Det opprettes stadig nye låtskrivercamper, sist ut er Out of the Woods.

I midten av september ble låtskrivercampen Out of the Woods arrangert for første gang. Campen ble holdt i studiokomplekset til OnTrack Music på Rena i Hedmark. Bak campen sto Carl-Henrik Wahl, Jonas H. Jensen, Julie W. Helgaas, Merete Riise Aas og Jørn Dalchow.

– Dette er den første profesjonelle campen vi har hatt her, forteller Wahl.

Han har i likhet med flere av de andre arrangørene bakgrunn fra Song Farm, en såkalt co-write-camp der artistene det skrives for er deltakere i selve låtskriverprosessen. Song Farm har blitt holdt de siste åtte årene på Saltö i Sverige, og den fungerer nå både som modell og forbilde for campen på Rena.

– Vi har fått sansen for denne måten å jobbe på. Og vi ville nå arrangere vår egen. Det er så flott å komme sammen med andre mennesker og lage fremtidens hits.

Carl-Henrik Wahl og Jonas Holteberg Jensen, som driver OnTrack Music

– Det begynner jo etterhvert å bli ganske mange slike camper. Er det behov for en til?

– Ja, jeg vil si det. Det jeg legger merke til er at folk synes det er morsomt å jobbe sammen. Det tar kortere tid å lage en låt. I stedet for at en person jobber med den samme sangen i flere måneder, som man historisk sett har gjort, går man her 3-5 personer sammen og gjør én ny låt på én dag. Det er både effektivt og moro.

– Hvordan skiller denne campen seg fra andre camper?

– Vi har et veldig urbant og kommersielt fokus, og prøver å få med deltakere som er i samme landskap. Ved å holde det på Rena hvor både stasjon, hotell, butikk, restaurant og studio ligger mindre enn 200 meter fra hverandre, får vi brukt mest mulig tid på låtskriving. Det blir derfor intimt og vi fokuserer mye på det sosiale også; får puben til å holde åpent for oss slik at vi kan spille opp sangene vi har skrevet i løpet av dagen, samme kveld. I likhet med Song Farm har vi artister med i studio. Vi skriver derfor mot konkrete caser, og alle deltakerne har forlagskontrakter eller management. Det er derfor veldig kort vei til å få noe til å skje med låtene.

Lang levetid
Denne formen er valgt for å unngå det Wahl kaller å skrive mot urealistiske prosjekter. Det vil si å lage låter uten å ha noen kjent mottaker eller noe nettverk til å høre på låtene, og til eventuelt å ta låtene videre ut i verden.

Men dette betyr ikke at alle låtene som ble laget på campen blir brukt. Det er ifølge Wahl for tidlig å si noe om hvilke, eller hvor mange låter som vil bli å høre i fremtiden. Det er heller ingen direkte umiddelbarhet i bruk av låtene. Sanger som ble skrevet på Song Farm for flere år siden, kan fortsatt bli utgitt nå.

– Vi får mange gode tilbakemeldinger på flere av låtene. Og så er det noen som det viser seg at de likevel ikke egnet seg til prosjektet de var tenkt til, men flere av disse er eller vil bli sendt videre til andre artister, i utlandet.

Thomas JNS Jones Foto: Patrick Arvidsson

Kreativ boble
På Rena var det i alt 34 deltakere, fra Norge, Sverige, Finland, Island, Tyskland, UK og Nederland. Alle deltakerne var profesjonelle utøvere, og alle artistene det ble skrevet materiale til var norske. Flere av dem hadde også deltatt på andre camper tidligere, blant dem musikkprodusent Thomas JNS Jones og artist og låtskriver Celine Helgemo.

– Jeg har erfaring fra blant annet Song Farm, og ble invitert etter å ha vært der. Det er mange av de samme folkene. Samtidig er det digg å være på et ganske lite sted som Rena hvor det ikke er så mange distraksjoner som i Oslo. Det blir en kreativ boble, og oppstår en slag vennlig konkurranse, og det blir det ofte god musikk av, sier Jones.

Musikkeksport
Han mener behovet for camper trolig kan forklares med et økende behov for nye sanger.

– Folk er alltid ute etter ny musikk, og Norge gjør det godt når det kommer til låteksport om dagen. Camper er en del av eller et resultat av den musikkeksporten som foregår her. Man møter mange nye mennesker her, så om låtene man lager ikke kommer ut sitter man allikevel igjen med nye kontakter.

Les også: Alt annet enn kjedelig

– En låt som kanskje var tenkt til en norsk artist, kan via disse kontaktene kanskje havne i Tyskland, eller England. Den største fordelen med campene er dette globale potensialet.

– Lærer dere noe nytt?

– Dette er folk som allerede er kompetente, som kan det de gjør, og samles i studioer for å lage noe nytt, så det er klart de alltid har noe å lære av hverandre.

Jones’ kompetanse er lyden. Han gjør alt, fra hooks til melodi, utenom å skrive tekst til låten. Samtidig understreker han at prosessen i studio er et samarbeid hvor både artist, topliner eller tekstforfatterne, og han selv deltar i låtskrivingen.

– I studio har vi alle noe vi skulle sagt, så selv om det er jeg som produserer, får jeg mye innspill fra de andre. Så vi har alle roller, sånn sett.

– Det jeg vet jeg sitter igjen med etter denne campen er gode låter, pluss nye kontakter. Jeg har allerede fått flere forespørsler om å jobbe både i utlandet og i Norge. Kanskje blir det også noen låter av det.

Celine Helgemo Foto: Mats T. Bakken

Hjemmekoselig leirskole
Også Helgemo trekker frem stedet som noe av det beste med Out of the Woods.

– Dette var mer intimt enn mange andre camper jeg har vært på. Det var små forhold, og mulig å snakke med alle. Det føltes litt hjemmekoselig, og Rena er jo en hyggelig plass å være.

Hun har tidligere deltatt på camper som artist, men denne gangen deltok hun for å utvikle seg selv som låtskriver på tekst og melodi og møte nye kontakter.

– Det er morsomt å være med på slike samlinger. Du møter talentfulle mennesker, og det er inspirerende å se hvordan andre jobber og tilnærmer seg arbeidet. I tillegg får du noen retningslinjer for hva du skal gjøre. Det kan være krevende å ha det helt fritt, så disse rammene hjelper kreativiteten.

– Det er absolutt behov for camper som dette. Det er lett å bli låst i sitt eget nettverk, så det å få mulighet til å møte nye samarbeidspartnere, utenfor egen omgangskrets, det er bra. Det er litt sunt å få den leirskolefølelsen. Det er trivelig, og godt for en som menneske å få reise på ”leirskole” etter at du har fylt 20.

Nettverking viktigst
Noen annen måte å få tilnærmet samme resultat på kan hun ikke komme på. Men hun antar at det er godt mulig med andre organiseringsformer også, så lenge det handler om å sette mennesker i samme rom for å jobbe sammen. Nettverkingen er det viktigste. På selve campen er derfor det mest nødvendige å komme med et åpent sinn, og legge fra seg egoet.

– Det er ikke så vanskelig. Du møter likesinnede, kreative kunstnersjeler. Og da er det lett å samarbeide.

– Hva satt du igjen med etterpå?

– Jeg satt igjen med et par låter jeg mener ble ganske bra, som jeg håper blir brukt av noen. Jeg lærte også noen tips og triks som jeg kan bruke i låtskrivingen for å utvikle min egen artistkarriere.

Hegelmo har en lang karriere som barneartist bak seg. Målet er nå å etablere seg som popartist for et mer voksent publikum.

Publisert:

Del: