Nevner du ordene “preludier” og “fuger” i samme setning er det umulig å slippe unna Bach. Det hindret ikke Frank Tveor Nordensten fra å skrive 24 preludier og fuger for piano. Nå er de ute på plate.

Frank Nordensten (foto: Øyvind Holen)

— Det er en veldig eksklusiv klubb som har skrevet preludier og fuger på denne måten; Johann Sebastian Bach, Dmitrij Sjostakovitsj og meg. Det er sikkert flere, men i farten kommer jeg ikke på noen med akkurat denne konstellasjonen, ler Nordensten.

— Det er klart de fleste forbinder formen med Bach, men jeg har ikke følt skyggen hans over arbeidet mitt. Det er ikke noe i mine stykker som slekter på Bach, selv om jeg så klart har lært noe av måten han laget preludier og fuger på. Den viktigste forskjellen er at han skrev i alle tonearter, mens jeg ikke bruker toneartene. Isteden må jeg spille på mer ekstreme uttrykk for å holde på interessen, og flere av stykkene er virtuose og uhyre vanskelige å spille.

Verket, som til sammen er rundt halvannen time langt, ble skrevet i 1993 og 1994 som et bestillingsverk for pianisten Jørgen Larsen. Først nå er verket sluppet på dobbel CD på Hemera, sammen med Nordenstens “5 aksiomer for strykesekstett”, framført av ter Jung sekstett.

— Det var en lang prosess fram til utgivelse, men det er morsomt sammentreff at strykesekstetten har fått plass. Den var opprinnelig tenkt til Lars-Erik ter Jungs “Hexa”-utgivelse, men siden den plata ble for kort ble mitt verk kuttet, fordi det var det korteste. Men det passet fint inn på denne doble CD-plata, spesielt siden fire av de fem aksiomene faktisk er transkribsjoner av preludiene. En hovedrett med dessert, kan man jo kalle det.

Preludier og fuger kan nærmest ses på som en musikalsk variant av japansk haiku-diktning; svært korte, presise og kanskje litt gåtefulle stykker. Mange av Nordenstens stykker er under minuttet langt, og de passerer sjelden tre minutter.

— Når jeg komponerer bestemmer jeg ofte først formatet, og så retter jeg meg inn etter det under selve arbeidet. Først er jeg musikalsk arkitekt, og så fyller jeg formen med innhold kan du si.

Som gammel organist, var det aldri fristende å skrive verket for orgel og ikke piano?

— Dette er musikk som er pianistisk tenkt, og det var jo en pianist som bestilte verket. Jeg har gått langt i å utnytte klaverets muligheter innenfor de rammene som den polyfoniske satsen legger. Når det er sagt har jeg faktisk laget en versjon for orgel av et par sett.
.

Publisert:

Del: