INNLEGG: EFN legger her frem forslag til en digital kulturpolitikk som blant annet omfatter foreldreløse verk, utvikling av metadatadrevne søketjenester, lisensavgift for ikke-kommersiell fildeling, Creative Commons og allmennkringkasting. – Vi mener at politiske grep som innebærer øremerking av midler til bestemte oppgaver og aktører som skal løse dem, og i noen tilfeller endringer i eksisterende lover og reguleringer, vil kunne løse disse utfordringene, skriver EFNs Thomas Gramstad i denne artikkelen.

Thomas Gramstad 2006 (Foto:Per Inge Østmoen)

Av Thomas Gramstad

ULØSTE OPPGAVER OG UTFORDRINGER

EFN (Elektronisk Forpost Norge) har jobbet med å formulere punkter til en fremtidsrettet Politikk, spesielt i forhold til det vi kan kalle en digital kultur- og kunnskapspolitikk.

EFN ser mange uløste viktige samfunnsoppgaver i forbindelse med organisering og tilgjengeliggjøring av informasjon, kunnskap og digitale åndsverk. Vi mener at politiske grep som innebærer øremerking av midler til bestemte oppgaver og aktører som skal løse dem (bl.a. innen biblioteksektoren), i kombinasjon med forankring av oppgavene i lovgivning og i noen tilfeller endringer i eksisterende lover og reguleringer, vil kunne løse disse utfordringene.

Nedenfor presenterer vi dermed en liste med 14 konkrete forslag og tiltak.

1. FORELDRELØSE VERK (“orphaned works”):

Dette er verk som er vernet av opphavsretten, men der det ikke er mulig å finne eller få tak i rettighetshaverne, f.eks. for å klarere bruk av verkene. Det er i dag høyst uklart i hvilken grad det er tillatt å gjøre kopier av slike verk tilgjengelig for allmennheten. EFN foreslår å etablere og lovfeste en ordning der f.eks. Nasjonalbiblioteket får rett til å klarere bruk av slike foreldreløse verk.

2. DIGITAL DEPONERING (“escrow”):

Informasjonsutgiver/distributør/rettighetshaver prioriterer ikke bevaring og arkivering av verk som basis for fremtidig tilgjengelighet over lang tid. Bibliotekene bør derfor få en ubetinget og lovfestet rett til å hente inn og lagre sikkerhetskopier som legges i depot (“escrow”), og i tillegg bør bibliotekene ha en tilsvarende rett til å tilgjengeliggjøre verk i escrow når eksemplarene til utgiver/rettighetshaver forsvinner eller gjøres utilgjengelig.[1]

3. ENDRING AV PLIKTAVLEVERINGSLOVEN SLIK AT DET ÅPNES FOR DIGITAL PLIKTAVLEVERING OGSÅ AV VERK SOM KUN UTGIS I ANALOG ELLER TRYKT FORM.

Begrunnelse: Alle bøker produseres i dag fra datasats. Dersom forlagene pålegges å pliktavlevere maskinlesbare manuskript til Nasjonalbiblioteket kan man unngå kostbar og tidkrevende skanning av trykte tekstsider.[2]

4. ENDRING AV ÅNDSVERKLOVEN, KAPITTEL 1 for å tilrettelegge for katalogisering og søk blant verk som er tilgjengelige på Internett, OG KAPITTEL 3 for å sikre at verk som er gjort tilgjengelig på Internett fritt kan lenkes til eller på annen måte
brukes på en måte som ikke skader rettighetshavernes legitime interesser.

5. ØREMERKING AV MIDLER TIL Å UTREDE EN FORRETNINGSMODELL SOM KAN BENYTTES VED FORMIDLING AV VERNEDE VERK FRA DATABASER.

Jevnfør Nasjonalbibliotekets digitaliseringsinitiativ. (Se forslag/skisse til en slik modell i [2].)

6. ØREMERKE MIDLER TIL UTVIKLING AV (FRI) PROGRAMVARE FOR ÅRLIG AUTOMATISK REGISTRERING OG PUBLISERING AV LISTER OVER VERK SOM FALLER I DET FRI VED AT VERNETIDEN UTLØPER.

Hvert år faller et stort antall norske åndsverk i det fri ved at vernetiden utløper. Disse verkene burde automatisk registreres på en liste og synliggjøres. Vi foreslår å øremerke midler til å lage programvare som automatisk samler inn og fører liste over disse verkene. Denne programvaren må utvikles som fri programvare, dvs.utstyres med en fri lisens.

Siden Nasjonalbiblioteket allerede har oversikt over alle norske verk (gjennom Pliktavleveringen), så er det naturlig at de spiller en hovedrolle i utviklingen av programvaren, som kan kobles til og hente ut opplysninger om alle verk som er eller faller i det fri fra Nasjonalbibliotekets katalog over alle norske verk. På denne måten kan det, når programvaren er operativ, genereres automatisk årlige lister over de nye verkene som er falt i det fri, og som dermed er tilgjengelige for fri bruk.

7. ØREMERKE MIDLER TIL UTVIKLING AV DIGITALE METADATA VHA. SEMANTISK WEB I REGI AV BIBLIOTEKENE.

Semantisk web innebærer flere store skritt fremover når det gjelder å oppnå klassifikasjon, katalogisering og gjenfinning av digitale ressurser/verk — disse kan jo eksistere i mange kopier og versjoner og er ikke bundet til et bestemt sted eller kategori. Informasjonseiere/utgivere viser liten interesse for klassifisering, og de oppretter ofte heller ikke “riktige” metadata for det aktuelle verket, men legger heller inn markedsføring/”hype” om verket. Samtidig åpner teknologien opp for brukerstyrt klassifikasjon.

Det trenges en målrettet innsats for å få på plass et rammeverk for semantisk web som gjør at profesjonelle brukere kan organisere digital informasjon — ikke minst for å gjøre bibliotekene i stand til å bygge opp og drive metadatadrevne søketjenester.

Vi vil også spesielt nevne det norske Sublima-prosjektet som en god kandidat for øremerkede midler i denne sammenhengen. De jobber med å ferdigstille to piloter (som er 100 % basert på RDF og SPARQL, med Dublin Core, SKOS og FOAF som viktige vokabularer; dette er sentrale standarder på dette området).[4]

8. STØTTE CREATIVE COMMONS GENERELT, OG CREATIVE COMMONS NORGE SPESIELT.

Den norske versjonen av CC-lisensene ble lansert 6. juni 2008. Se nettstedet creativecommons.no. Å støtte bruken av slike fribrukslisenser vil på generelt grunnlag fremme målsetninger om et mest mulig fritt, kreativt og brukerdrevet kulturliv. Creative Commons er en viktig byggestein i den digitale infrastrukturen for et slikt kulturliv[3], og her må man også se metadata-standarden til Creative Commons i sammenheng med punkt 7 om semantisk web.

9. FREMME FRI PROGRAMVARE SOM UNDERLAG FOR KULTUR- OG KUNNSKAP:

Støtte og utvide FriProg-senteret[9], og generelt styrke samarbeidet mellom FriProg- og ABM-sektoren.

10. ARBEIDE FOR Å REDUSERE OPPHAVSRETTENS VERNETID OG ANDRE UTSLAG AV “ANTI-ALLMENNINGENES TRAGEDIE” [10], som hindrer innovasjon og
nyskapning, samt tilgjengelighet, bevaring og berikelse av kulturallmenningene. Dette er et langvarig arbeid, som til dels også må føres på EU-nivå.

11. UTREDE MULIGHETENE FOR Å GJØRE IKKE-KOMMERSIELL FILDELING AV MUSIKK (og på sikt andre medietyper) UTFØRT AV PRIVATPERSONER LOVLIG, I KOMBINASJON MED EN LISENSAVGIFTSLØSNING FOR BETALING TIL MUSIKERE (INKLUDERT KOMPONISTER) OG STUDIOER (og tilsvarende for andre skapere og rettighetshavere ved senere utvidelser).

Følgende krav må stilles til enhver slik lisensavgiftsløsning:

a) Pengene må gå til dem som faktisk skaper musikken — musikere (inkl. komponister) og studioer. Pengene må ikke bli en slags skatt eller kunstig åndedrett for utdaterte distribusjonskanaler og aktører som tviholder på disse istedenfor å utvikle seg.

b) Innsamlingen av nedlastings- (og opplastings-) informasjon må være statistisk og anonym, dvs. ingen kobling til eller identifikasjon av sluttbrukere.

c) Ordningen bør på sikt gjelde for alle publiserte åndsverk, og gi sluttbruker/alle og enhver som et minimum uavgrensede rettigheter til ikke-kommersiell deling og spredning av verket i uendret form (tilsvarer den strengeste Creative Commons-lisensen), samt naturligvis alle tradisjonelle private eksemplareierrettigheter.[5]

12. STØTTE FORBRUKERRÅDETS ARBEID FOR DIGITALE BRUKERRETTIGHETER
til kultur[6a], herunder deres lovforslag om at Forbrukerkjøpsloven skal gjelde for kjøp av digitalt innhold via nedlasting.[6b]

Forbrukerrådet har altså definert en rekke digitale rettigheter, men det finnes flere eksempler på at det er vanskelig å håndheve disse, og derfor bør dette tas fatt i på et politisk nivå. Her er
noen slike eksempler:

a) Get kobler dekoder og kort, slik at det er umulig å tilpasse eget utstyr (i strid med rettighetene fra Forbrukerrådet).

Post- og teletilsynet har også formulert en politikk der man tar sikte på å unngå monopoldannelse ved at DRM brukes til å koble urelaterte ting sammen for å oppnå produktinnlåsning (lock-in). Det bør være helt åpenbart at Get gjør dette med kun det formål å oppnå slik produktinnlåsning, men det ser ut som om både Forbrukerrådet og Post- og teletilsynet står maktesløse i dagens situasjon. Hva kan gjøres med det?

b) Hvordan få slutt på kryptering av allmennkringkastere?

Get krypterer i dag NRK2 og NRK3, og også TV2 (det fikk de jo eksplisitt lov til av Giske). Det er helt meningsløst å kryptere en allmennkringkaster — en allmennkringkaster som befolkningen ikke har uhindret tilgang til kan umulig kalles en allmennkringkaster.

EFN-medlemmer har også vært i kontakt med SVT, som beklager at deres sendinger krypteres i Norge, men distributørene ser ut til å sitte med makta til å bestemme dette i dag.

Det bør etableres som et prinsipp at norske allmennkringkasteres sendinger skal være ukryptert. Det bør tas opp i relevante fora hvordan allmennkringkastere kan sendes ukryptert i Norge.

13. OPEN ACCESS, BÅDE INNEN FORSKNING OG UNDERVISNING:

Sørge for at forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler skal gjøres gratis tilgjengelig for allmennheten umiddelbart etter publikasjon. Tilby Open Access-fasiliteter[7a] på landsbasis — til dette formål vil vi trekke frem initiativet Open Journal Systems[7b] (basert på Linux og LAMP, dvs. fri programvare), som er i en pilotfase, som en kandidat for å bygge opp en slik tjeneste med øremerkede midler.

For grunnskole og videregående:
At det offentlige skal ta ansvaret for å tilby det digitale innholdet fritt på internett, men “print on demand” eller trykte utgaver fra forlag må betales av foreldrene. På denne måten legger
en til rette for private tilbydere av leseplater og datamaskiner, print-on-demand og tilleggstjenester fra tredjeparter, samtidig som en sikrer lik tilgang til utdanning for alle og sparer elevene for opptil 6000 kroner i året i ryggskadende tunge bøker.

14. BEVARE OG STYRKE NOTAM

NOTAM er Norsk senter for teknologi i musikk og kunst[8a] (tidligere Norsk nettverk for teknologi, akustikk og musikk). Senteret har bygget opp et aktivt miljø med stor musikkteknologisk kompetanse på høyt internasjonalt nivå, og spiller i dag en viktig rolle i norsk musikkliv.

I forbindelse med den samfunnsomgripende digitaliseringen av musikk og kultur må vi også se på NOTAM som en sentral vekstkjerne for å utbre kunnskap om de teknologiske forutsetningene for å spille, skape og bevare musikk, og for å stimulere en utvikling der skillet mellom bruker og skaper bygges ned ved at brukere i økende grad inntar en mer aktiv rolle i forhold til musikk og selv bidrar til å endre, eksperimentere med, videreutvikle og skape egen musikk, gjennom den praktiske kunnskapen som et senter som NOTAM kan bidra med å gjøre tilgjengelig for brukere og allmennheten.

Likevel ser vi at NOTAM i dag må begrense sin drift og virksomhet pga. reduksjon av tilførte offentlige midler![8b] Dette vil vi karakterisere som en kulturpolitisk vandalisering av ikke bare Norges, men ett av Europas ledende musikkteknologiske miljøer. I tillegg er det uhyre kortsynt i forhold til hva som bør være målsetninger og visjoner for fremtidens musikkliv, som antydet i forrige avsnitt. NOTAM bør styrkes og utvides, ikke svekkes.

KILDER FOR UTDYPNING AV ELLER BAKGRUNN FOR FORSLAGENE

[1] For utdypning av punkt 1-2 og 7, se Gisle Hannemyr: “Farvel, Gutenberg“, Bok og bibliotek nr. 3 2008, s. 35-37.

[2] For utdypning av punkt 3-5, se “Digital rettighetsklarering: Rapport fra utvalg nedsatt av NFFs styre 2005-11-02“,

[3] For utdypning av punkt 6, se Thomas Gramstad: “Creative Commons: Infrastruktur for allmenningene i nettverksøkonomien”, Digital Kompetanse / Nordic Journal of Digital Literacy nr. 2 2007 (s. 127-29)
http://www.itu.no/filearchive/Kommentar_av_Gramstad.pdf
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2007080611111349585717

[4] Sublima-prosjektets nettsider:
http://smil.sublima.computas.com/
http://detektor.sublima.computas.com/

[5] Se:
http://efn.no/verk-finansiering.html
http://efn.no/eksemplarrettigheter.html

[6a] Se:
http://forbrukerportalen.no/Artikler/2007/Rydder_opp_i_rettighetskaos_med_digitale_rettigheter
og
[6b]
http://forbrukerportalen.no/Artikler/2007/Rettslose_tilstander_for_digitale forbrukere

[7a] Se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Open_access
og
[7b]
http://collib.info/2007/12/07/hvordan-installere-ojs/

[8a] NOTAMs nettsted
og
[8b] Se:
“NOTAM må redusere driften”, – Ballade
og
“NOTAM eller No NOTAM i fremtiden?” – Ballade

[9] http://www.friprog.no/

[10] “Anti-allmenningenes tragedie”, eller hvordan eierskap og detaljstyring fører til underutnyttelse av ressurser og undergraving av innovasjon og kreativitet beskrives grundig
i boka “The Gridlock Economy

Artikkelen har også stått på trykk i Bibliotekaren nr. 9 2008. Artikkelforfatteren er leder i EFN.

Publisert:

Del: