Dror Feiler er invitert av foreningen Ny Musikk til Ultima-festivalen, og skal framføre en audiovisuell komposisjon og installasjon med navnet “STORMO”. Sted er Elvehallen i Hausmania, et sted som danner den perfekte rammen til Feilers politisk orienterte kunst. -Etter “Snehvit, och sanningens vansinne” ble jeg og min kone kontaktet av kunstnere som lever illegalt i Europa, sier Feiler om utgangspunket til “STORMO”. Framføringene av asamisimasa og Feiler finner sted på torsdag 13. og fredag 14. oktober.

Dror Feiler 2 2005

Av Carl Kristian Johansen

–Jeg har gjort en undersøkelse i dag, sier Dror Feiler uoppfordret. -Jeg har gått rundt i byen og spurt folk om de vet noe om Ultima-festivalen. Ikke én person kunne gi meg noe svar, og jeg har snakket med nesten hundre mennesker i Oslo sentrum.

Sted for framføring, og intervju, er Elvehallen i Hausmania-komplekset. Byggets fasade, og bakgrunn som okkupert hus omgjort til arena for et bredt spekter kulturelle og politisk opposisjonelle aktiviteter, er på alle måter det perfekte åsted for en kunstner av Feilers format. Hausmania er på vei inn i en ny fase etter at Oslo kommune nå står som eier. Men det hviler fremdeles en aura av protest, krav om sosiale og politiske endringer, framført på en eksentrisk, fargerik og kreativ måte, over bygningskomplekset ved Akerselvas vestbredd. Legger man til kompromissløs, har man også en habil beskrivelse av komponisten, improvisasjonsmusikeren, essayisten, installasjonskunstneren, og den politiske aktivisten Dror Feiler.

Sannheten

Feiler sirkulerte til toppen av mediaverdenens oppmerksomhet da den israelske ambassadøren til Sverige, Zvi Mahel, for halvannet år siden raserte installasjonen “Snehvit, och sanningens vansinne”, av Feiler og hans kone Gunilla Sköld Feiler. Den hendelsen var utgangspunkt for en voldsom debatt om kunst og politikk, og gjennom “Snehvit, och sanningens vansinne” har Feiler en annen innfallsvinkel til sin egen Ultima-opptreden.

–En fisker trenger som kjent et godt agn, og Ultima burde brukt den hendelsen for alt det den var verdt i presentasjonen av “STORMO”. Men jeg ser ingen oppslag som henvender seg til folk som ikke allerede er involvert i musikken Ultima presenterer, til tross for at festivalen har mye å gi til de som ikke er innviet. For Ultima finansieres i tillegg av offentlige midler, og folk burde få muligheten til å kunne ta del i hva skattepengene brukes til. Men det er ikke bare Ultimas problem. Ultima er en meget bra festival, med et bra program og gode musikere. Det er liten eller ingen vilje i mediene til å plukke dette opp, og sette analyser og diskusjoner om musikkens plass i samfunnet på dagsorden.

–Nå er hele systemet preget av store penger, et stort teknokrati og avhengighet av politikere og et kulturdepartement. Det diskuteres for lite hvor pengene kommer fra og hva det betyr. Hvis jeg hadde skrevet en opera til Ultima som het The New Republic, hvor kongefamilien ble deportert og Norge ble gjort til republikk, er jeg ikke så sikker om det ville bli satt opp, hevder Feiler, -man burde heller bruke ressurser til å nærme seg folk på et annet plan, og samtidig gjort seg uavhengig av de store pengene og de føringene som potensielt kommer i kjølvannet, sier Feiler.

I over tjue år som profesjonell musiker har Feiler ustoppelig adressert politisk og humanistisk brennbare temaer, med et sterk ønske om sosial forandring. Født i Tel Aviv, og med svensk pass, har han engasjert seg kraftig i Israel/Palestina-konflikten som leder i organsiasjonen Jews for Israeli Palestinian Peace, og komposisjonen “Intifada” er et resultat av det engasjementet. Stykket “Shrapnel” forholder seg nært til krigen som begrep og dets grusomheter, og “Schlafbrand” går inn i andre verdenskrigs grimme realiteter.

I et essay i Ultimas program, også publisert i utvidet versjon på ballade, etterlyser Feiler samtidig en aktualitet i kunstmusikken, som går på en orientering utover kunstmusikkens harde fokus på estetikk. Alt foregår innenfor rammen av modernistisk pregede komposisjoner, elektronisk musikk, improvisasjonsmusikk og tekster. Feiler understreker at alle disse uttrykksformene for ham eksisterer parallellt, og at han ikke er opptatt av det skjønne i musikken, men av å søke sannheten.

–Sannheten er vansinnig. Og sannheten er konsekvensen av våre handlinger. I dag gjelder å kalle ting for sine rette navn, sier Feiler.

Det globaliserte samfunn

Musikken til Feiler er preget av støy og voldsomhet, og spillet mellom det meditative og det brutale. Han forholder seg til politisk renkespill, og energien og dynamikken som ligger i voldsutøvelse og urettferdighet, som inspirasjonskilder, framfor den moderne musikkens innadvendte og konserverende blikk på seg selv, og de estetiske normene som finnes der.

–Vi lever i et dårlig samfunn som er preget av systematisk kontroll, vold, ekstrem individualisering, og er en del av en globalisering der alt er til salgs. Helt siden jeg kom til Sverige har det politiske livet beveget seg langsom mot høyre, og slik har det også vært i Norge. Venstresiden beveger seg mot høyre, og høyresiden blir mer ekstrem. Vi er i ferd med å overta det mentale bildet fra USA. Men vi må huske at i en globalisert verden kan vi ikke forvente at vi bare skal dra nytte av godene. I en globalisert verden finnes også globalisert vold og globalisert terror, og nå ser vi at fenomenet med selvmordsbombere er på full fart inn i Europa.

–Når vi importerterer eksotiske frukter, importererer vi også konflikter og selvmordsbombere. Det er utvilsomt en utvikling som går i den retningen, mener Feiler.

Det bringer oss over til verket “STORMO”, som er bestitl til festivalen av foreningen Ny Musikk. “STORMO” er et italiensk uttrykk for den sterkeste graden av advarsel om en forestående trussel, som ble varslet fra klokketårnene i det gamle Italia. Noe illevarslende kommer til å komme.

–Etter episoden med “Snehvit, och sanningens vansinne” ble jeg og min kone kontaktet av kunstnere som oppholder seg illegalt i Europa, med en forepørsel om vi kunne gjøre noe sammen. Resultatet er altså videodelen av “STORMO” som er kalt “7 millions”. Det er tallet på illegale innvandrere i Europa. “STORMO” består av ett og samme partitur som skal framføres tre ganger av asamisimasa. Første gang skal det vare i seks timer, andre gang varer det i tre timer og siste framføring varer i én time. Det strekkes altså i tid, og vil ta forskjellige uttrykk hver gang. Dynamikken mellom det heftige og fortrengene og det meditative vil arte seg anderledes for hver framføring.

–Videofilmene skal vises på tre lerret. De eksponerer en anti-fascistisk demonstrasjon i Salem, Stockholm, som jeg selv var med på, samt demonstrasjoner fra begge sider av muren Israel bygger i Palestina. En film er basert på tekster av forfatteren Cesar Vallejo, med bilder av lyn og torden, og den tredje viser en performance av to kunstnere som oppholder seg illegalt i Europa. Jeg skal mikse dette sammen og bidra med elektroniske elementer, avslutter Feiler.

Del en av “STORMO” og “7 millions” framføres torsdag kl. 18.00 i Elvehallen, Hausmania, og følges opp på samme tid og sted fredag med de to siste avdelingene. Mer informasjon om Ultimafestivalen finner du på www.ultima.no

Publisert:

Del: