Høstens beste fest har allerede vært – i regi av Liniker Barros og hennes sju karameller.

Liniker e os caramelows ("Liniker og karamellene") sjarmerte publikum på Cosmopolite 31. oktober, © Lars Opstad/Oslo World

Å se Liniker e os caramelows (Liniker og karamellene) er, i mangel av bedre ord, en transcendental opplevelse. I den grad at denne anmelderen glemte litt at hun egentlig var på jobb. «Herregud, jeg fulgte ikke nok med, jeg skal jo skrive om dette», tenkte jeg nervøst når jeg etterpå kom ut i den tørre oktoberkulden – brått en annen planet – før jeg kom på at det er nøyaktig dette god kunst skal gjøre. Den skal løfte deg opp og vekk.

Obrigada, Oslo World
Brasilianske Liniker Barros og bandet hennes har siden 2015 gradvis vokst seg utenfor hjemlandets grenser, og etter kveldens opplevelse er det ikke vanskelig å forstå hvorfor. De spiller en jazzete soul som er umiddelbart lett å like, godt blandet med det mer tropiske MPB, «música popular brasileira». Selv kaller de det «música preta brasileira»: svart brasiliansk musikk.

Liniker Barros – en brasiliansk gudinne, skriver Ballades anmelder, © Lars Opstad/Oslo World

Spennet går fra fløyelsmyke ballader til små drypp av hardere funk. Og selv om de tre platene som er utgitt til nå er nydelige, levnes det ingen tvil om at Liniker og gjengen først og fremst er et liveband. Man får bare takke Oslo World for at de har hentet dem inn og introdusert oss.

Sjarme, varme, passe sass
Salen er mer enn klare når de sju karamellene entrer scenen, fargekodet i nyanser av rødt og rosa. De setter rolig i gang før stjernen selv kommer inn, kledd i en todelt rosa jumpsuit, briller, store hjerteøredobber, rastaflettene oppsatt med silkeskjerf og muligens byens feteste sneakers. Så plukker hun opp alle i rommet i sin hule hånd, og har oss der i vel to timer.

Liniker er en perfekt blanding av sjarme, varme, og passe sass, skriver Frida Fliflet, © Lars Opstad/Oslo World

Liniker har – i tillegg til en gudbenådet stemme og en scenekarisma som kan smelte bly – en perfekt blanding av sjarme, varme, og passe sass. De sju karamellene er drivende gode og samspilte, og lar Liniker skinne, men legger heller ikke skjul på at de koser seg gløgg. Så lar også Liniker dem skinne, blant annet gjennom egne soloer som aldri blir for lange. Spesielt korist Renata Éssis tar gradvis større plass, og utgjør etter hvert en dynamisk danseduo med hovedpersonen selv.

Partypyramide og dansecatwalk
For Liniker er ikke bare en fantastisk sanger, men også en hjertefølt danser: det serveres en salig blanding av afrojazz, voguing, waacking, pittelitt twerking og generelt fete moves. Bandet bygger opp konserten som en slags Maslows partypyramide, og til slutt er det fullt dansegulv. Midt i ett av fire ekstranumre deler Liniker rett og slett publikum i to, og rydder plass til en slags dansecatwalk i midten. Fritt frem for både modige publikummere og henne selv å boltre seg på.

Fantastiske «Lava» var kanskje kveldens absolutte høydepunkt, mens bandets første singel, «Zero», maner fram allsang så det ljomer. Selv om Liniker og gjengen gjør plass til et par helt rolige ballader (takk for pustepausen), er de i sitt ess når det virkelig groover. Salen er til tider er en slags skravleklubb-gjensynsfest for byens brasilianere, men hovedpersonen hysjer tålmodig.

For de fleste andre band kunne dette settet – godt over to timer – blitt litt for lenge. Men selv etter alle ekstranumrene er stemningen fortsatt elektrisk både på scenen og i salen, og jubelen er så høy at det fremkaller en vag redsel for tinnitus. Liniker takker og takker oppriktig, litt engelsk, litt portugisisk, slutter aldri å smile.

Liniker e os caramelows på Oslo World 2019, © Nuno Pissarra/Oslo World

Hver eneste Halloweenfest kan gå og legge seg.

Et dødelig holdningsproblem
I 2015 – samme år som debut-EP-en ble sluppet – kom Liniker ut som transkvinne. Hun kommer fra et av mange konservative område i hjemlandet, nærmere bestemt Araraquara i São Paulo, og har fått føle fordommene på kroppen. Brasil har nemlig et dødelig holdningsproblem: det er det landet i verden med høyest mordrate på transpersoner. Homo- og transfobi, rasisme og sexisme lever godt – og den kunstneriske ytringsfriheten er under press.

Som en norsk musikkfestival med et klart sosiopolitisk fokus, gjør Oslo World fortsatt en uvurderlig jobb med å utvide nordmenns musikalske, kulturelle og politiske perspektiver. Liniker bidrar på alle tre punkter på best tenkelige måte.

Og at noen kan bruke sin energi på å hate dette overjordisk sjarmerende vesenet, forblir en uløst gåte. Er det én ting president Jair Bolsonaro trenger å få i trynet, så er det Liniker Barros.

Publisert:

Del: