– Jeg er rystet, UD er umåtelig frekke og arrogante, sier Bjørn Eidsvåg til Aftenposten. – Jeg lurer på når UD skal våkne og slutte og behandle oss så respektløst, sier GramArts styreleder, Marianne Antonsen. – Jeg skjønner ikke at UD har turt å utpeke to stykker fra jazzadelen, sier lederen i Norsk Artistforbund, Tore Hansen. UD på sin side mener kritikken er usaklig. Stridens eple er sammensetningen av gruppen som fordeler UDs reisestøtteordning for profesjonelle musikkprosjekter i utlandet.

Morten Walderhaug (Foto: Lisbeth Risnes)

Av Knut Steen

Hvert år deler utenriksdepartementets reisestøtteordning for profesjonelle musikkprosjekter i utlandet ut 800.000 i reisestøtte til ulike konserter utenfor Norges grenser. Mange av disse pengene går til populærmusikalske konserter og prosjekter, men artister og organisasjoner som representerer populærmusikken føler seg tilsidesatt i avgjørelsesprosessen. Nå vil de også være representerte rundt forhandlingsbordet.

— Det viktige må være om pengene fordeles riktig og rettferdig mellom genrene, og ikke hvem som fordeler dem, sier Musikkinformasjonssenterets direktør, Morten Walderhaug, som er en av de seks som sitter i det nevnte utvalget. De andre er direktøren for Førde Internasjonale folkemusikkfestival, Hilde Bjørkum, konsertsjef i Rikskonsertene, Helge Skansen, og rådgiver i UD, Eva V. Lous. De to representantene fra jazzmiljøet er henholdsvis Martin Revheim, som leder Kongsberg Jazzfestival, og direktør i Norsk Jazzforum, Tore Flesjø. En representant fra populærmusikken, som i henhold til Eidsvåg er den genren som sørger for penger inn, finnes ikke.

Om rettferdighet og kaldflir
— Vi har prøvd å bli tatt på alvor. Poputtrykket må være tilstede når penger deles ut, fordi det er poputrykket som sørger for at pengene kommer inn. Det er flott at representanter for jazz og seriøs musikk er med, men det går ikke an å overse populæruttrykket, sa Eidsvåg til Aftenposten i går.

I likhet med Eidsvåg retter heller ikke Marianne Antonsen hovedskytset mot selve utvalget og deres arbeid, men heller mot regjeringen og UD, som hun synes ignorerer populærmusikken ved å nekte den en talsperson i utvalget. Tore Hansen, som igjennom Norsk Artistforbund organiserer artister som D.D.E., Stage Dolls, Åge Aleksandersen, Jørn Hoel og Egil Eldøen, er enda krassere:

— Noen kunstarter er tilsynelatende mer verd enn andre. Jeg skjønner ikke at UD har turt å utpeke to fra jazzadelen. Det er typisk at rettighetshaverne i populærgenren forsøkes usynliggjort. Jeg skjønner ikke at UD tør markere den store lykkelige families maktutøvelse. Vi får ikke komme inn i denne familien. Popartistene blir skviset gang på gang av UD, akkurat som i Kulturdepartementet. Og når vi tar det opp, får vi bare et kaldflir som svar, sier Tore Hansen til Aftenposten.

Hvem bestemmer?
Ansvaret for å fordele UDs reisestøtte for utenlandskonserter er fra i år av delegert til Musikkinformasjonssenteret, og dettes leder, Morten Walderhaug. Men hvem er det egentlig som bestemmer sammensetningen i den gruppen som avgjør hvem som får hvor mye?

— Det eksisterende utvalget er satt sammen på bakgrunn av drøftinger mellom UD og MIC, og vi ble enige om at utvalget ikke skulle basere seg på representativitet i forhold til organisasjoner eller institusjoner, men snarere inneha den nødvendige kompetansen i forhold til de ulike genre. På denne måten har vi et lite og effektivt utvalg, i stedet for et stort og mer tungrodd system.

— Dagens utvalg kan utvides
En ting er hvordan pengene fordeles, en annen ting er å i det hele tatt bli tatt med på råd. Synes du at populærmusikken, som i henhold til Eidsvåg sørger for penger inn, også bør ha en representant i dette utvalget, fremfor å ha to representanter fra det Hansen kaller “jazzadelen”?

— Hansens definisjon av “jazzadelen” får stå for hans regning. Tildelingene taler for seg selv – det er kompetanse og vilje til å støtte søknader fra populærmusikkfeltet. Når det er sagt, har utvalget allerede trukket erfaringer fra første utdelingsrunde, som kommer til å føre til en del presiseringer i ordningens formål og hensikt. Vi kommer for eksempel til å kreve at man har et apparat som er “oppe og går” – at man har gitt ut musikk, har et plateselskap i ryggen, og en strategi for det markedet man går inn i. Det er også viktig å ha et mottakerapparat i det landet man ønsker å turnere i. Dette vil bli tydeliggjort i ny informasjon om støtteordningen, som vil bli gjort tilgjengelig i løpet av noen uker. Det er ikke noe ønske eller stategi at en genre skal ekskluderes fra utvalgsarbeidet, og UD og MIC ser derfor ikke bort fra at fortløpende vurderinger vil resultere i at dagens utvalg kan utvides med en person, forteller Walderhaug.

— Let etter den beste musikken
Dette er oppfordringen fra styrelederen i NOPA, Bendik Hofseth. Han er langt mer positiv til utvalgets sammensetning enn trekløveret Hansen, Eidsvåg og Antonsen. I et intervju med Aftenposten sa han at det nye utvalget er bedre enn det forrige:

— Det spennende norske idag, også når det gjelder kommersiell kvalitetsmusikk, kommer ikke fra miljøer som betaler kontingenti jazzforum. I Bergen kjer det mye fordi de ikke tenker bås. UD har så lite penger til rådighet, at det blir svært viktig hvordan de markerer sine valg. Derfor bør utvalget lete etter den beste musikken, uansett hvor den kommer fra, sier Hofseth.

I det samme intervjuet signaliserer også direktøren i Music Export Norway, Inger Dirdal, tillit til utvalget.

— Selv om sammensetningen ikke er dristig, har rådet kompetanse nok til å vite hvem som gjør hva i musikkbransjen, sier hun.

Publisert:

Del: