– Det er med vantro Ap, Fr.p, SV og Senterpartiet konstaterer at Olemic Thommessen, Sonja Sjøli og Ola T. Lånke sprer regelrette usannheter etter at Kulturkomiteen mandag kveld avga sin innstiling om åndsverkloven. Representantene hevder at det nå blir fritt fram å bruke åndsverk uten tillatelse fra opphavsmennene. Dette er usant. Det er sjelden man opplever slikt i politikken. Slik begynner en pressemelding fra opposisjonspartiene AP, FrP, SV og SP. De reagerer sterkt på det de oppfatter som desinformasjon fra regjeringspartiene.

Trond Giske, 2003

Av: Trond Giske, Ap, Ulf Erik Knutsen, Fr.p, Magnar Lund Bergo, SV og Eli Øveraas, SP.

Det er med vantro Ap, Fr.p, SV og Senterpartiet konstaterer at Olemic Thommessen, Sonja Sjøli og Ola T. Lånke sprer regelrette usannheter etter at Kulturkomiteen mandag kveld avga sin innstiling om åndsverkloven. Representantene hevder at det nå blir fritt fram å bruke åndsverk uten tillatelse fra opphavsmennene. Dette er usant. Det er sjelden man opplever slikt i politikken.

— Opposisjonen bidrar til at Norge, som eneste land i Europa, blir en fristat for tyveri av åndsverk, hevder regjeringspartiene i sin pressemelding. Videre hevdes det at kommuner og fylkeskommuner kan forsyne seg fritt av det som ligger tilgjengelig, legge det ut på hjemmesider uten opphavsmennenes tillatelse. Dette er ren fantasi, og er en måte å operere på som ikke hører hjemme i en anstendig politisk debatt.

Påstandene fra regjeringspartiene er stikk i strid med det som står i innstillingen og i komiteens forslag til lov. Ingen lovparagrafer som berører dette er endret av stortingsflertallet. Tvert i mot får Regjeringen flertall for sine lovforslag. Hvis regjeringspartienes påstander var riktige, måtte dette i så fall også rammet regjeringens eget forslag. De eneste endringer i loven i forhold til regjeringens forslag gjelder kopisperre ved pliktavlevering og kopisperre ved eksemplarframstilling etter åndsverkslovens § 16. I tillegg har vi en annen lovformulering i spørsmålet om mp3. I det siste tilfellet har ikke engang regjeringen fått støtte fra egne partier.

Regjeringspartiene antyder at flertallet legaliserer ulovlig spredning av åndsverk. Heller ikke dette er riktig. Ingen steder i innstillingen går det fram at det skulle være fritt fram å benytte seg av åndsverk som er lagt ut på internett. Flertallet går tvert i mot inn for at ulovlig utlagt musikk, bøker m.m. ikke lovlig kan lastes ned og brukes verken av privatpersoner eller det offentlige. Både privatpersoner og offentlige institusjoner må betale for bruk og kjøp av åndsverk med mindre dette er lovlig lagt ut til fri ikke-kommersiell bruk. Dersom en rettighetshaver mener et åndsverk er lagt ut på nettet uten hans samtykke, altså en ulovlig utleggelse, kan ikke verket benyttes av verken privatpersoner eller offentlige institusjoner. Bruken av beskyttet materiale avgjøres i forhandlinger.

Det er mye materiell som ligger ute på nettet og som rettighetshaverne implisitt har ment skal kunne benyttes fritt. I universitets- og høgskolesektoren er det ikke uvanlig at verk er lovlig lagt ut på denne måten uten at det eksplisitt står at det kan benyttes av for eksempel studenter. Hensikten med å legge slike verk ut på internett er i mange sammenhenger nettopp at det skal brukes fritt i ikke-kommersiell sammenheng. Flertallet mener at verk som er lovlig lagt ut, i noen avgrensede tilfeller, skal kunne brukes uten at det gjøres avhengig av et forhåndssamtykke. Begrensingene er:

— verket er lovlig lagt ut
— det gjelder ikke-kommersiell virksomhet
— utskrifter foregår kun i rimelig utstrekning

Dette gjelder altså kun verk som er lagt ut og hvor rettighetshaveren implisitt har ment at verket skal kunne benyttes slik. Dersom rettighetshaveren ikke ønsker at verket skal kunne brukes på denne måten, vil materialet ikke være fritt, men må anses som beskyttet materiale. Rettighetshaveren har alle sine økonomiske rettigheter i behold, og vil kunne kreve vederlag etter avtalelisens. Derfor står det også i innstillingen fra flertallet at ”Bruk av beskyttet materiale avgjøres i forhandlinger”. Derfor blir det feil når det påstås at for eksempel internettaviser fritt kan brukes på denne måten, fordi disse har gjort det klart at materiellet ikke er til fri benyttelse.

Nøyaktig det samme gjelder for bruk i undervisning. Det er hele tiden snakk om åndsverk som er lagt ut implisitt ment for ikke-kommersiell bruk. Dersom rettighetshaveren ikke mener dette, kan heller ikke verket brukes slik. Derfor står det i innstillingen: ”Flertallet støtter at det innføres digital avtalelisens”.

Når det gjelder biblioteker mener flertallet at det for brukere skal være lov å ta utskrifter av materiale som lovlig er digitalisert av bibliotekene, og ikke bare å lese disse på skjerm slik regjeringen går inn for. Digitaliseringen kan bare skje etter de strenge retningslinjene som gis av regjeringen i forskrift, og flertallet sier at utskrifter kan tas: ”på lik linje med fotokopier fra samme verk”. Forslaget innebærer dermed ikke noen andre regler for utskrifter enn for kopiering.

Ap, Fr.p, SV og Senterpartiet gjør det klart at det er flertallet som definerer hva som ligger til grunn for flertallets innstilling. Mindretallet får på samme måte definere hva som ligger i deres mindretallsmerknader. Det er ille at regjeringspartiene tyr til usannheter i det politiske spillet. Verre er det at de bidrar til å skape uklarhet og usikkerhet om det som faktisk er juridiske forarbeider til en viktig lov. En komitéinnstilling er et viktig forarbeid til en lov. Det burde påhvile også regjeringspartiene at denne faktisk blir framstilt slik lovgiver, i dette tilfellet bestående av AP, Fr.p, SV og Sp, har ment det.

Publisert:

Del: