En av de virkelige kjempene i norsk folkemusikk er gått ut av tiden. Musikeren, komponisten og instrumentmakeren Egil Storbekken døde på Tolga sykehjem etter lengre tids sykdom. Han ble 90 år gammel, og var i svært mange år en meget sentral forrmidler av norsk folkemusikk og folkekultur.

Egil Storbekken

Egil Storbekken ble født på en fjellgård i Nord-Østerdal i mai 1911. Han hadde ingen formell utdannelse før han i godt voksen alder hadde et kortere studieopphold ved Musikkonservatoriet i Oslo. Han var imidlertid aktiv både som musiker og dirigent på sitt hjemsted, Tolga, hvor han dirigerte strykeorkester, janitsjarkorps, to kor og et folkemusikkensemble.

Hans virksomhet som komponist startet i 1930-årene, da han begynte å interessere seg for folkemusikkinstrumenter som lur, seljefløyte, bukkehorn, munnharpe og tussefløyte. Han turnerte for Rikskonsertene i 15 år med disse instrumentene, og startet også sitt eget ensemble, Tolga-Tusseladdene, hvor han i tillegg til folkemusikk fremførte sine egne komposisjoner for tussefløyte. I tillegg til fremførelser i TV og radio, ble ensemblet presentert i større konserter i Oslo Konserthus og Universitetes Aula.

Egil Storbekken var en pioner i Rikskonsertene-sammenheng, og reiste på skolekonserter for dem allerede i september 1968, som var deres første høst med denne type aktiviteter. Han opptrådte da i Rogaland med programmet “Fjelltrall”. Han fortsatte med “Gutten en fløyte av selju skar” på ytterligere syv turneer til og med 1977, og opptrådte da i Trøndelagsfylkene, Nordland og Vestfold.

Storbekken har komponert og utgitt orkesterverk og musikk med tekst i tillegg til arrangementer for kor og musikk for tussefløyte. Hans verker blir gjerne ansett som typisk norske hva tonespråk angår, og gjenspeiler hans nære tilknytning til naturen – spesielt fjellene. Hans butikk “Bygdakunst” i Tolga har i mange år solgt husflidsprodukter i tillegg til folkemusikkinstrumenter og musikk.

Nrk.no/hedmark skriver i dag at “Tussefløytas far er død.” I minneordet heter det blant annet: “Egil Storbekken er først og fremst kjent for å ha skapt den norske tussefløyta. Vi husker hans fløytespill alene eller sammen med de etterhvert så kjente Tolgatusseladdene. Med utsyn over Tolga-landskapet kom “Fjelltrall” i 1960. Den har senere blitt spilt i Amerika, Australia, Brasil, Japan, Sør-Afrika og Litauen, og er kanskje det beste eksempelet på hvilken utbredelse fløytespilleren etterhvert fikk. Men Storbekken var også bygdekunstneren som like gjerne formet og skrev det han hadde på hjertet.”

Egil Storbekken er far til Eli Storbekken, som selv er en sentral utøver innen den norske folkemusikken. De to turnerte da også mye sammen på begynnelsen av 80-tallet.

Egil Storbekken var for kort tid siden en av mange kjente nordmenn som ble intervjuet om sitt syn på livet og begrepet Livsglede i regi av Verdikommisjonen. På spørsmålet “Hva er det som hindrer en i å leve et godt liv?” svarte han kort, men meningsfylt:

“Manglende frigjøring fra fordommer – avhengigheten av andre menneskers mening – manglende tro på seg selv. ”

Han ble videre spurt om hvilken hendelse som hadde betydd mest for ham for å få impulser til et godt liv, og svarte også da knapt, men sterkt:

“En invalid søster som bar sin egen skjebne på en slik måte at hun ble en tankevekkende inspirasjon for mitt eget liv. ”

På vegne av Norsk Musikkinformasjon og Ballade vil vi gjerne få uttrykke takknenmlighet for den store innsatsen Egil Storbekken gjorde for norsk folkemusikk – og dermed også norsk musikkliv generelt.

Publisert:

Del: