av:

Publisert:

Del:

Etter nesten 15 år på Møhlenpris flyttet Duper Studio i fjor inn i nye, større lokaler i et gammelt kjøttpakkeri. Møt superprodusentene Yngve Sætre og Jørgen Træen på deres nye hjemmebane.

Jørgen Træen og Ynge Sætre i Duper Studio
Jørgen Træen og Ynge Sætre i Duper Studio, © Einar Olsson

Denne artikkelen sto først på trykk i Musikkpraksis nr. 4, 2011.

Brannen i Skuteviksbodene i 2008 er en hendelse Bergenserne ikke kommer til å glemme med det første; de gamle fiskebodene fra 1600-tallet brant ned i løpet av en natt. Riksantikvaren hadde mistet et av landets viktigste kulturminner og de 50 bandene som hadde øvingslokaler her mistet alt de eide og hadde av utstyr – et helt musikkmiljø sto plutselig uten tak over hodet.

Nå har ting imidlertid begynt å røre på seg igjen. På Skutevikstorget, bare et steinkast unna den spøkelsesaktige branntomten, har den gamle margarin- og kjøttfabrikken Bergen Kjøtt blitt bygget om til kulturhus og er således blitt boltreplass for alt fra musikere og billedkunstnere til designere og arkitekter. Og lydstudio. Opp en smal trapp og inn tredje dør til venstre finner man Duper Studio Mach 2. Produsentduoen Yngve Leidulv Sætre og Jørgen Træen bestemte seg i fjor for å flytte butikken fra Industrihuset ned til større og bedre egnede lokaler i ”Kjøtt”.

Gamle Duper har fra oppstarten i 1996 gjestet nok artister til å fylle et gjennomsnittlig stort Norsk Pop- og Rock Leksikon: Jaga Jazzist, Morten Abel, The National Bank, Motorpsycho, Dum Dum Boys, Magnet, Ephemera, Kaizers Orchestra, Real Ones, deLillos, Fjorden Baby!, Sondre Lerche og Anne Grete Preus – bare for å nevne noen. Listen er like lang som den er variert. Når vi stikker innom nye Duper en regntung høstdag i september er det John Olav Nilsen & Gjengen som er i sving bak glasset. Gitarist Einar Vågenes og Yngve Leidulv Sætre sitter og flikker på et refreng; varm og god delaygitar fyller kontrollrommet. Jørgen ”Sir Duperman” Træen ankommer kort tid etter, og vi setter oss ned for å slå av en prat om produsenthverdagen.

Les også: Hva går galt når det offentlige lager øvingsrom?

– Hva var det som gjorde at dere begynte på en løpebane som produsenter?

Y: Jeg begynte opprinnelig i Sigma Studio fordi jeg og Erling (Lund, journ. anm.) snakket om å lage en software-sequenser. Dette var i 1985. Slik programvare var vel litt på neandertal-stadiet på denne tiden. Jeg hadde laget et slikt program som prosjektoppgave på Ingeniørhøyskolen, og Erling syns at det hørtes spennende ut. I tillegg spilte jeg i bandet til Kåre Kalvenes, Secret Mission, som spilte inn plate der i samme periode. Så fikk vi lov til å leke oss med det dyre studioet på nattestid. Jeg og Jørgen startet vel Duper rundt 96-97. Men jeg jobbet i begge studioene i en overgangsfase.

J: Jeg begynte egentlig som live-lydtekniker. Før det var jeg t-skjorteselger for De Musikalske Dvergene. I tillegg spilte jeg i en haug med mystiske band, blant annet i trashmetalbandet Slut Machine. Etter hvert sklei jeg over i rollen som lydtekniker.

Y: Det var under en innspilling med Slut Machine at Duper Studio ble ”unnfanget”. Da hadde ADAT-maskinene nettopp kommet; det var åtte spor med ganske dårlig digitallyd og forferdelig mekanikk til ca. 30.000 kr. Vi hadde en hver, så det ble i alt seksten spor med digitallyd som var et mareritt å betjene. Det verste fra to verdener.

J: Det begynte egentlig bare som et sted vi kunne ha litt for oss selv. Et lite rom oppe i Industrihuset.

Y: Pluss at vi satt på en del utstyr som var tenkt som en portabel opptaksløsning. Etter hvert trengte vi et sted å lagre det.

Produsert av Duper Studio: Magnettry {MusicNodes.addNode(“cdd301ea-cd55-494d-833f-22421c0e1271″, true);} catch (err) {}

– Hvordan har samarbeidet dere i mellom fungert gjennom årene?

J: Vi har i grunnen ikke jobbet så mye sammen. De siste par årene har vi derimot gjort to plater sammen, en med Kaizers Orchestra og en med Fjorden Baby!.

– Hvordan utfyller dere hverandre stilmessig?

Y: Hvis Jørgen synes det ligner litt for mye på vanlig musikk så vil han helst at jeg skal ta det, he, he…

J: Vi har jo selvfølgelig ulike innfallsvinkler til det vi holder på med, men det er litt vanskelig å sette fingeren på det når man er midt oppi det.

– Hva mener dere er viktige egenskaper for en produsent?

Y: Tålmodighet…

J: Det handler mye om å se hva som er viktig. Gjøre prioriteringer for hva som er riktig for låten.

Produsert av Duper Studio: Sondre Lerchetry {MusicNodes.addNode(“015f8ec8-8b4e-42b6-bfc6-7fa047611acd”, true);} catch (err) {}

– Hvordan utvikler man den egenskapen?

Y: Hvis du begynner med å få hodet ut av din egen ræv, er det i hvert fall en start… Det handler veldig mye om å bli med på andre sin tankegang og å orke å bruke masse energi på å utvikle andre sine ideer. Man må både kunne se det fra opphavsmannens synspunkt, men også hvordan det kan bli bedre når en ser det utenifra.

– Hvordan forbereder man seg til å jobbe med musikk man ikke har erfaring med rent stilmessig?

Y: Jeg legger ikke så mye vekt på forberedelser og planlegging, men noe må man selvfølgelig tenke gjennom i forkant. Det som foregår i et studio under en innspilling har som oftest ikke så mye med sjanger å gjøre. Det er mye den samme prosessen uansett hva det er. Jeg tror vi begge to liker å dyrke fram artisten sitt særpreg i stedet for å på død og liv skulle sette vårt sterke personlige preg på det.

J: Det er jo artisten som gir ut plate, ikke vi. Vi bare hjelper til for å få det til å virke så bra som mulig. Og da mener jeg selvfølgelig at man også er nødt til å like resultatet selv. Energien i musikken er uansett vektlagt i en eller annen retning uavhengig av produksjonen.

Y: Så da kommer sjangerkonvensjonene gjennom av seg selv.

J: Man spiller jo ikke inn heavyband med technobasstromme hvis det ikke er en plan i seg selv. Men det handler vel egentlig mer om å bryte regler dette her… I den forstand at det finnes noen regler.

Produsert av Duper Studio: Megaphonic Thrifttry {MusicNodes.addNode(“5cf5ff70-b451-405b-83b4-140c6cdcad84″, true);} catch (err) {}

– Bruker dere mye tid på arrangering og låtarbeid i forhold til det rent lydtekniske?

Y: Det kommer igjen helt an på artisten. Med noen artister trenger man bare å fange det beste taket og den beste energien, mens med andre må man finne opp soundet.

J: Det er alt fra å spille inn live – og som Yngve sier fange riktig take og energi – til å sitte og være med og arrangere og skru sammen låtene. Det er jo ofte man lager musikken i studio, og da er man aktivt med på låtskriverdelen også. Det går an å sammenlikne det med et ”oppstilt” kontra et ”levende” fotografi. Begge deler er interessante, synes jeg.

Y: Det er det som er fint med å jobbe med så mange forskjellige artister. Det er alltid noe å lære og det er alltid forskjellige innspillingssituasjoner. Hvis jeg bare skulle spilt inn band live, og bare jobbet med å fange det best mulig, så hadde jeg blitt… Det er jo en enormt kul ting, fordi når en sitter med det så blir det plutselig noe veldig bra på veldig kort tid, og det er et kick. Men hvis en skulle gjort det hver dag, så hadde det blitt kjedelig i lengden. På samme måte hadde man blitt helt utslitt hvis man bare skulle sittet og laget arrangement med soloartister hele tiden… Hvis jeg får tilbud om å gjøre noe jeg ikke kan, pleier jeg å takke ja.

J: Det er viktig at man selv synes det er interessant, da gir man mye mer, er mer til stede.

Y: Man må rett og slett sørge for at man mister fotfestet litt av og til.

J: Det er kjekkest på tynn is! Hvis man føler seg for trygg, så blir kanskje resultatet litt trygt…

Y: Men hvis isen blir tynn nok, må man lære seg å fly, he, he…

– Har dere stjålet noen triks fra andre produsenter?

J: Ikke produsenter… Men man har jo alltid musikk som man er influert av, om man vil eller ei. Jeg følger egentlig ikke med på produsenter.

Y: Ikke jeg heller.

Produsert av Duper Studio: MoHa!try {MusicNodes.addNode(“3d0bf2d6-d0eb-4131-988b-c263c2648393″, true);} catch (err) {}

– Noen spesielle band eller artister da?

J: Man har jo den musikken man har fått inn i den alderen man begynner å høre på musikk. Jeg hørte mye på heavy og trashmetal i ungdommen… Men også en del Brian Eno, og mye Kate Bush. Så smaken min var vel ganske eklektisk allerede da. Nå om dagen hører jeg mye på Snakefinger, Pierre Bastién, Flaming Lips og King Crimson.

– Har dere noen triks for å stimulere kreativiteten til band og artister dere jobber med?

J: Triks og triks… Det handler vel egentlig mest om å presentere en annen måte å se materialet på. Det hender jo ofte at man kan bli låst i en idétankegang som man med hell kan løse litt opp på. Også er jeg veldig glad i å dyrke avsporinger i studio. Gripe tak i ting som ikke var planlagt og prøve å få folk med på en slags ”oppdagelsesreise”, he, he… Prøve ut retninger som ikke var tenkt i det hele tatt er ofte en god ting. Hvis ting plutselig låter helt annerledes ut av høytalerne enn det som var tenkt, kan det ofte trigge mange gode resultater. Det kan være med på å snu atmosfæren i en låt til noe helt annet; gjerne noe mer interessant. Dette gjelder også feilspilling, feileditering og fri improvisering.

– Er dette en metode dere bruker hvis dere føler at ting begynner å gå litt i stå?

J: Ja, eller hvis du føler at det er for seift eller for ”vanlig”. Da hjelper det ofte å ta seg tid til å prøve ut helt ville ideer.

Y: Nysgjerrighet, lekelyst, vannvittig tålmodighet, fokus og ork til å jobbe masse.

J: Det kan være en krevende jobb, men kicket kommer når ting plutselig sklir sammen ganske kjapt og man får et veldig godt resultat. Det er på mange måter den ultimate musikkopplevelsen!

– Opplever dere at man i perioder stanger mye og det er vanskelig å få frem noe, men så plutselig løsner det?

J: Ja, men det er ofte slik at hvis det stanger for mye, så hopper man gjerne til en annen ting. Det er kanskje bare ikke tiden som er helt riktig akkurat da. Man kan heller komme tilbake til det senere, og da ser man det gjerne i et litt annet lys også. Både jeg og Yngve liker å jobbe ganske raskt, tror jeg. At man ikke får for mye tid til å sitte og tenke seg om; da begynner man bare å dyrke usikkerhet og tvil.

Y: Hvis man stoler på magefølelsen sin og tar raske valg hele veien, tar man så utrolig mye bedre vare på energien og fremdriften. Og i 95 % av tilfellene så er det dét som er det riktige valget. Hvis man kan spare seg selv for å sitte og bekymre seg over om det skal være sånn eller slik, så kanskje man tar feil en sjelden gang, men man har fått gjort så utrolig mye annet som er riktig. Når man er i bevegelse skjer det ting.

J: Det er også en måte å presse frem fokus hos folk på. Holde tempoet oppe og holde folk skjerpet. Ikke gå rundt grøten…

Y: Det er en mental øvelse: Spise grøten i stedet for å gå rundt den, he, he…

– Hva er viktig med rommet dere jobber i?

J: Rommet er mye livligere enn det forrige, og det er bra. Da kan man velge hvor ambient det skal være.

Y: Det er mye større og mer åpent til tilstøtende rom. Vi har jo aldri bygd studio etter vitenskapelige, akustiske modeller. Når vi bygde rommet i Industrihuset handlet det om å ha en kul plass å være, med gode innspillingsmuligheter. Denne gangen har vi beveget oss litt lengre mot noe som fungerer rent akustisk sett. Nå har vi flere valgmuligheter i forhold til separering kontra fulle bandinnspillinger. Små bur til gitarforsterkerne, etc.

– Jeg ser dere har hengt opp en masse dører i taket, litt sånn William Blake-messig… Hva er tanken bak dette?

J: Det er en effektiv, billig og miljøvennlig måte å akustikkbehandle rommet på.

Y: De henger i litt forskjellige vinkler, så de virker som diffusatorer i grunnen. Sprer lyden.

Produsert av Duper Studio: Ultralydtry {MusicNodes.addNode(“30ffce53-7e8f-474e-8194-22de4e59b5bd”, true);} catch (err) {}

– Hvor viktig er utstyret dere bruker for resultatet?

Y: Vi har samlet en del yndlingsverktøy opp igjennom årene. Mesteparten er ting som gir farge til lyden, mye gamle ting fra 50, 60, 70 og 80-tallet. Samtidig som vi har… i hvert fall det nest siste på software-fronten.

J: Ikke at noe av det strengt tatt er nødvendig, men det gjør på en måte at man trenger å jobbe litt mindre for å få det resultatet man er ute etter. Selv om jeg mener at man kan få det til med nyere utstyr også. Men det gamle stæsjet blåser rett og slett litt liv i ting. Digitalt utstyr er ofte litt for sonisk korrekt…

Y: Digitalt er ofte veldig korrekt etter en teknisk, målbar standard, men ikke korrekt for hvordan man opplever et trommesett eller en gitarforsterker i virkeligheten.

J: Men lyden er jo bare én side ved det. Man blir mer fokusert når man ikke sitter og stirrer inn i en datamaskin hele tiden…

Y: Etter vi skaffet oss analogbånd har det blitt langt færre situasjoner hvor folk spiller åtte takter før de snur seg og ser spørrende på deg: ”Om det ikke går an å kopiere det taket?”

J: Det er også en liten skjerpings for musikerne ja.

Y: Også kan du si ”båndet går” uten å føle deg dum…

– Har dere noen tanker om Bergen Kjøtt som kulturhus?

Y: Det er jo flott at vi har fått bedre egnede lokaler til det vi holder på med.

J: I tillegg er det flott at det er så mange som har øvingslokaler og studioer i dette bygget. Det er inspirerende å høre folk holde på med sitt. Jeg tror det bra for bandene at det er mange samlet på ett sted, både inspirasjonsmessig og praktisk. Det er med på å styrke musikklivet i Bergen.

Y: Miljøet i Bergen er blitt veldig stort etter hvert, mer variert stilmessig. Mange flere holder på på et høyt nivå.

– Har dere noen gode råd til unge, aspirerende produsenter?

J: Husk at lyden oppstår foran mikrofonen; ikke etter. All etterbehandlingen er som oftest bare en liten tekstur på lyden. Det er det som skjer foran mikrofonen du hører ut av høyttalerne dine. E det god musikk, blir det god lyd!