Aftenposten skrev i går at det frivillige musikklivet i Norge får 32 millioner kroner i årlig støtte for å bedrive kursaktivitet og øvelser. Korpset Musikklaget Ulf i Ulsteinvik holdt alene hele 782 øvelser i fjor. Avisen insinuerte at en del kor og korps innrettet seg for å få så mye støtte som mulig – en påstand som naturligvis vekker oppsikt og har medført diskusjoner i såvel media som i norsk musikkliv. Kor og korps mottar nemlig nesten en femtedel av alle Voksenopplæringsmidler her til lands. Eikanger-Bjørsvik Musikklags styreformann går i dette intervjuet god for store deler av amatørmusikklivet. – Jevnt over har det vel heller vært snakk om et utrolig skjemavelde, sier Viggo Bjørge til Ballade.

Eikanger-Bjørsvik Musikklag

— Jeg har ingen sterk formening om hvorfor denne artikkelen kom i Aftenposten i går, men velger i første rekke å se den som en positiv dokumentasjon over det høye aktivitetsnivået blant korps og kor i Norge i dag. Samtidig registerer jeg en mistenkeliggjøring av denne aktiviteten, noe som etter min mening og erfaring er grunnløst. Jeg er likevel med på og inneforstått med at vi bør ha en debatt om hvordan disse Voksenopplæringsmidlene fordeles. Pengene kommer etter de rammene som ligger til grunn for tildelingene. Alle pengene som folk har mottatt er dessuten godkjent av Norsk Musikkråd, understreker Viggo Bjørge, formann i styret for Norges kanskje aller beste korps: Eikanger-Bjørsvik Musikklag.

Bakgrunnen er en artikkel i Aftenposten tirsdag 2. april hvor det kommer frem at det frivillige musikklivet her i landet mottar 32 millioner i årlig støtte til avholding av kurs og øvelser. “Enkelte kor og korps rapporterte i fjor inn over 20 kurstimer i uken. Men flere rapporter er blitt underkjent, og stikkprøver tas for å avsløre fusk”, skriver Aftenpostens Arnfinn Mauren. Avisen hevdet videre at det finnes en enkel oppskrift for å berike et musikkliv på pengejakt. Voksenopplæringsforbundet og Utdanningsdepartementet vil nå gå gjennom regelverket og administrasjonsrutinene for å se om man bør sikre seg ytterligere mot juks for å oppnå driftsstøtte.

Musikklivet selv mener det er skadelig om folk saboterer støtteordningene som finnes ved å ta seg til rette for å skaffe støtte på feilaktig grunnlag, men ser samtidig behovet for smidige og lett administrerte støtteordninger.

— Jevnt over har det vel vært en oppfatning om at det har vært et utrolig skjema-velde i forbindelse med denne støtten til kursvirksomhet og gruppeøvinger. Nå har dette imidlertid lettet seg opp litt i og med at man nå bare melder Voksenopplærings-bruker gjennom rapporter hvert halv år og med dette slipper oppmøtelister og en tung bevisbyrde ned til de lokale lag. Man må likevel ha orden på sakene sine og kunne redevise ved bokettersyn. En viktig forutsetning for å øke aktiviteten blant lokallagene er her lagt ved at man nå kan ta bort et administrasjonsledd. Jeg synes det er viktigst å sikre stor aktivitet blant korps og kor i Norge, mener Bjørge.

Bjørge får støtte fra Norsk Rockforbunds fagsjef Trond Bjørknes med hensyn til systemets grundighet.

— Det er klart at om det er avslørt juks og fanteri, så er det ikke bra. Jeg har likevel vanskelig for å forstå at dette kan være særlig utbredt, og velger å stole på folk. Det er et ganske rigid rapportsystem som ligger bakom støtten, som i dag gis. Man må blant annet hente inn addresse og fødselsdata på alle deltakere og krysse av for hvem som er der. De rutinene er etablert for å unngå juks. Om likevel juks forekommer kan man stille spørsmål om det i det hele tatt er noe vits å ha dette systemet som grunnlag for utdelingene, mener fagsjefen.

— Det å angripe den lille delen av midler som den frivillige delen av det norske musikklivet i dag mottar, føles veldig feilslått. Dette dreier seg ikke om mye penger, og dessuten en nødvendighet for å holde miljøet ved liv. Det er vel andre deler av samfunnslivet der det flyter mer penger, der det kan være mer på sin plass å stille spørsmål om hvorvidt det foregår noe galt, mener Bjørknes. Han er likevel redd juks som kan sette hele ordningen under tvil.

Formannen i Styret til Eikanger-Bjørsvik Musikklag mener også at amatørmusikklivet i Norge mottar altfor lite støtte, og ser klare betenkeligheter ved en altfor strikt oppfølging av disse kursmidlene.

— Denne ordningen er en nødvendighet og uvurderlig for frivillige organisasjoner. Jeg vil absolutt si det så sterkt at uten denne støtten kunne vi ikke ha hatt det aktivitetsnivået og den kvalitet som vi i dag har i norsk musikkliv, hevder han.

Det finnes andre problemstillinger ved denne formen for støtte.

— Det kan være uheldig om musikerne innretter aktiviteten med tanke på hvordan man skal få støtte i stedet for hva som er best for det enkelte band eller de enkelte utøverene, sier fagsjefen i Norsk Rockforbund. -Kanskje er det slik at denne ordningen passer best for korps. Det stilles blant annet et minimumskrav om at man må være fem deltakere for å motta støtte. Mange rockegrupper er jo trioer og kvartetter. Disse må da i såfall gå inn å hente ekstern hjelp eller lærekrefter om de vil være berettiget til denne formen for støtte, påpeker Bjørknes som ellers kan fortelle at siden 1994 da Norsk Rockforbund begynte å arrangere egne kurs, har rockerne blitt flinkere til å skaffe seg denne typen støtte.

Det handler likevel om et begrenset antall timer og betydelig færre timer enn det som kor og korps opererer med. I følge Bjørknes var det i de tre årene han administrerte ordningen for Norsk Rockforbund totalt 18 grupper som mottok støtte for Oslo fylke, og da for et mer begrenset antall timer. Band som Greenhouse, WE og Palace Of Pleasure har likevel nytt godt av ordningen.

— Det er klart at det er et fint bidrag og en bra form for støtte om band får dekket opp til 60 prosent av utgiftene til øvingslokaler, sier NRFS fagsjef.

Formannen i korpset Eikanger-Bjørsvik ser andre fordeler med ordningen. Bjørge forteller at ordningen også har fungert som et bra pressmidel overfor skolene og lokal politikere og byråkrater for å skaffe til veie gratis øvingslokaler for korpsene, da det også står i ordningen at disse forplikter å legge forholdene til rette på denne måten.

— Dette burde sikkert også flere rockeband og jazzmusikere benyttet seg av. Det står jo en masse ledige klasserom som kan benyttes om man har deltakere i denne aldersgruppen, oppmaner styreformannen i Eikanger-Bjørsvik Musikklag.

Bjørge understreker at kurs og gruppeøvelser er en bra innlæringsmetode for kor og korps, ikke minst før turnering og konserter.

— Det er en fin form for innstudering og kartlegging av det man skal spille. Selve ensemblefølelsen og arbeid i små grupper er også viktig, men det spørs selvsagt hva man vil oppnå, utdyper Bjørge og forteller at flere og flere korps og kor har blitt kjent med at denne ordningen eksiterer. Derfor har vi de siste årene sett en viss vekst i utdelingen av denne formen for støtte til kor og korps landet over. Amatørmusikklivet har også fått en mer stabil økonomi, og høyere aktivitet.

— I Eikanger-Bjørsvik Musikklag er det kun rundt en tredjedel av driftsmidlene som kommer frem på denne måten.

Dagbladet skriver i dag på lederplass i anledning Aftenpostens påstander : “Vi har ikke grunnlag for engang å antyde at dette lukter av AUF-skandale.”

Med det har avisens redaktør vel også antydet mer enn nok.

Hele artikkelen til Aftenposten finner du her, mens Dagbladet-lederen er å finne på denne lenken. En større artikkel om bakgrunnen for voksenopplæringsmidlene finner du hos Musikk.no, som er hjemmesiden til nettopp Norsk musikkråd.

Publisert:

Del: