EFN mener at det nye lovforslaget om endringer i Åndsverkloven vil komme til å innebære et omfattende rettighetstyveri fra norske borgere. – Produsentene står nå helt fritt til å frata forbrukerne alle dagens rettigheter, ganske enkelt ved å innføre tekniske sperrer som får særbeskyttelse i loven, hevder EFN. De tror også at det nye lovforslaget vil tvinge forbrukerne til å kjøpe eksemplarer med sin favoritt-musikk og -filmer om og om igjen, istedenfor å kunnekopiere til nye formater ved behov. – KKD vil med andre ord innføre privat lovgivning, der lovens innhold avgjøres av de store aktørene i musikk- og filmbransjen, sier Thomas Gramnstad i EFN.

Mp3-illustrasjon

EFN registrerer med beklagelse at det nye lovforslaget om endringer i Åndsverkloven vil komme til å innebære et omfattende

rettighetstyveri fra Norges borgere (kunder og brukere av digitalt innhold), spesielt i to sammenhenger:

1. Lovbeskyttelse av tekniske hindringer. Det nye forslaget til Åndsverklov gjør at produsentene står helt fritt til å frata forbrukerne alle de rettighetene som forbrukere har i den nåværende loven. Ganske enkelt ved å innføre tekniske sperrer (DRM), som får særbeskyttelse i loven, kan produsentene med loven i hånd fritt selv velge hva de vil tillate.

Dette betyr at alle tidligere rettigheter til å kopiere, spille av, sitere, eller på andre måter bruke eksemplaret som man ønsker, står i fare pga. lovbeskyttede tekniske hindringer. Med hensyn til rettigheter vil den nye Åndsverkloven stille seg selv tilside, og vil ødelegge den nåværende lovens balanse mellom rettigheter for produsent og forbruker.

Faktum er at retten til privatkopiering (inkludert backup) er fjernet helt og forbrukeren er avhengig av utgivers tillatelse for å foreta slik kopiering, slik som for f.eks. kommersiell utnyttelse. At denne tillatelsen antas gitt i form av manglende tekniske sperrer er bare en tilsløring av det som egentlig skjer: Et omfattende rettighetstyveri fra landets borgere.

Lovbeskyttelse av DRM (tekniske beskyttelsesmekanismer) innebærer derfor en sterk svekkelse av brukerrettigheter, nærmere bestemt borgernes adgang til å eie og bruke eksemplarer.

Nå er det ifølge lovforslaget såkalt “effektiv” DRM som skalc vernes, og ikke nødvendigvis all DRM. Men hva er “effektive beskyttelsesmekanismer”, og hvor lavt går denne grensen? Dette spørsmålet må tydeligvis avgjøres av domstolene, når underholdningsindustrien saksøker kunder og brukere som har omgått en sperre som industrien vil hevde er “effektiv”. Enkeltmennesker må altså bevise sin uskyld i rettssaker de blir utsatt for. Dette kunne vært unngått med en klarere lovtekst, ikke minst en lovtekst som opprettholder og forsvarer rettighetene til kunder og brukere.

2. Borgerne mister retten til å kopiere til et annet format, f.eks. fra CD-plate til mp3-format på mp3-spiller eller harddisk, når DRM er tilstede. Mange forbrukere opplever at DVD-filmer de kjøper lett skades ved bruk. Dette er derfor en svært viktig rettighet, både fordi CD-plater og DVD-plater har kort levetid og er skrøpelige medier som lett kan få skader og gå i stykker, og fordi den raske teknologi-utviklingen gjør at eksisterende formater og medietyper stadig byttes ut med nye. Det nye lovforslaget vil gjøre det ulovlig å ta sikkerhetskopier av DVD-filmer som har kopisperre.

“Hvor mange kopier av favorittfilmen vil de jeg skal kjøpe?” sier Bjørn Remseth, nestleder for EFN. “Som forbruker har jeg en soleklar rett til å sikre at jeg har en plate som kan spilles av uten problemer. Sikkerhetskopiering er nødvendig for å sikre dette.”

Lovforslaget tvinger borgerne til å kjøpe eksemplarer med sin favoritt-musikk og -filmer om og om igjen, istedenfor å kunne kopiere til nye formater ved behov.

Det hevdes at retten til privat kopiering er bevart, men når både retten til å kopiere til nye formater i praksis er fjernet, og det er ulovlig å omgå tekniske hindringer og sperrer, så innebærer dette en stor innskrenkning, faktisk en avskaffelse, av retten til privat kopiering.

Lovforslaget gjør det ulovlig å kopiere åndsverk der produsenten har lagt inn tekniske sperrer for å hindre kopiering, og det er grunn til å tro at de fleste produsenter vil legge inn slike sperrer.

Når det i KKDs pressemelding hevdes at adgangen til privatkopiering foreslås videreført er dette derfor sterkt villedende. Når man innfører et rettslig vern av beskyttelsesmekanismer mot kopiering, innfører man også et forbud mot privat kopiering, så langt som rettighetshaver ønsker det. Istedenfor at det finnes en lovfestet rett til å kopiere til privat bruk, så er det etter den nye loven opp til utgiver om denne ønsker å tillate kopiering til privat bruk eller ikke. En utgiver som ikke ønsker å tillate kopiering til privat bruk behøver bare å sørge for å utstyre eksemplaret med et eller annet “teknisk beskyttelsessystem” som hindrer dette, og dermed er retten til privatkopiering avskaffet. KKD vil altså innføre privat lovgivning, der lovens innhold avgjøres av private aktører (de store aktørene i musikk- og filmbransjen).

KKD vil innføre en avspillingsrett på “relevant avspillingsutstyr”, og for dette formål kan det kopieres. Det vil si, kun dersom originalen ikke virker på “relevant utstyr”, har man lov til å kopiere. Departementet anser ikke mp3-spillere, harddisker og mobiltelefoner for å være relevant avspillingsutstyr for en CD-plate! Og hvis to CD-spillere klarer å lese den kopisperrete originalen, da har man ikke lov til å kopiere. Da er det med andre ord i praksis ikke lov å kopiere til familie og venner.

“Myndighetene kriminaliserer mp3-generasjonen” sier leder for Elektronisk Forpost Norge, Thomas Gramstad. “Det vil bli ulovlig å legge musikk man lovlig har kjøpt over på mobiltelefoner eller mp3-spillere. Dette strider mot normale menneskers rettsoppfatning og er et knefall for press fra musikkbransjen”.

Videre spør Gramstad: “Hvordan skal disse lovendringene håndheves? Skal politiet komme inn i stua og soverommet til folk for å se om det er ulovlig kopierte plater eller mp3-filer der?”

EFN håper på at og ber Stortinget om å endre disse uheldige og skjeve sidene ved lovforslaget før loven vedtas.

Artikkelen er basert på en kommnater til den nye åndsverksloven, lagt ut på EFNs egne hjemmesider mandag 14. februar. Elektronisk Forpost Norge er en rettighetsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. Flere artikler og kommentarer vil du finne på www.efn.no.

Publisert:

Del: