Etter kutt på til sammen 57 millioner i de to siste statsbudsjett, roper korlivet nå varsko på vegne av det frivillllige musikklivet. – I forhold til idretten er det stor forståelse for at man trenger en bred og rik grasrotbevegelse for å kunne sikre toppene, men den samme tankegangen gjelder tydeligvis ikke for det frivillige musikklivet, sier Håvard Gravdal i Norges Korforbund til Ballade. Korforbundet reagerer sterkt på det de oppfatter som løftebrudd fra Stortinget, og inviterer torsdag 15. januar til markering utenfor Stortinget, med påfølgende tverrpolitisk debatt i Kulturkirken Jakob.

Ginnungagap (fire av seksten korister)

Av Knut Steen

— Vi ser faren for at kor, korps og orkestre på sikt kan bli skadelidende med de signaler – eller manglende sådan – som har kommet fra politisk hold det siste året. Nå ønsker vi å synliggjøre det arbeidet frivillige musikkorganisasjoner står for, sier Gravdal, som er voksenopplæringskonsulent i Norsk Korforbund.

Det er Norges Musikkorps Forbund, Norsk Skoleorkesterforbund, Ung Kirkesang og Norges Korforbund som har tatt initiativet til denne markeringen, som består av synliggjøring utenfor stortinget og i gatebildet og en paneldebatt i Kulturkirken Jakob kl 1800. Her vil sentrale politikere stille: Blant andre Ågot Valle (SV), Åslaug Haga (Sp), Ola T. Lånke (KrF), Karen Voldseth (Frp) og Trine Skei Grande (V). Det vil også bli appeller og musikalske innslag.

— Kuttene de to siste årene har ikke fått de helt store konsekvensene, men hvis det kommer flere kutt, vil dette føre til trangere kår for utviklingen av kor og sang i Norge. Det kommer til å bli betydelig vanskeligere å knytte til seg ressurspersoner, og det vil bli trange kår for kurs og opplæringseminarer, i både toppskiktet og på grasrotplan, forteller Gravdal.

Kutt i voksenopplæringsmidlene på 40 millioner over de to siste årene går utover driften av kor og korps for voksne, fordi øvingene sorterer under voksenopplæring. Når Stortinget i tillegg har kuttet frifondsmidlene til virksomhet for unge – som kommer fra tippepenger – fra 27 til 10 millioner, går dette utover ungdomskorene og -korpsene også.

Kuttene over de to siste statsbudsjettene tilsvarer en omkring fjerdedel av den samlede støtten til det frivillige musikklivet, kan Gravdal fortelle.

— Dette er klare brudd på løfter fra Stortinget, som lover en ting, og gjør noe helt annet, sier Gravdal, som betrakter torsdagens fremstøt som et svar til blant andre Trond Giske, som er en av de som har etterlyst bedre lobbyvirksomhet, større synliggjøring og mer konkret dokumentasjon fra kulturorganisasjonene.

— Det er opp til oss å gjøre noe med dette, og markere for de verdier vi jobber for og nødvendigheten av at staten støtter opp om det enormt omfattende frivillighetsarbeidet som gjøres på musikkfronten i Norge. Kvalitetsheving og kompetanseutvikling innenfor denne breddevirksomheten er nødvendig for å utvikle gode musikere. Ingen topp uten bredde. Og da må breddevikrsomheten ha tilstrekkelig levevilkår!

Gravdal synes det er beklagelig at dette prinsippet forstås så dårlig i forhold til kor- og korpsvirksomhet, mens det later til å være bred forståelse for det samme innenfor idretten.

— Idretten har kommet lengre, men det er de samme mekanismene som fungerer hos dem og oss. Idrettens fordel er at den er mer målbar i tall og resultater, mens det i musikklivet er snakk om andre former for estetikk, som er vanskelig å måle opp mot hverandre. Opplevelser av det musikkestetiske er noe mange får mye ut av selv om de ikke prøves i det, derfor er det viktig å gi rom for slik aktivitet, sier Gravdal, som også etterlyser samsvar mellom tale og handling fra politisk hold.

— Responsen vi får, tilsier at mange politikere er opptatte av kultur – igjennom lobbyvirksomhet har vi fått signaler fra kulturkomiteen om at de er interesserte i å holde liv i amatørmusikklivet. Dessverre samsvarer ikke dette helt med budsjettenes klare tall, mener Gravdal.

I kulturmeldingen fikk kormiljøene signaler om at politikerne først og fremst ønsker å satse på å utvikle korene i “toppskiktet”. Gravdal etterlyser en handlingsplan fra politisk hold, og håper at politikerne ikke ser bredden av kortilbud rundt om i landet som en selvfølge:

— Det vil være korttenkt å tro at hjulene uansett vil gå rundt, tross store kutt. Disse tilbudene på “bakkeplan” er ingen selvfølge, vi trenger støtte for å opprettholde en bred virksomhet. Det holder ikke å møte opp for kaffe og vafler, kvalitet må forstås videre enn som så. Slik sett er det kanskje litt snevert å mene at man bare skal satse på toppskiktet, sier Gravdal.

— Vi håper at Kulturkirken Jakob fylles opp av kulturarbeidere av alle slag, slik at vi kan få disse spørsmålene på agendaen på en skikkelig måte. Vårt håp er at dette vil ha innvirkning på diskusjonene rundt Kulturmeldingen, som vil foregå utover våren. Her er det foreløpig liten plass til det frivillige musikkliv, sier Håvard Gravdal.

Publisert:

Del: