like viktige, man blir hele tiden presset under kravet om nye artikler. Men jeg har opplevd å kunne skrive saker som har hatt gjennomslag i media, og til en viss grad vært med på å sette agenda – og det har vært veldig tilfredsstillende. Det har vært en del kontroverser, men det synes jeg en nettavis bør ha – ellers kan man utelukkende legge ut pressemeldinger. Man må tørre å utfordre og ta opp kontroversielle temaer, men også huske at det bak oppslagene finnes enkeltpersoner som man kan såre.

Du har uttalt at Ballade skulle være ”alles hjelper, ingens tjener”. Hva legger du i det?

— Vi tok som ambisjon å se på norsk musikkliv som en helhet, der ingenting i utgangspunktet skulle være finere eller mer verdifullt enn noe annet, samtidig som vi skulle korrigere for at enkelte ting har større kvaliteter enn andre. Det er fremdeles de gamle skillelinjene og frontene som det alltid har vært; finkultur vs. populærkultur. Det har i grunnen endret seg lite de siste 50-60 årene. Jeg tror Ballade har sluppet til begge sider, men det er klart at vi har tillatt en del personlige preferanser, f.eks at jeg liker en del eksperimentell musikk. Vi har alltid sagt at hvis alle andre skriver om Idol, så trenger ikke vi gjøre det. Så får det heller være at noen synes det snobbete. Generelt vil jeg si at norsk presse jager for mye i flokk, og ikke er flinke nok til å se det mangfoldet som er der ute.

Hvis du titter litt inn i spåkulen for norsk musikkliv – hva ser du?

— Jeg har vært med å bygge opp medieselskapet MIC Media, noe som jeg tror vil bli et positivt bidrag til det norske medie- og kulturlivet. Kultur er næring, og kultur må være næring på egne premisser, og jeg tror næringslivet har potensial til å hente mye ut på fornuftig bruk av kunstneriske krefter. MIC Media jobber litt i skjæringsfeltet mellom børs og katedral, og det har vært veldig spennende å få et innblikk i dette feltet. Selv om skottene kanskje ikke er like vanntette som før, så finnes det mye spennende kunstneriske prosjekter og utøvere der ute som ikke næringslivet kjenner godt nok til.

— De største stridsspørsmålene fremover vil nok ganske sikkert dreie seg om rettigheter og hvordan artister og opphavsmenn får betalt. Jeg tror de i større grad må kompenseres for det tapet de lider når alt kan lastes ned gratis. Samtidig er det viktig at nettet verken blir sensurert eller overkommersialisert, men fortsetter å være et stort demokratisk kaos. Det finnes de som vil reversere utviklingen, og det synes jeg er en ganske trist tankegang. Man kan spå at alt går ad undas, men mennesket har en forunderlig evne til å komme opp med nye løsninger, en x-faktor som vil drive ting videre – og slik er det også innenfor musikklivet. Bortfallet av LOK-støtten (støtten til lokale konsertarrangører) er likevel et eksempel på en uheldig utvikling, en tendens til å politisere kulturlivet og gi politikere mer makt enn de kanskje egentlig evner å forvalte. Jeg har i så måte veldig respekt for Kulturrådet og den ekspertisen de sitter på.

Hvor finnes de mest spennende uttrykkene i norsk musikk i dag?

— I løpet av de årene jeg har vært redaktør for Ballade, så har det vært innenfor støy- og impro-scenen. Der har jeg på mange måter hatt mitt musikalske hjerte, og jeg er full av beundring for artister som både kan være seriøse komponister og performance-kunstnere, denne sammensmeltingen av kunstarter hvor skillelinjene faller litt bort. Det har jeg veldig sansen for. Til en viss grad er Ballade samme type bastardprodukt – i positiv forstand.

Hvordan har du utviklet kunnskapen om kunstmusikken i løpet av din redaktørtid?

— Jeg har en veldig respekt for kunstmusikklivet, og den seriøse diskursen som mange av disse komponistene er delaktig i. Jeg har lært masse om dette miljøet i årene jeg har jobbet hos MIC. Jeg har ikke vært på noen arbeidsplass der jeg har lært så mye om strukturer og mangfoldet i norsk musikk. Det jeg kan om norsk jazz og kunstmusikk skyldes denne tiden. Det har vært en veldig øyeåpner for meg, og jeg skulle ønske flere mennesker hadde hatt anledning til å møte denne musikken på samme måte. Det er et veldig privilegium å oppdage kvalitetene ved å se bredden som finnes. Noe av det fine med å komme til MIC var å komme til en arbeidsplass med stor kontinuitet i arbeidsstokken. Jeg vil da særlig trekke frem seniorkonsulent Hilde Holbæk-Hanssen, som sitter på en kompetanse og innsikt som nesten er uten sidestykke i norsk musikkliv.

Hva er planene fremover?

— Akkurat nå tar jeg sommerferie vel vitende om at Ballade er i trygge hender, at den redaksjonelle linjen i store trekk vil føres videre og med visshet om at Ballade med relativt knappe ressurser har blitt en av de mest leste nettstedene i Norge. At Ballade er blant de 100 mest populære nettstedene i Norge, ut fra en såpass smal agenda og ståsted, er noe jeg er veldig fornøyd med å ha fått til – naturligvis i samarbeid med mange andre. Jeg har jobbet som musikkjournalist siden jeg var 14-15 år, og ser ingen stor grunn til å endre på det. Jeg ønsker fremdeles å kommunisere musikk – men kanskje ut fra en litt annen plattform enn i dag.

— I fortsettelsen av dette håper jeg også på mer tid til egne ting. I høst kommer en ny plate med bandet mitt, White Lord Jesus, et av landets pionerband innen mørk rock, som jeg har sammen med filmregissør Thomas Robsahm. Vi tok opp tråden der vi la den for 20 år siden, har spilt inn nytt album med gjester som Arve Henriksen, Martin Horntveth, Maja Ratkje, Haddy og Nils Økland.

— Jeg føler at vi i White Lord Jesus har klart å beholde vår sjel, samtidig som vi har utviklet oss. Hvis noen vil synes det samme om Ballade, så vil jeg være takknemmelig for det, avslutter avtroppende redaktør Arvid Skancke-Knutsen i Ballade – til Ballade.

CV for Arvid Skancke-Knutsen – hovedtrekk

2000 – 2007: Redaktør for www.Ballade.no.
1996 – 1999: Redaktør for Planetarium C
1991- 1994: Co-redaktør for Rock Furore
1986 – 1991: Skribent og redaksjonssekretær i Musikkavisen Puls
1987- 1988: Redaksjonssekretær i Gateavisa (siviltjeneste)
1984 – 1986: Redaksjonssekretær i Kulturmagasinet Sogar
1979 – 1983: Skribent i Nye Takter

Arvid Skancke-Knutsen har ellers hatt større og mindre oppdrag i blant annet FaroJournalen, by:Larm-avisa, Quartfestivalen, Ny Tid, Aftenposten, Dagsavisen, Natt & Dag, Vagant, Mute, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk Rockforbund, Radio Nova, Sony Music, Ultima, MIC, Konsertforeningen Blå, Music Export Norway, Utenriksdepartementet og mye mer.

Han har i over 20 år også vært engasjert i oversettelser og forlagskonsulent og konsulentvirksomhet, gitt ut skjønnlitterære tekster og ikke minst medvirket på plateutgivelser med bl.a. White Lord Jesus, Dynamo Forte, Ba-Iss, Sabella Walk, Oral Constitution og Black Debbath.

Carl Kristian Johansen er nå konstituert redaktør i Ballade.

Publisert:

Del: