I forbindelse med utstillingen ”Jeg har en koffert i Berlin” som åpner på Nasjonalbiblioteket i dag, har Jorid Baumann ved musikksamlingen skrevet en artikkel norske musikere, musikkstudenter og komponister i Berlin rundt 1900. – Samtidas beste utøvere holdt jevnlig konserter i hovedstaden. Berlin ble et musikksentrum, og musikere søkte seg dit både fra Tyskland og fra utlandet, skriver Baumann.

Fartein Valen/www.farteinvalen.no

Jorid Nordal Baumann

v/ Norsk Musikksamling, Nasjonalbiblioteket

Rundt år 1900 var det i Berlin 28 konservatorier, 18 musikkinstitutter, 11 musikkskoler og to akademier, og dessuten tilbød 244 kvinnelige og 504 mannlige privatlærere undervisning i musikk. Blant annet Königliche Akademische Hochschule für Musik og Klindworth-Scharwenka Konservatorium, grunnlagt av Xaver Scharwenka i 1881 under navnet Scharwenka-Konservatorium, bidro til at Berlin fikk ry som en fremragende by for musikkutdanning (1).

Et musikksentrum

Det var mange kjente pedagoger, knyttet både til institusjoner og private, slik som Max Bruch, Robert Kahn, Woldemar Bargiel (komposisjon), José Vianna da Motta og Ferruccio Busoni (klaver) og ikke minst brødrene Philipp og Xaver Scharwenka. Det var mange musikkinstitusjoner og gode kor og orkestre i byen. Berlin Philharmoniker, med dirigentene Hans von Bülow og Arthur Nikisch, var da som nå et ypperlig orkester. Det ble framført operaer, operetter og varietéer på flere scener, blant annet på Die Königliche Oper, med Felix von Weingartner og Richard Strauss som dirigenter, og Krolloper som åpnet sine porter i 1844.

Samtidas beste utøvere holdt jevnlig konserter i hovedstaden. Berlin ble et musikksentrum, og musikere søkte seg dit både fra Tyskland og fra utlandet. Også mange norske komponister og utøvere studerte, komponerte og virket i Berlin på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Norske musikere

Flere norske musikere oppholdt seg der lenge, slik som pianisten og komponisten Halfdan Cleve. Han var solist ved flere konserter, komponerte verker der, noen av dem uroppført i Berlin, og han fikk utgitt to opus på et Berlin-forlag.

Edvard Grieg var flere ganger innom byen. Hans komposisjoner var populære og sto ofte på konsertprogrammet. Konsertene den 12. og 14. april 1907, med Grieg selv som dirigent, var utsolgt lang tid i forveien. Norske verker ble ofte framført i Berlin, og flere konserter inneholdt bare norsk musikk – for eksempel komposisjoner av Johan Selmer, Christian Sinding og Hjalmar Borgstrøm.

Flere norske utøvere holdt konserter i Berlin. Noen av disse utdannet seg også der. Agathe Backer Grøndahls sønn Fridtjof, mest kjent som pianist, fulgte i sin mors fotspor og studerte klaver og komposisjon ved musikkhøyskolen.

Andre studenter ved høyskolen var Fartein Valen, Martin Knutzen, Catharinus Elling og Alf Hurum.

Det er ligesom Musik i alt her

De fleste nordmennene ble inspirert av utdannelsen og alle inntrykkene de fikk der. En av dem var den unge Bibi Herseth, som dro til Berlin for å studere klaver hos Alberto Jonas ved Klindworth-Scharwenka-konservatoriet. I 1906 skrev hun i et brev hjem til Norge: ”Du kan tro Berlin er en storartet by. Det er ligesom Musik i alt her.”(2)

Komponisten Sverre Jordan, som også var i Berlin på denne tiden, beretter i sin selvbiografi, hvorfor så mange dro dit: ”Siden Mendelssohn i 1843 grunnla det berømte konservatorium, hadde Leipzig vært Europas musikalske høysete. Men fra århundreskiftet begynte byens musikklederstilling å falme. Nye toner og harmonier med Debussy, Ravel og Richard Strauss som opphavsmenn, meldte seg som opponenter til Leipzigerskolens konservatisme, og Berlin overtok ledelsen som Europas musikksentrum – en stilling som byen i den senere tid igjen har måttet gi fra seg til Paris og London. Da jeg i 1907 på høstparten kom til Preussens hovedstad, var den blitt alle musikkpilegrimers Mekka. En god berlinerkritikk var den nødvendige start for en musikers karriere i den gamle og den nye verden. Millioner av mark ble her nedlagt av musikere som med store tap ga konserter for å få berlinerpressens stempel.”(3)

Konsertlivet

Sverre Jordan trekker spesielt fram konsertlivet i Berlin som en årsak til at mange musikere, komponister og studenter gjerne ville oppholde seg der: ”Av Berlins 3 operaer var det statsoperaen − den ’Keiserlige’ − på Unter den Linden som hadde rangen, med Richard Strauss som det største navn blant dens mange kapellmestere. (…) På Staatsoperaen hadde Caruso sine årlige gjestespill. Her var en ypperlig sangerskare. (…) Toppen var naturligvis de ”Philharmonische” konserter under den forgudede Arthur Nikisch (…). Så var der de ypperlige korinstitusjoner: Singakademie, som hvert år i påsken under Georg Schumann oppførte Bachs pasjoner, og Philharmonisk kor under professor Ochs. Til alt dette kom så det vell av berømtheter som ga solistkonserter, fra den ildfulle Sarasate med sin lille, men så søte tone, − til den storartede Ysaye med sitt kraftige strøk og den store tone, − den egenartede pianisten Busoni, som til sine konserter alltid kunne telle eliten av tysk åndsliv som publikum, Kreisler og Hubermann og ikke å forglemme den ganske unge Arthur Rubinstein. (…) Tidens store pianister ga årlig sine seriekonserter.”(4)

Av de mange konsertene framhever Sverre Jordan spesielt én: ”På keiserlig befaling spilte Königliches Schauspielhaus uten strykninger Ibsens ’Peer Gynt’ med Griegs fullstendige musikk. Forestillingen var fordelt på 2 dager.”

Fartein Valen

Fartein Valen, en av Norges mest særpregede komponister, var ambivalent til utdannelsen han fikk på musikkhøyskolen.

Den 5. oktober 1911 skrev han i et brev til Otto Lous Mohr: ”En del teknik har det vistnok bragt mig, men med hensyn til kjernen, det væsentligste ved musiken var jeg lige lidet oplyst da jeg sidste gang gikk ned ad den kongelig-akademiske höiskoles trapper som den gang jeg med frygt og bæven gikk til min förste time. Jeg kan ligesaa godt tilstaa det: hele opholdet blev mig en skuffelse. Jeg trodde jeg var kommet til et kunstens tempel, men saa var det et seminarium for musikanter.”(5)

Til tross for denne misnøyen tenkte han på å slå seg ned i Berlin for godt. Etter at han hadde gått to år på musikkhøyskolen, fortsatte han med studier på egen hånd ved å granske partiturer fra alle tidsepoker, og han gikk flittig på konserter og orkesterprøver.

Det er ikke bare beretninger og brev fra den tiden som dokumenterer Berlins betydning for norsk musikkliv. Også konsertprogrammer, fotografier og en rekke artikler i datidens norske og tyske tidsskrifter og aviser bidrar til å komplettere bildet. Dessuten vitner trykte noter og manuskripter om nordmenns aktivitet i en av de betydeligste musikkbyene rundt forrige århundreskifte.

1Die Musik in Geschichte und Gegenwart: allgemeine Enzyklopædie der Musik / begründet von Friedrich Blume – 2. neubearb. Ausg. / herausgegeben von Ludwig Finscher, Kassel 1994, Sachteil bind 1, spalte 1417-1486.
2 Birgitte Andrea Holth: Bibi: glimt fra barndom og ungdom på Nordstrand ved forrige århundreskifte: studietid i Berlin 1906-1908 / familiebrev utgitt og kommentert av Berit Holth, Oslo 1998, s. 27.
3 Sverre Jordan: Fra et langt kunstnerliv, Bergen 1973, s. 15.
4 Ibid, s. 17f.
5 Fartein Valen: Brev til Otto Lous Mohr, 5.10.1911, brevs. nr 413.

Musikere og komponister i Berlin 1880-1910

Eyvind Alnæs 1872-1932
Studerte i Berlin i 1897
Fridtjof Backer-Grøndahl 1885-1959
Studerte blant annet ved Musikkhøyskolen i 1903-?
Hjalmar Borgstrøm 1864-1925
1890-1903 var Berlin hans faste oppholdssted, men avbrutt av reiser
Edvard Bræin 1887-1957
Studerte i Berlin i 1910-1911
Berit Cleve 1878-1964
Oppholdt seg i Berlin blant annet som student 1902?-1908
Halfdan Cleve 1879-1951
Oppholdt seg i Berlin blant annet som student 1898-1908
Catharinus Elling 1858-1942
Oppholdt seg i Berlin 1886 til slutten av 1890-årene blant annet som student ved Musikkhøyskolen
Edvard Grieg 1843-1907
Flere opphold fra rundt 1890 til 1907
Johan Halvorsen 1864-1935
Studerte i Berlin i 1893
Leif Halvorsen 1887-1959
Spilte i Berlinfilharmonien, studerte 1906-1907 og turnerte blant annet til Berlin 1908-14
Birgitte Andrea Herseth 1888-1978
Studerte ved Klindworth- Scharwenka-Konservatoriet 1906-1908
Iver Holter 1850-1941
Studerte i Berlin i 1879-1882
Alf Hurum 1882-1972
1905-1909 student ved Musikkhøyskolen
Sverre Jordan 1889-1972
Studerte i Berlin i 1907-1911
Martin Knutzen 1863-1909
Studerte ved Musikkhøyskolen rundt midten av 1880-tallet
Sigurd Lie 1871-1904
Studerte i Berlin 1894-1895 og 1899
Signe Lund 1868-1950
Studerte ved Musikkhøyskolen i 1896
Johan Backer Lunde 1874-1958
Studerte i Berlin rundt 1900
Karl Nissen 1879-1920
Studerte i Berlin rundt 1900
Ole Olsen 1850-1927
Oppholdt seg i Berlin flere ganger fra 1880 og studerte der i 1905
Anders Rachlew 1882-1970
Studerte i Berlin 1902-1907
Mon Schjelderup 1870-1934
Studerte ved Musikkhøyskolen rundt 1898
Johan Selmer 1844-1910
Oppholdt seg i Berlin flere ganger fra 1891
Christian Sinding 1856-1941
Oppholdt seg i Berlin flere ganger fra ca. 1890
Fartein Valen 1887-1952
Studerte blant annet ved Musikkhøyskolen fra 1909 til 1915

Utstillingen ”Jeg har en koffert i Berlin” åpner 2. november kl. 15.00 og vil stå til februar 2008. Den fokuserer på to brytningsperioder i Berlins historie, 1880 til 1910 og fra 1990-tallet til i dag da også mange norske arkitekter, ingeniører, musikere, billedkunstnere og forfattere søkte til byen.

Publisert:

Del: