Det er ikke vårens John Cage-utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter som framkaller kritikerkonklusjoner av denne typen, men Motorpsycho/Supersilent-turneen som ble avsluttet før påske.

Motorpsycho/Supersilent, © Carl Kristian Johansen

Det var i overskriften av en anmeldelse av Rikskonsertenes felles turnéprosjekt med rockbandet Motorpsycho og fri-improvisasjonstrioen Supersilent (sammen: Motorsilent), at Trønder-Avisa i Steinkjer utførte en fellende dom over prosjektet: – Dette er ikke musikk.

Målt etter kritikkene forøvrig er det lite som tyder på at Trønder-avisas terningkast 1 er representativt for mottagelsen Motorsilent har fått i andre byer som har fått besøk. Anmeldere i landets lokalaviser har stilt seg ambivalent positive til resultatet av både det rent musikalske møtet og den særpregede visuelle innpakningen.

I følge Knut Schreiners anmeldelse her på Ballade åpner denne bandspesifikke sjangerblandingen for populærmusikalske perspektiver som også går ut over det rent estetiske:

”Siden Miles Davis revolusjonerende plate “Bitches Brew” fra 1969, har jazzmusikere og rockere kommet sammen for å bryte regler og lage innovativ musikk. Rocken kan friste jazzmusikeren med ungt publikum, volum og trøkk, og omvendt kan rockeren få en ”touch” av jazzmusikerens seriøsitet og musikalske kompromissløshet, og en fot innenfor et høyere kulturuttrykk.”

Trønder-Avisas kritikk føyer seg inn i en historisk rekke av harde dommer over sjangeroverskridende eller prosessorienterte prosjekter. Som da ”new thing”-musikere som John Coltrane og Oslo Jazzfestival-aktuelle Ornette Coleman, som begge utgjør en del av referanserammen til Motorsilent-prosjektet, utforsket improvisasjonens muligheter innenfor jazz, og ble døpt ”anti-jazz” av samtidige kritikere.

”They seem bent on pursuing an anarchistic course in their music that can but be termed anti-jazz.” skrev redaktøren i jazzmagasinet Down Beat i 1961.

Komponist John Cage utvidet drastisk rommet for hva som kan kalles musikk, og debatten om det samme, ikke minst gjennom det minimalistiske stykket 4’33’‘ fra 1952.

Cage er i sentrum på Henie-Onstad Kunstsenters retrospektive utstillingsprosjekt The Anarchy of Silence som står til 30. mai på Høvikodden. Helge ”Deathprod” Sten, sentral i Motorsilent, framfører et bestillingsverk 25. april i forbindelse med utstillingen.

Foreløpig har ikke karakteristikker av typen “ikke-musikk” blitt brukt i norske aviser verken om Cage på Henie-Onstad, eller i forhåndsomtalene av Colemans sommerbesøk i Oslo eller Deathprods bestillingsverk.

Er det fordi debatten ble tatt for et halvt århundre siden? Eller er grunnen at samtidsmusikk og jazz til enhver tid har vært flinkere enn rocken til å diskutere seg selv i samtiden og skape et rom for evaluering og analyse?

Selv om Trønder-Avisas Motorsilent-kritikk bærer preg av å være en “desk-provokasjon”, har anmeldelsen vakt til live en fruktbar debatt om Motorsilent der mange relevante synspunkter, og standpunkter har belyst prosjektets innhold fra forskjellige sider.

Var Motorsilent-prosjektet julebordmusikk, formmessig tvangstrøye og keiserens nye klær, eller vellykket musikalsk anarkisme og innovativ sjangerblanding? Har rock og fritt improvisert musikk vunnet noe i møtet mellom Motorpsycho og Supersilent, eller kompromisset bandene så mye med eget uttrykk at noe gikk tapt? Har Supersilent vunnet nytt publikum i rocken, og har Motorpsycho fått en ny dose jazzkred? Rock-kitsch eller jazz-camp?

Eller var Motorsilent-turneen et flyktig øyeblikksfenomen som unndrar seg rasjonalitet og analyse fordi både improvisert musikk og rock er forgjengelige opplevelser?

Debatt om Motorsilent-prosjektet har også foregått på Motorpsychos fansider og på nettforumet Underskog.

I påvente av Rikskonsertenes egen evalueringsrapport som vil komme om noen uker, der man kanskje kan finne svar på om man har oppnådd ønsket virkning, kan man kanskje finne noen av svarene i dette knippe med anmeldelser fra aviser landet rundt:

— Haugesunds avis: Sildajazz på LSD

— Arendals Tidende: Superstøy

— Trønder-Avisa Steinkjer: – Dette er ikke musikk

— Opp – Oppdal: Audiovisuelt kick

— Tønsbergs Blad: Dundret gjennom Støperihallen

— Fredrikstad Blad: Litt som å forspise seg på julegrøten

— Drammens Tidende: Konsert for de smale

— Ballade i Drammen: Viljens triumf

— groove.no/Rockefeller: Denne bandkoblingen beskrives best som super-Motorpsycho

Publisert:

Del: