IKT Norges skriverier inneholder ingen momenter som ikke er tatt hensyn til i Medietilsynets arbeidsgruppes rapport, skriver teknisk direktør i P4 og leder for Digitalradioutvalget, Hans Petter Danielsen, i dette innlegget til Ballade. Danielsen påstår at IKT Norges fremstilling er full av feil, og at fagmiljøet som jobber med DAB er langt bedre informert enn IKT Norges Per Morten Hoff gir uttrykk for: – Vi har tette kontakter internasjonalt og legger mye ressurser i å være oppdaterte til enhver tid. Aktørene jobber dessuten i mange sammenhenger tett med flere av IKT-Norges medlemsbedrifter, som forøvirg ikke forstår på hvilken bakgrunn deres interesseorganisasjon bruker navn og energi på dette. Danielsen understreker også at DAB har passert “være eller ikke være”-stadiet: – Det er ikke noen debatt om vi skal ha DAB i Norge. Vi har DAB i Norge, skriver Danielsen.

Hans Petter Danielsen_lite (Foto: Dag Thorenfeldt/P4)

Av Hans Petter Danielsen, teknisk direktør i P4 og Leder Digitalradioutvalget i Norge

Nok et omfattende innlegg fra IKT-Norge om DAB.

Nok en gang med mange påstander, feil, bombardering med tre-bokstavsforkortelser og tekniske detaljer som fremstilles som nye oppdagelser, men som i virkeligheten er kjent og hensyntatt av de som jobber med dette.

Hvorfor bruker IKT Norge energi på dette?
Å beskrive fagmiljøet som jobber med og er ansvarlig for digital radio, digital TV, FM-nettene, kontribusjon, distribusjon og infrastruktur i kringkasting som utdaterte faller på sin egen urimelighet. Vi har tette kontakter internasjonalt og legger mye ressurser i å være oppdatert til enhver tid. Aktørene jobber dessuten i mange sammnehenger tett med flere av IKT-Norges medlemsbedrifter, som forøvirg ikke forstår på hvilken bakgrunn deres interesseorganisasjon bruker navn og energi på dette.

…det har jeg ikke sagt!
En oppklaringer i det som fremstilles som sitater av undertegnde:

* Jeg har ikke hevdet at “…Hoff har ikke peiling på digitalradio…” Det var han selv som i en samtale med meg selv sa at han ikke hadde peiling på digitalradio, det er det jeg har referert til.
* Jeg har heller ikke sagt at “..årsaken til det var at jeg hadde kjøpt meg en billigradio og ikke kunne forvente annet enn dårlig lyd”. Det jeg har sagt er at kvaliteten på lyden ut av en liten radio er mer preget av apparatet og høyttaleren enn av lydkodingen i DAB, noe også blindtester (som Hoff har unlatt å stille på) viser.

Det er ikke noen debatt om vi skal ha DAB i Norge. Vi har DAB i Norge. Myndighetene har for lengst besluttet at det er opp til kringkasterne å velge teknologi og styre digitaliseringen i samarbeid med markedet. Det første nettet dekker allerede 70% av befolkningen, planene som gir 80% av befolkningen et vesentlig større radiotilbud enn de har i dag innen kort tid er lagt.

Salget av mottakere etter første hele år har oversteget forventningene og undersøkelser viser at brukerne er fornøyde. Nettene er mao. under utbygging. Selvfølgelig er det foreløpig dårlig dekning mange steder, men nettene bygges ut og forbedres, slik det er blitt gjort med både f.eks FM og GSM gjennom årene.

Alle skal ha et godt radiotilbud
Kulturdepartementet har bedt om rapprten “Digital radio i Norge” for å få innspill til hvordan myndighetene kan legge til rette for den videre utviklingen. Fremtiden byr på utfordringer i et lite marked med komplisert geografi og kostbare sendernett kombinert med ambisjoner om et mer mangfoldig innholdstilbud. Digitalsieringen dreier seg om at flere enn de som bor i Oslo og noen andre byer skal ha et godt radiotilbud i fremtiden. Det vil de få med DAB, mange steder har det allerede.

Mens den største delen av Norges befolkning på FM kun har tilgang til seks kanaler eller færre, vil det med DAB i praksis ikke være frekvensbegrensninger på antall kanaler. Mulighetene for å etablere forskjellige typer spesialkanaler på en kostnadseffektiv måte blir en realitet, f.eks. ble en egen “Nopa-kanal” for god, norsk musikk foreslått på Nopa-seminaret tidligere iår.

PCer, mobiltelefoner – og radioer
Digitalradiorapporten tar ikke til orde for et enormt hastverk. Tvert imot foreslår den en så lang overgangsperiode at utskiftingen av radioer vil skje naturlig. At bytte til nye apparater bekymrer IKT-Norge så sterkt er dessuten et paradoks; det er IKT-bransjen som har lært oss at elektonisk utstyr nå har kort levetid at vi kommer til å bytte flere PCer og mobiltelefoner i samme tidsrom.

— Mange vil oppleve DAB bedre enn FM
DAB kan gi veldig god lyd, ja faktisk så god at svært få klarer å skille den fra originalen. FM har sine begrensninger, noen er der alltid, andre kommer og går avhenig av mottakerforholdene. Erfaring viser at mange i praksis vil oppleve DAB som bedre enn FM nettopp pga disse forholdene. Lydkvaliteten i DAB kan tilpasses ulike behov ift de ulike kanaler, dvs man kan evt. velge flere kanaler framfor høyere kvalitet. Slik er det i alle moderne, digitale systemer. Mange velger langt fra beste kvalitet når de lytter til lyd via internett eller laster ned lydfiler, avgjørelsen er tilfeldig eller en avveining av kvalitet mot kvantitet (eks. 500 sanger med høy kvalitet eller 1000 sanger med god nok kvalitet).

Det er samtidig et faktum at radio vil bli distribuert på flere parallelle plattformer, f.eks. via bakkenett for TV og satellitt med enda høyere kvalitet tilpasset stasjonært mottak og kritisk lytting.

Intet nytt fra IKT Norge-fronten
Medietilsynets arbeidsgruppes rapport “Digital radio i Norge” drøfter viiktige forhold knyttet til digitaliseringen og inneholder forslag som vil gi et bedre radiotilbud til flere. Digitalradioutvlaget kan ikke se at IKT-Norges skriverier inneholder momenter som ikke er hensyntatt i rapportens konklusjoner.

Publisert:

Del: