Alexander Refsum Jensenius har forsket seg til at umusikalske mennesker kanskje ikke er så umusikalske likevel.

Alexander Refsum Jensenius, © Kathrine Salhus

Hvordan er sammenhengen mellom kroppsbevegelser og hvordan vi oppfatter musikk? Dette er ett av flere spørsmål som Alexander Refsum Jensenius, postdoktor ved institutt for musikkvitenskap ved UiO, og forskningsgruppen fourMs prøver å få svar på. Hjelpemiddelet er et eget musikklaboratorie på Blindern.

— Ved hjelp av sensorer og kameraer kan vi kartlegge bevegelser på millimeternivå, og vi har gjort flere eksperimenter omkring musikeres musikk-relaterte bevegelser. Som det å slå på en tromme eller cymbal, eller å spille på strengeinstrumenter, sier Jensenius.

— For eksempel kan vi finne mye ut av hvordan en pianotone høres ut ved å se på skulderen til pianisten og hvordan den beveger seg.

Egen teknologi
Jensenius har selv utviklet deler av teknologien som brukes. For å kartlegge bevegelsene kan sensorer enten festes rett på kroppen, eller man kan ta på seg en drakt, hanske eller lue som har disse påfestet. Infrarødt lys hjelper kameraene å registrere akkurat hvor i rommet personen befinner seg, og alle bevegelser blir da sendt til datamaskinene.

— I tillegg har vi fokusert enda mer på de som oppfatter musikken og hvordan de beveger kroppen i forhold til lydene. Her har vi studert både luftgitar og lufttrommer, og forskningen rommer både de som er eksperter og noviser innen musikk, sier Jensenius som går under tilnavnet dr. Luftgitar.

– Vi har funnet ut at selv de med ekstremt lite musikalsk erfaring ikke er så umusikalske som de skal ha det til. De er gjerne ikke så flinke til å snakke om musikk, men kroppsbevegelsene deres viser at de oppfatter musikken godt, sier han.

– En ekspert som spiller luftpiano kan spille mer eller mindre riktig i forhold til den musikken han hører, og skiller seg ut på den måten. Eksperimentene viser at også de mindre erfarne oppfatter endringer i musikken, som for eksempel i dynamikk eller toneomfang. Basert på dette mener vi at mange ikke er så umusikalske som de selv tror, sier han.

Pling-forskning
For å gå enda dypere i detalj fokuserer forskergruppen nå på koblinger mellom bevegelser og kortere lyder, som for eksempel et pling.

— Nå ser vi mer på hvordan folk tolker lydens kvalitet, altså tonehøyde, lydstyrke, klangfarge, varighet og romlig plassering, og hvordan dette kommer til uttrykk i bevegelsene. Foreløpig kan vi se en del likheter i folks bevegelser, men det kommer an på hvor komplekse lydene er.

Måter å stå stille på
Det er likevel ikke bare de bevisste bevegelsene som opptar Jensenius, og i samarbeid med danseren Kari Anne Vedstensvik Bjerkestrand studerer han hvordan kroppen beveger seg under stillstand. Prosjektet har fått navnet ”Sverm”, og Jensenius forteller at eksperimenter viser at selv når man står helt stille på gulvet registrerer sensorene bevegelse.

— Her er det tydelige jevne mønstre og ikke tilfeldige bevegelser som kommer til syne, og logiske faktorer som pust styrer noe av dette. Det jeg nå vil undersøke er om lyd som spilles av vil påvirke måten du står stille på, og i hvilken grad dette eventuelt skjer, sier han.

Publisert:

Del: