David Chocron vevde sammen fortellinger og personligheter og fant erkjennelse i nitti minutter lange ”Dreamweaver” på Kristiania Teater lørdag kveld. – Det er imponerende å se hvor godt synkronisert og koreografert Chocron og hans hjelper Nilsen er med handlingen på skjermene. Dreamweaver er egentlig et utviklingsverktøy for web. Kanskje kan også denne forestillingen utvikles? Uansett er ”Dreamweaver” et sjeldent eksempel på bruk av multimedier i norske teatersaler. Det ser vi gjerne mer til, skriver anmelder Jan-Olav Glette. Chocron har spekket stykket med en rekke musikalske elementer, publikum får blant annet stifte bekjentskap med en egen komposisjon fra Madrugada, laget spesielt for “Dreamweaver”.

Fra forestillingen "Dreamweaver" 1 2006

Jan-Olav Glette

Dette var den siste av fire forestillinger sist uke. Skjebnen til teaterstykket fremover er uklar, men man håper å kune sette opp stykket i de norske distriktene, på amerikanske scener og flere andre steder i utlandet.

Sangeren og crooneren Chocron gir seg i denne forestillingen inn på musikalstilen; Off Broadway-stil. Men det er på ingen måte noe tradisjonell musikal eller teaterforestilling:

Med unntak av en danserinne – Siri Nilsen- som er på scenen i et knappe fire minutter langt dansenummer, er den norsk-bosatte amerikaneren stort sett ganske alene på scenen. Han er også alene bak planleggingen og i mye av arbeidet med stykket som han har brukt åtte år på å skape. Chocron er også den drivende kraften i fortellingen, som må forholde seg til forhåndsinnspilte filmsnuttter med sine motspillere. Fortellingen drives fremover og utspilles på fire små og en stor TV-skjerm. Her blir vi kjent med seks ulike karakterer som får æren av å være radiolyttere til den populære nattverten Jimmy Dee i Cochranes skikkelse.

Stor spennvidde
Donald Fagens klassike album ”The Nightfly” får æren av å ha gitt navnet til det tre timer lange radioprogrammet, som er også preget av en sløy og kul stil som kan sammenlignes med musikken til det tidligere Steely Dan-medlemmet.

David Chocron –som folk vil huske for Melodi Grand Prix-låten ”Inkululeko” sammen med Jørn Hoel – synger svært bra og overbeviser i rollen som Djen Jimmy Dee. Navnet her er bare et av mange referanser til kjente filmer og rollefigurer. Blant annet er det en taxisjåfør som kan minne om Al Pacino som taxisjåføren Serpico. Et forunderlig tvilling/søskenkjærlighetspar spiller også en sentral rolle.

Rapperen Dax og hans kjæreste/søster får tolke, forstå og misforstå Dees mange svevende utsagn, som han ikke en gang har funnet på selv. Noen av disse er poetiske vers skrevet av den lengtende forsagte kvinnen som har tapt sin store kjærlighet. Det samme gjør en surmaget kritiker og en annen forteller som har inspirert vår venn Dee.

Stykket har stor musikalsk spennvidde. Her bys det på en spesiell komposisjon fra Madrugada, hiphop, irsk folkemusikk og mer typiske musikal-låter ikke altfor fjernt fra Chess. Jeg er imidlertid noe usikker på låtenes holdbarhet.

Fortellingens egenart som tema
Som tittelen indikerer, handler stykket om historiefortelling eller drømmeveving. ”Det høres mer sexy ut”, som fortelleren sier det i selve stykket. Hva som er drøm og hva som er virkelighet er derimot uklart. Likenes hva som er film, drømmesekvenser og hva som er reelt.

DJen kommer i dialog med sine lyttere som for en sjelden gang får anledning til å komme med sine spørsmål og kommentarer til progranmet, og kommunisere med hverandre. Til slutt står vi igjen med et viktig spørsmål; Er Jimmy Dee kun en stemme eller har han også noe å fare med utover dette? Er han den historieforettelleren som han gir seg ut for å være. Eller i det minste som lytterene forestiller seg at han er? Har han kontakt med utgangspunktet for drømmen sin? Vet han hvorfor han satset på denne jobben? Kan han finne tilbake til dette?

Multimedialt samkjør
Alt i alt er ”Dreamweaver” en inspirerende fortettet reise, ikke så intens og stemningsmettet som Torshovsteaterets eksempel på multimedieshow ”Lenz”, (et ekstremt prengende eksempel på bruk av dukketeater,eventyrforteling, filmopptak, frempek og flashbacks), men langt mer sammenfattet og helhetlig tross at skuespillerene her befinner seg i ulike rom.

Det er imponerende å se hvor godt synkronisert og koreografert Chocron og hans hjelper Nilsen er med handlingen på skjermene. Dreamweaver er egentlig et utviklingsverktøy for web. Kanskje kan også denne forestillingen utvikles? Uansett er ”Dreamweaver” et sjeldent eksempel på bruk av multimedier i norske teatersaler. Det ser vi gjerne mer til. Teateret og musikalen er i bevegelse mot nye tider og nye uttrykk.

Publisert:

Del: