EFNs leder Thomas Gramstad kommer her med et tilsvar på Ballades anmeldelse av organisasjonens barnebok, “Grisen og kassen”. Gramstad mener at anmelder Knut Steen begår skivebom fordi boken først og fremst handler om DRM som maktmisbruk og avskaffelse av knapphet som et stort sosialt fremskritt: – DRM er drømmen om teknologisk allmakt over dem som skaper og bruker åndsverk. Selv de snilleste engler i verden vil bli tyranner hvis de drømmer en slik drøm, skriver Gramstad.

Thomas Gramstad 2006 (Foto:Per Inge Østmoen)

Av Thomas Gramstad, leder av Elektronisk Forpost Norge

Knut Steen i Ballade skriver om barneboka om DRM som er blitt oversatt til norsk og utgitt av EFN at “det blir unektelig litt trist når boken styrer unna hovedproblemet den selv prøver å drøfte” og at “boken bommer samtidig på ballen: Hvis ingen får

betalt for å lage originaler, blir det til slutt ingenting å kopiere.”

Ballades påstander om boka er imidlertid skivebom. “Grisen og kassen”[1] har to hovedpoenger, som begge uttrykkes klart i boka:

1. At “de magiske bøttene” eller DRM er en form for maktmisbruk.

2. At avskaffelse av knapphet er et stort sosialt fremskritt.

DRM som maktmisbruk

Jeg har tidligere i Ballade skrevet om DRM som hersketeknikk mot brukerne av åndsverk[2] og om hvorfor DRM også er skadelig for dem som skaper åndsverk[3], og skal ikke gjenta de poengene her. Jeg vil imidlertid påpeke at “Grisen og kassen” på en forbilledlig enkel og klar måte får frem nettopp den vilkårlige maktutøvelsen som er det grunnlaget og begjæret som DRM forutsetter og prøver å virkeliggjøre.

Poenget er derfor ikke at boka setter et “morsomt søkelys på den paranoiaen og ubehjelpeligheten som har feid igjennom underholdningsbransjen i forhold til internettdistribusjon”, slik Steen skriver, men derimot det dypere poenget om at makt

korrumperer, og total makt korrumperer totalt. DRM er drømmen om teknologisk allmakt over dem som skaper og bruker åndsverk. Selv de snilleste engler i verden vil bli tyranner hvis de drømmer en slik drøm. Dette er bokas ene hovedpoeng.

Avskaffelse av knapphet som fremskritt

Ny teknologi for kopiering og distribusjon utgjør et stort sosialt fremskritt som kan avskaffe knapphet. Dette er bokas andre hovedpoeng, og dette er et poeng som ofte blir borte i debatten. John Gilmore har fanget dette i en kjent uttalelse: “We have

invented the technology to eliminate scarcity, but we are deliberately throwing it away to benefit those who profit from scarcity.”[4]

Mens sutringen til store aktører i plate- og filmbransjen og enkelte artister de skyver foran seg får store overskrifter og lobby-gjennomslag, pågår debattene om “post scarcity”[5] eller utviklingen mot et samfunn uten knapphet, i akademiske,

avant-garde-, eller teknologiske miljøer eller i andre mindre nisjer. Enda nettopp disse utviklingsmulighetene, og ikke minst truslene mot dem, burde oppta oss alle sammen – både intellektuelle, politikere, mannen og kvinnen i gata, skapere og brukere.

Hver gang noen finner opp en helt ny måte eller teknologi for å gjøre noe med mindre arbeid, kostnader eller ressursbruk, blir det nye bekjempet av de som tjener sine penger eller gjør sitt arbeid på gamlemåten. Av en eller annen grunn er det alltid en god del mennesker som tror at det vil koste dem mindre å kjempe imot forbedringene enn å omstille seg litt og utvikle måter å leve med forandringene på. Historien viser – heldigvis – at dette er feil; hittil har det alltid vært mulig å utvikle nye muligheter for inntjening, ja til og med helt nye yrkesgrupper, ved hver slik endring i samfunnet.

Ballads kortslutning

Slik vil det også være i fremtiden. Det finnes tre svar på Steens påstand om at “Hvis ingen får betalt for å lage originaler, blir det til slutt ingenting å kopiere”:

1. Dersom vi tar denne påstanden bokstavelig og godtar alle dens premisser, er den åpenbart feil. Dersom ingen lager flere originaler fordi ingen vil betale for originaler, blir det jo ikke noe mindre å kopiere av den grunn. Det blir bare ikke noe nytt å

lage kopier av. Å blande sammen nyskapning og produksjon er en feilslutning – uansett hvor mye man er tilhenger av nyskapning.

2. Det er åpenbart feil at det ikke blir laget originaler selv om det ikke skulle bli betalt for dem. Fra fremveksten av de første musikkinstrumenter av bein og stein og hulemalerier og frem til opphavsretten ble til for et par hundre år siden har det uten

opphold blitt skapt åndsverk, tradisjoner og skoler over hele verden. Å skape er en grunnleggende egenskap ved menneskets natur, som ikke engang diktaturer klarer å stoppe eller utrydde. Det er rett og slett fullstendig virkelighetsfjernt å tro at fildeling eller Internett skulle kunne ha den minste sjanse til å utrydde menneskets evne og vilje til å skape.

3. Det er fullt mulig å tenke seg en rekke forskjellige økonomiske modeller som sørger for at de som skaper får betalt, samtidig som kopiering og distribusjon kan skje fritt, og kanskje til og med i stor grad gratis. Mange slike modeller har vært fremlagt, og i EFN prøver vi å samle og dokumentere dem så godt vi kan[6]. Det er verdt å merke seg at de fleste av disse modellene kan operere sammen eller samtidig, og i stor grad kan de også sameksistere med dagens modeller for betaling for eksemplarer. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, og dette viser også at metoder for finansiering, produksjon og spredning av åndsverk er mer snakk om evolusjon enn revolusjon – selv om evolusjonen har sine kritiske øyeblikk der endringer skjer raskere enn ellers.

Dette siste betyr også at barneboka ikke behøver å sparke etter den ballen som Steen ønsker å treffe – den ballen sparkes og treffes mange andre steder. De to foran nevnte hovedpoengene som barneboka tar opp er imidlertid lite fremme i debatten. I tillegg må barneboka sees på som en kritisk motvekt til slike ufyseligheter som Captain Copyright[7] og forsøk på å indoktrinere barn i grunnskolen med Copyright-lobbyisme[8]. Dette har vi riktignok vært spart for i Norge – hittil – men vi har jo f.eks. kinoenes og DVD-platenes allestedsnærværende og ikke-lov-å-spole-forbi løgn-“reklame” om at kopiering er tyveri, og platebransjens forsøk på å detaljkontrollere nye generasjoners bruk av musikk.

En visjon for en fri og skapende kultur

Steen skriver at EFN “er kanskje landets sterkeste forkjemper-organisasjon dedikert til forbrukerens rettigheter i et digitalt samfunn”. Dette setter vi pris på å få høre (selv om vi gjerne skulle sett at det var flere og større slike organisasjoner enn oss), men jeg ønsker også å fremheve at frihet, bruksrettigheter og fravær av DRM og kunstig knapphet er like viktig og riktig for dem som skaper åndsverk som det er for dem som bruker dem. EFNs visjon er ikke det passivt vegeterende

forbrukersamfunnet som resirkulerer gamle kopier og klisjeer i en evig syklus og søvndyssende rus. EFN ønsker et samfunn der skillet mellom å skape og å bruke kultur bygges ned, der aktive brukere av åndsverk inspireres til selv å skape, og der mulighetene for å velge et skapende yrke (og generelt det å åpne opp mer rom for skaperkraft og skaperglede i egen livssituasjon) styrkes. I et slikt perspektiv fremstår DRM som et forsøk på å bygge opp unødvendige skiller og kunstige konflikter mellom skapere og brukere av åndsverk. Skapere og brukere står i et gjensidig avhengighetsforhold som krever samarbeid og gjensidig respekt. Dette er ikke idealisme, men praktiske realiteter, politikk og økonomi. De komponister, musikkutøvere og plate- og lydfil-distributører som har lyktes best og ligger lengst foran i den digitale økonomien er nettopp dem som satser på å bringe musikerne og brukerne nærmere sammen – gjennom medlemskap, informasjon & kommunikasjon, konserter, personlig kontakt. (Foreløpig må man være uavhengig musiker eller på en liten og visjonær label for å kunne gjøre dette.) EFN støtter slike trender, bl.a. arbeidet med norske versjoner av Creative Commons (skaperes frie lisenser for bruk av åndsverk).

Artikkelforfatterens kildehenvisninger

[1] Grisen og kassen
http://efn.no/gris/index.html

[2] DRM: En hersketeknikk
http://efn.no/drm.html

[3] DRM og kunstnerorganisasjonenes selvskudd
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2005121415034695925383

[4] What’s Wrong With Copy Protection
http://www.softwarelibero.it/GNU/articoli/whatswrong.shtml

[5] Post Scarcity
http://en.wikipedia.org/wiki/Post_scarcity

[6] Noen forslag til hvordan finansiere produksjonen av digitale åndsverk (med fri og billig/gratis kopiering og distribusjon)
http://efn.no/verk-finansiering.html

[7] Captain Copyright
http://en.wikipedia.org/wiki/Captain_Copyright

[8] Why can’t Johnny respect copyrights?
http://archive.salon.com/tech/feature/2001/07/16/abc_ip/index.html

Publisert:

Del: