Terje Winther er komponist, musiker og kulturbyråkrat. Han er like hjemme som samtidskomponist for strykekvartetter og treblåskvintetter som han er som synthmusiker på Oslo Synth Festival. I tillegg har han jobbet ekstensivt med elektro-akustisk musikk. Nå er han aktuell med platen “Trespasser” (utgitt på Bajkal Records), og Ballade fikk muligheten til å prate med denne allsidige mannen om hans genreovergripende virksomhet, miljøet for synthmusikk i Norge og kårene for komponister og musikere generelt.

Terje Winther (Foto: Ronnie Klaussen, Oslo Synthfestival)

Av Kyrre Tromm Lindvig

Winther forklarer at hans omgang med forskjellige genre musikk kan ledes tilbake til den tidsperioden han vokste opp, nemlig 70-tallet.

— Den gang ble vi utsatt for en god del eksperimenter, både samfunnsmessige, økonomiske og kunstneriske. Og den gang vokste prog-rocken frem, en genre som for meg hadde det meste: Komplekse strukturer, improvisasjon, jazzelementer, rockerytmer og masse mer. Og disse virkemidlene ble brukt om hverandre, forteller han.

Winther begynte å spille i band som jobbet med forskjellige typer rytmisk musikk, men fortsatte også å spille Beethoven på pianotimene.

— Jeg så det som helt forskjellige verdener, men etter hvert så begynte jeg å se koblingene. Det finnes mange eksempler på genreovergripende elementer rundt omkring, og jeg ble også veldig inspirert av det som den gang het “hard rock”: De brukte jo masse klassisk i gitarsoliene sine, forteller han.

Winther er en av de få komponister som både er aktive innen samtidsmusikken og synthmusikken. Han har skrevet for strykekvartett, treblåskvintett, solofiolin samt jobbet mye med elektro-akustisk musikk, noe som blant annet er dokumentert på platen “Sinus Seduction” – en sampleplate med elektroakustisk musikk utgitt på plateselskapet Aurora. Her finner man Winthers verk “Be” i selskap med stykker fra blant annet Natasha Barrett, Maja S.K.Ratkje og Rolf Wallin. Men hvordan klarer man å holde den samtidsmusikkorienterte komponisten unna synthmusikeren?

— Sannheten er at det er en god del koblinger mellom mine virksomheter. Min samtidsmusikk er ganske så rytmisk og det er også enkelte elementer fra samtidsmusikken som sniker seg inn i synthmusikken min, forklarer Winther.

Han er imidlertid skeptisk til selve begrepet “synthmusikk”.

— For å si det slik, en dansebandmusiker og en rockegitarist kan begge bruke en Fender Stratocaster. Det er stor forskjell på musikken og ingen av dem ville kalt musikken sin for “gitarmusikk” som eneste karakteristika. Slik er det også med den musikken jeg lager, jeg bruker synther, men det er en egen estetikk, et eget sound som ble laget og videreutviklet av Klaus Schulze, Tangerine Dream og Jean Michel Jarre. I dag finner man ikke disse platene i butikkene i Norge lenger, selv om alle er tilgjengelige fra utgiver, sier Winther.

Han vektlegger at hans synthmusikk er mye mer populær i utlandet enn i Norge, og han har også hatt problemer med å få booket konserter med sitt band WintherStormer og med sitt soloprosjekt.

— Det er faktisk stor interesse for denne musikken i Norge, men det er ingen som gidder å gjøre den tilgjengelig. I Nederland finner du synthmusikk i alle vanlige platebutikker, når det ikke gjøres i Norge så er det ikke rart at man tror at denne musikken ikke finnes her. Men se på Oslo Synthfestival, der er det fullt hus, sier Winther.

Winther er medlem i foreningen Svenske Analogsympatisører og er viden kjent for sitt store engasjement for analogt utstyr. Hvorfor gidder han å bruke så mye tid på å skru på gammelt utstyr som holder på å falle fra hverandre bare man ser på det?

— Det er fordi det gir noe tilbake. Det er en respons i det å fysisk skru på ting, knapper på en synth er noe helt annet enn å bruke en softsynth i en Computer. Man får akkurat den lyden man vil ha, det er en så stor tilfredsstillelse at jeg gjerne bruker mange timer på den tekniske biten. Ellers hadde jeg ikke giddet, sier han.

Winther er som sagt aktuell med sin nye plate, “Trespasser”, som er utgitt på Bajkal Records. På denne har han samlet mye av det beste materialet sitt som han har jobbet med de siste årene og platen har allerede generert en del interesse i utlandet.

— Det finnes store synthmiljøer der ute, og et spor fra platen skal på en plate som utgis i sammenheng med bladet E-dition. Så får vi se hva som skjer her hjemme etter hvert. Det er i alle fall ingen tvil om at det er for dårlige kår for oss som lager musikk generelt og synthmusikk spesielt, sier Winther med henvisning til at han også har fulltids dagjobb.

— Det er absolutt en viktig og spennende jobb jeg har, men det er ingen tvil om at siden ting tar tid, både det å komponere og å jobbe med analogt utstyr, så hadde det vært fint å kunne konsentrere seg mer om det. Men jeg vet at interessen for synthmusikken er tilstede, det mangler bare at distributører, platebutikker og festivalarrangører får øynene opp for det, avslutter Winther.

Winthers lenker:

På oppfordring fra Ballade har Winther tipset om følgende lenker for de som er interesserte i å få innblikk i synthmusikkens herlige verden:

Groove Unlimited i Nederland – http://www.groove.nl/
Synthmusicdirect i England – http://www.synthmusicdirect.com

Ellers kan man finne mer informasjon om Terje Winther ved å følge lenkene nedenfor.

Publisert:

Del: