20 årsjubilanten Oslo Griegfestival vil ikke være noen syklubb for halvgamle damer som vil høre lyriske stykker av Grieg, sier daglig leder Einar Steen-Nøkleberg.

Dora Schwarzberg, Einar Steen-Nøkleber og Marthe Argerich under, © Oslo Griegfestival

Oslo Griegfestival fyller 20 år i år. Festivalen ble startet samme år som Edvard Grieg ville ha fylt 150 år. Bak festivalen står Oslo Griegselskap, som ble opprettet samtidig.

– Jeg ble formann i selskapet, og leder for festivalen. Kanskje fordi jeg fortsatt var ung og lovende. Min forutsetning for å ta på meg vervet var at hverken selskapet eller festivalen skulle bli noen syklubb for halvgamle damer som ville høre lyriske stykker av Grieg, sier daglig leder Einar Steen-Nøkleberg (73).

Han har sittet i rollen som festivalsjef siden. Målet for ham og selskapet har vært å lage hva han kaller en progressiv festival som belyser samtiden sett i forhold til Grieg.

– Du satte et krav om at festivalen ikke skulle bli en syklubb. Er det noe med Grieg som utløser en sånn fare?

– Ja. Selvsagt er det det. Han har veldig iørefallende stykker. Det er kanskje også derfor han er så godt likt. Mange av stykkene hans er preget av enkelhet, uttrykk som vi kaller semplice. Det er veldig fint, og vi liker det. Men fremføres disse light-romantiske stykkene med uberegnelige rubatoer og litt for mye pedal blir de sukkersøte, salongpreget eller klissete. Det kan virke litt annenrangs.

– For oss har det derfor vært viktig å beholde en klarhet og ikke være for oversentimentale. I tillegg har det fra første stund vært viktig at festivalen handlet om å ta seg av unge komponister, og fremme unge komponister. Dette var helt i Griegs ånd. Han var hjelpsom mot mange av sine samtidige.

Cellist Alexander Zagorinsky og Einar Steen-Bøkleberg under Griegfestivalen

Konkurransehøydepunkt
Festivalen har lyst ut årlige komponistkonkurranser, hvor komponister har skullet skrive verk for klaver, klaver og fiolin, klaver og cello, klaverkonsert og kor. Konkurransedeltakerne kommer fra hele verden.

– Et av høydepunktene var da Solistkoret fremførte de tre vinnerverkene for kor. VI har også hatt konkurranse om komponering av klaverkonsert. Det kom inn 68 klaverkonserter, og vinnerverket ble fremført av ved avslutningskonserten på Festspillene i Bergen i 2000. Det året stilte også NRK med penger og prisvinneren, som var fra Italia, fikk 100 000 kroner.

2000 var et annerledes år for Oslo Griegfestival. Daværende radiosjef i NRK Synne Skouen hadde idéen om den store pengepremien, hyret inn Kringkastingsorkesteret og fikk til et samarbeid med Festspilldirektør Bergljot Jonsdottir.

– Den konserten var kanskje selve høydepunktet. Også det at disse to damene var i godt humør!

Færre deltakere
Vinneren av komponistkonkurransen får i år, som de fleste andre år, 10 000 kroner og 39 bidrag skal konkurrere i Oslo senere i juni. Steen-Nøkleberg mener at den digitale omleggingen både i samfunnet og for festivalen i hvert fall delvis har vært utslagsgivende for at både antallet publikummere og deltakere i konkurransen har falt. I tillegg har festivalen flyttet rundt på kalenderen, og vært arrangert både på forsommeren og på høsten. Høstarrangementene har hatt det laveste antall besøkende. Blant annet trakk en onsdagsmatiné med Arve Tellefsen bare atten gjester, noe som også er betegnende for utfordringen med å være synlig nok som konsertarrangør i dag.

For få midler
Det å drive festival mener han er ganske annerledes på flere området i dag enn da festivalen ble startet. I begynnelsen var en ildsjel avgjørende for driften av arrangemem. Pensjonist Per Buer var mer eller mindre frivillig engasjert og tok på seg å sende ut personlige invitasjoner i brevs form til lærere og institusjoner om i delta i konkurransen. I dag legges informasjonen kun ut på festivalens hjemmeside. Noe Steen-Nøkleberg hevder har mindre effekt.

I tillegg trekker han frem at hele musikkfeltet har blitt profesjonalisert. Det er mindre som kan baseres på frivillig arbeid, og det må derfor settes av mer midler til drift for å ansette folk.

– Utfordringen har hele tiden vært å få inn nok midler. Der har jeg ikke vært så flink. Jeg har ikke noen komplekser, men det å få tak i store sponsormidler er ikke i min natur. Det er ikke der jeg fornyer musikken.

– Har dette fått innvirkning på festivalen?

– Ja. Selvfølgelig. Vi får god støtte fra Kulturrådet, og i tillegg flere mindre tilskudd slik at vi til sammen har rundt 200 000 i støtte. Men det er veldig lite å lage en slik festival for.

– Vi føler oss derimot ganske sikre på vår faglige tyngde. Etter alle komposisjonskonkurransene står vi nå igjen med over 700 verk fra ulike bidragsytere. Alle er skrevet med stor interesse. Dette er faglig interessant og verdien kan ikke bare måles i penger. Målsettingen har hele tiden vært å få til en balanse mellom å få et toppnavn til å fremføre Grieg på en interessant måte, og det å få frem nye navn. Det mener jeg vi har klart.

Selv har Steen-Nøkleberg jobbet frivillig med festivalen fra oppstart. Han drives av en sterk interesse for både Griegs verk og de øvrige komposisjonene festivalen løfter frem. Han ser på sitt virke som en helhet, og tar seg heller betalt for spillejobbene i Russland og Kina.

Progressive slåtter
I tillegg til konkurransene har det de fleste årene vært en hovedkomponist for festivalen. I tillegg er det enkelte andre faste innslag.

– Vi har hvert eneste år hatt minst en fremføring av slåttene, Opus 72. Dette er bondedanser som egentlig ble spilt på hardingfele, men som Grieg har skrevet om for piano. Det er det mest progressive han har skrevet. Slåttene er så dissonante og knudrete og at både den gang og nå er det mange som ikke tror at dette kan være Griegs musikk.

– Vi har også gjerne hatt opuset framme i fargerikt felleskap. Det vil si at vi har invitert norske og utlandske folkemusikere til å spille sin musikk satt sammen med noe av Grieg. Det har vært utøvere fra Sentral-Afrika, Sør-Afrika, Kina, Russland og India.

Vinner av Grieg Internasjonale Pianokonkurranse i 2016; Ah Ruem Ahn Foto: Dag Fosse / Grieg Competition / KODE, © Dag Fosse / Grieg Competition / KODE

Konkurranse til Bergen
I 12 år var også Grieg Internasjonale Pianokonkurranse en del av festivalen. Den er nå flyttet til Bergen etter at Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen gikk inn med millionstøtte.

– Det var bare å takke og bukke, og gi bort konkurransen når stiftelsen muliggjorde et slikt format. Nå håper jeg at de fortsetter med å la den beste vinne i Bergen, sier Steen-Nøkleberg.

Les også: Dramatisk konkurransestrøm fra Bergen

– Hvordan ser du på fremtiden for festivalen?

– Jeg skal snart gi meg, og la noen yngre ta over. Det må være noen med både tenning og kunnskap til å drive festivalen videre, og helst med litt solskinn fra pengemakerne.

Han har ikke noen konkrete navn i sikte, men mener det er rundt fem personer som kunne være aktuelle for å drive festivalen videre. Per i dag er det av klart at Maja Solveig Kjelstrup Ratkje er neste års festivalkomponist. Neste år er det ellers 175 år siden Grieg ble født, og hans kanskje mest kjente verk, A-mollkonserten feirer samtidig 150 år. Steen-Nøkleberg er i kontakt med operaen om en mulig fremførelse. Oslo Filharmonien og Kringkastingsorkesteret har sagt nei.

– Vi får se om det kan friste noen nok. Det burde jo være toppfristende å fremføre klaverkonserten under et slikt jubileum. Mange med meg mener at dette er en viktig hendelse. Når det gjelder norsk musikks gjennomslag internasjonalt peker A-mollkonserten seg klart ut. Intet ved siden av, intet over.

Årets Oslo Griegfestival går av stabelen 10-18. Juni.

Publisert:

Del: