I dette intervjuet snakker Ragnhild Furebotten og Ånon Egeland om å lage musikk selv, i forhold til det å arrangere og foredle melodier som allerede eksisterer i norsk folkemusikktradisjon. Begge trekker fram eksempler fra våre naboland når de blir bedt om å trekke fram eksempler på nylaga folkemusikk. – Terskelen for å lage ny folkemusikk i Norge har vært alt for høy – den må senkes, sier debuterende slåttesmed Egeland. Han er en av seks folkemusikere som har laga to nye låter til ÁRINN. Musikken framføres under bestillingsverkkonserten lørdag klokka 20.

Ånon Egeland (Foto: hit.no)

— Det er jo artig, da! svarer Ragnhild Furebotten, felespiller fra Saltdal i Nordland på spørsmål om hvorfor ho lager egen musikk.

— Egentlig begynte jeg å lage musikk ganske seint.

Det var som utvekslingstudent i Odense i Danmark Ragnhild begynte å komponere, og felelæreren Harald Haugaard oppmuntra sterkt til å fortsette.

— I Danmark lager nesten alle folkemusikere ny musikk. Det er helt vanlig, sier Furebotten

Inspirerende
Ragnhild er ikke opptatt av å holde seg innenfor folkemusikalske regler når ho lager musikk, men hva som er idiomatisk for felestilen hennes setter likevel et rammeverk for musikken.

— Det er inspirerende å lage nye slåtter – kjekt å spille og øve fram noe nytt. Jeg improviserer, spiller, og så dukker det ofte opp noe. Noen ganger gjør jeg opptak med en gang, andre ganger utvikler låtene seg over tid.

Ofte blir komposisjonene til Ragnhild spilt av Majorstuen, som ho er med i, og da blir arrangeringsprosessen en del av komposisjonsarbeidet, mener Ragnhild.

— Hørtes teit ut
Ånon Egeland underviser til daglig ved folkemusikkstudiet i Rauland, og multiinstrumentalisten har en rekke plateutgivelser bak seg, både som frontfigur og ensemblemusiker. Men Árinn blir faktisk første gang Ånon presenterer noe selvlaga fra en scene.

— Jeg har vel alltid kommet på strofer her og der som jeg synes er fint, men når jeg har tatt det fram igjen neste dag, har det hørtes teit ut. Men da jeg fikk telefonen fra Árinn og ble overtalt til å være med, bestemte jeg meg for at nå skulle jeg sparke meg selv i gang til det her – det er bare dumt å ikke være kreativ som musiker på denne måten også.

Fullføre en idé
Som delaktig i flere grupper og plateprosjekter, har Ånon alltid arrangert mye musikk, og noe av det han synes er spennende med å lage musikk helt fra bunnen av, er muligheten til å kunne fullføre en idé, ikke bare søke å foredle ideen i en melodi som allerede ekisterer. Han synes det er naturlig å ta utgangspunkt i å skape noe som føyer seg inn i en stil, og bruke et formspråk som hører til folkemusikk-tradisjonen.

Med mye kunnskap om folkemusikkrelatert musikkteori, er det naturlig for han å gi seg selv klare, konkrete oppgaver og være litt strukturert i utgangspunktet, med hensyn til form, stemming, tonalitet.

— Jeg har forsøkt å bygge videre på et idiom. For meg er det riktig å gjøre det.

— Senk terskelen!
Slik Ragnhild holder fram nykomponering i Danmark, snakker Ånon om nykomponering i Sverige, som han mener har kommet mye lenger på dette enn hva sjangeren har gjort i Norge foreløpig.

— Vi må senke terskelen – terskelen for å lage ny musikk har vært alt for høy i Norge. Vi må bort fra en så kritisk holdning til nylaga folkemusikk om ikke alt skal stagnere. Så vil tida vise hva som på lengre sikt blir en del av tradisjonsrepertoaret.

Svensk og dansk
Når Ragnhild og Ånon blir bedt om å komme med eksempler på nylaga folkemusikk de har sansen for, nevner begge eksempler fra våre naboland.

Ragnhild: – Jeg har hørt mye på en plate med Kristine Heebøll som heter Trio Mio. Det er en plate som blander klassisk, jazz og folkemusikk. Ofte synes jeg slike prosjekter blir jævlig dårlig, men ikke i dette tilfellet. Den plata tar jeg fram igjen med jevne mellomrom, og jeg blei svært overraska da jeg hørte den første gang. Jeg kjenner Heebøll som en tradisjonsbunden utøver, men det var spennende å høre hvordan ho frigjorde seg på denne plata.

Ånon: – Jeg synes den svenske felespilleren Mats Edén har en naturlig evne til å finne nye melodier. Samtidig har han noen elegante lån fra tradisjonen som samtidig låter nytt. Han evner å vri på formale tematiske ideer på en måte jeg synes er spennende.

Teksten er hentet fra Árinn-festivalens hjemmesider. Árinn-festivalen er flyttet fra høst til vår og går av stabelen førstkommende helg i Setesdal og Kristiansand. Informasjon om festivalens seminardel og øvrig program finnes på festivalens hjemmesider.

Publisert:

Del: