Dirigenten bak «She Composes Like a Man»-serien får prisen for å løfte frem likestillingsperspektivet i det skapende musikklivet.

Dirigent Cathrine Winnes fikk onsdag kveld NKFs likestillingspris 2019, © John Andresen

Komponistforeningens likestillingspris ble delt ut onsdag 18. desember på Den Norske Opera & Ballett, og det var dirigent, kunstnerisk leder og programskaper og -leder Cathrine Winnes som mottok den, melder Norsk Komponistforening (NKF).

Siden 2017 har Komponistforeningens likestillingspris blitt delt ut årlig til en person, gruppe, institusjon eller forening som har gjort en spesiell innsats for å fremme likestilling og kjønnsbalanse i det skapende musikkfeltet.

Det er åpent for alle å melde inn kandidater til prisen, og prismottakeren velges deretter ut av styret i Norsk Komponistforening.

Juryens begrunnelse
“Komponistforeningens likestillingspris 2019 tildeles en person som over flere år har arbeidet for å løfte frem likestillingsperspektivet i det skapende musikklivet som dirigent og formidler.

En konkret anledning, Norges 100-årsmarkering for kvinners stemmerett i 2013, ble startpunktet for prismottakerens målrettede arbeid. Prismottakeren gjorde da omfattende research på Nasjonalbiblioteket og fant mye uspilt orkestermusikk komponert av norske kvinner som levde i 1913. Materialet ble tilrettelagt for Universitetets symfoniorkester og fremført på konsert i Universitets aula på selve 100-årsdagen for stemmerettsjubileet. Prosjektet ble deretter dokumentert i NRKs tv-serie «Hurra for jentemusikken», som igjen dannet bakgrunnen for konseptet til tv-serien «She Composes Like a Man», der årets prismottaker i tillegg til å være programleder også står bak idé og manus sammen med regissør Anders Lindstad. Serien er produsert av STV av Peiling Film & TV AS, og ble sendt på SVT og NRK henholdsvis våren og høsten 2019. «She Composes Like a Man» har fått stor offentlig oppmerksomhet over flere landegrenser i år, blant annet gjennom nominasjon til den prestisjetunge prisen Rose d’Or, med prisutdeling i London 1. desember. Årets prismottaker skaper altså ikke bare bevissthet om repertoar internt i orkestrene, hun har også på særegent vis klart å ta disse spørsmålene med ut av konsertsalen og rette dem ut i en større offentlig ramme.

Grunnlaget for tildelingen ligger likevel i prismottakerens arbeid med å skape en mer balansert repertoarsituasjon gjennom en systematisk praksis, der hun over flere år har bygget opp et repertoar bestående av både kjent og ukjent musikk som hun tar med seg ut i ulike orkestre. Slik bidrar hun til å påvirke orkestrenes etablerte standardrepertoar, så det både utfordres med musikk som sjeldnere har blitt spilt og dermed også utvides til å romme et bredere tilfang av musikk.

Vi vil også berømme årets prismottaker for hvordan hun klarer å fronte både et eldre repertoar, og få institusjonene til å erkjenne at det også blant dette repertoaret finnes god musikk av kvinner, samtidig som hun også er en viktig ambassadør for dagens levende komponister, spesielt i Norden.

I Norge, Danmark og Sverige har landenes komponistforeninger i år presentert statistikker over fremført repertoar i offentlig finansierte orkestre og utvalgte ensembler de siste sesongene. Tallene viser at økt satsing på ny musikk og bestillingsverk også virker positivt på kjønnsbalansen og stimulerer til et mer mangfoldig musikkliv. Årets prismottaker er et levende eksempel på dette i sitt virke som kunstnerisk leder for det svenske orkesteret Blaasarsymfonikerna, som topper statistikken for kvinneandelen av framført musikk i Sverige. Regnet i antall minutter, fremfører orkesteret 20 prosent musikk skrevet av kvinner. Tallet kan sies å være representativt: I Norge utgjør antall kvinnelige medlemmer i Komponistforeningen og TONO henholdsvis 19 og 20 prosent av medlemsmassen.

I enda større grad enn komponistyrket, trakteres yrket som orkesterdirigent fremdeles først og fremst av menn, både i Norge og internasjonalt. Årets prismottaker er derfor en foregangskvinne ikke bare på vegne av komponistene, men også innenfor sin egen profesjon.

– Min filosofi har vært en slags “deeds not words”. Jeg prater derfor svært sjelden om selve politikken i repertoarvalget, sier prismottakeren selv. – Derimot har jeg forsøkt å betone hvordan musikklivets mangfold berikes av at dette repertoaret kommer fram i lyset, og løfte fram verkene og historiene uten tanke på at vi eventuelt skulle ha noen motpoler eller motstandere. Når musikere i orkesteret sier: “Wow, så flott musikk av Boulanger,” har hun fått en likestilt behandling. Ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun er god. Derfor promoterer jeg musikken uten å snakke særlig om politikk, og lar dens historier og verker gjøre jobben selv.

Slik viser årets prismottaker hvordan kunsten, om man bare skaper grobunn for den, i seg selv har en iboende kraft som kan være med på å bryte ned strukturelt skapte begrensninger, konvensjoner og kategoriseringer. Det er derfor en glede å kunne gi Komponistforeningens likestillingspris for 2019 til Cathrine Winnes.»

Prisen ble overrakt Cathrine Winnes av Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening på hovedscenen til Den Norske Opera & Ballett der hun for tiden dirigerer Nasjonalballettens juleforestilling Nøtteknekkeren.

Les også Komponistforeningens likestillingsagenda og mandat for likestillingsombudet.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: