Prisdryss over Det norske Teater da prisene ble delt ut på Chat Noir mandag.

Fra The Book of Mormon: Nabulungi og Cunningham i sangnummer, © Fredrik Arff / Det norske teater

9. april ble årets Musikkteaterpriser delt ut på Chat Noir i Oslo. The Book of Mormon har gått sin seiersgang på Det Norske Teatrets hovedscene. Nå seirer de også utenfor teateret. Under årets Musikkteaterpris ble The Book of Mormon kåret til Årets Musikal, og hovedrolleinnehaver Kristoffer Olsen kåret til Årets Musikalartist.

Årets forestilling deles ut til en musikkteaterproduksjon med høy kunstnerisk kvalitet, egenart/originalitet, eller en produksjon som har utmerket seg spesielt.

Juryen sier:
Den mest minneverdig musikalopplevelse i 2017 er oppsetningen av ”Book of Mormon” på Det Norske Teatret. Forestillingen bobler av humor og humør fra start til mål. Overskuddet ligger i minste detalj. Ikke minst i Are Kalvøs elegante og frodige norske oversettelse av Trey Parker og Matt Stones – skaperne bak ”South Park” – originaltekst.

Stykket om mormonerne fra Utah som henvises til en utpost i Uganda er hemningsløs, absurd og frekk. Her sparkes det grovt i alle retninger, uten at det på noen måte blir plumpt eller fordummende. Den hjertevarme – og i blant riktig så ømme – grunntonen, ligger som en solid streng gjennom alle de elleville eskapadene. I tillegg er dette en musikalsk fest, med Robert Lopez ´musikk som er full av referanser til Broadwaymusikalenes lange historie. I Vidar Magnussens oppfinnsomme, men likevel stramme regi er forestillingen oppfinnsom. Koreografien er strøken, musikken er lekkert arrangert, sang-, dans- og spill-numrene er ypperlige i en funksjonell, vakker og original scenografi.

Dette er definitivt ingen Broadway-kopi, men en førsteklasses norsk festaften på Det Norske Teatret.

Årets musikalartist
Årets musikalartist deles ut til en person, som gjennom artistiske kvaliteter, egenart/originalitet, ogsærlig kunstnerisk innsats har utmerket seg spesielt innen profesjonelt musikkteater i Norge i inneværende år. Den gikk altså til Kristoffer Olsen for rollen som Arnold Cunningham i The Book of Mormon, Det Norske Teatret.

Juryen sier:
“Som en tornado feier Kristoffer Olsen inn på Det Norske Teatrets hovedscene som misjonæren Eldste Cunningham i ”Book of Mormon”. Med utdannelse fra Bårdar i Oslo og teaterskole i England, var han på audition i Londons West End for samme rolle. Rollen glapp, fordi Olsen var for høy.

Det var han heldigvis ikke for Det Norske Teatret. Skuespilleren som for de fleste var ”komplett ukjent”, viste seg å være et lykketreff. Som den smørblide, noe omfangsrike og nerdete misjonær Arnold Cunningham legger han ikke bare det afrikanske fastlandet under seg, men han får publikum til å hikste av fryd. Ikke minst gjennom sitt noe vaklende kunnskap om innholdet i mormonernes bok – og sitt strev med å huske navnet på kvinnen han faller pladask for, Nabulungu; som vekselsvis kalles Netflix, Nugatti eller Navarsete. Det hele fremført med letthet og suveren timing.

Olsen viser seg også som en særdeles talentfull sanger og danser. Hans innfult naive misjonær vil bli husket for sin oppriktighet og medfødte lederegenskaper, en humørfylt religionsstifter mange av oss kunne ha glede av å få på døren.

Ærespris
Årets Ærespris deles ut til en person/organisasjon/gruppe som gjennom en årrekke har gjort en særlig innsats innen kunstformen musikkteater. Oslos ordfører Marianne Borgen delte ut ærespris til en overrasket og rørt Britt Langlie.

Juryens begrunnelse:
Mottakeren av årets ærespris startet sin kunstneriske karriere allerede i 14-års alderen, og dét var innenfor en annen sjanger enn vedkommende etter hvert ble kjent for.

Entusiastiske bransjefolk så raskt at dette var et stort talent, og prisvinneren ble tidlig kjent som artist både i deler av Norge, i Danmark, – og i Øst-Tyskland! Etter hvert tok karrieren et steg i en annen retning, og det ble teatret som ble prisvinnerens hjem de neste årene. Og det ble virkelig et hjem: Mottakeren har arbeidet i, – og med, – og for teater i over 50 år.

Etter en viktig læreperiode ved Trøndelag teater, kom prismottakeren til Det norske teatret i 1967. De fleste av oss kjenner til produksjoner som prismottakeren har deltatt i, enten via TV, radio, film eller på teater.Og det er en imponerende rekke forestillinger prisvinneren har hatt bærende roller i: ”Onkel Vanja”, ”Tre søstre”, ”John Gabriel Borkman”, ”Brand”, ”Medmenneskje”, ”Peer Gynt” og ikke minst ”Det gode menneske i Sezuan”.

Her har hun vist oss mennesker og tegnet personer som de som har sett henne, husker lenge. I tillegg til alt dette har hun gjort en helt særegen og unik innsats innenfor musikkteater. ”Spelmann på taket”, ”Ungen”, ”Bør Børson jr, ”, ”Trost i taklampa” og ”Så lenge skutan kan gå”, flere Prøysenkabareter,– er bare en brøkdel av alle produksjoner hun har gledet publikum med. Det er rett og slett umulig å nevne alt hun har deltatt i.

Men det er selvsagt én forestilling ingen kan glemme. Prisvinnerens tolkning av den store franske Piaf, mangler sidestykke i norsk teaterhistorie. Den inspirasjon hun gav unge artister som tenkte satse på musikkteater,- og ikke minst hele bransjen, er helt unik!

Så vel på teatret som på film har hun gitt av seg selv og sin store faglighet. Gjennom et langt liv har hun stått stødig i sin formidling, gjennom sitt sterke karakterarbeid, sin skuespillerkunst og ikke minst hennes musikalitet og stemme. Neste år er det 60 år siden hun debuterte som artist, og om det er noen som har en plate med ”Britt-Beat” er den gull verd i enhver platesamling!

Juryen:
Leder:Cynthia Kai/koreograf. Jurymedlem: Gisle Kverndokk/komponist, Ole A. Thomassen/sanger/pedagog, Borghild Maaland Eberson/kritiker, Ola B. Johannessen/ regissør/skuespiller.

Publisert:

Del: