I den pågående debatten om den klassiske musikkens aktualitet og overlevelse publiserte Ballade nylig et innlegg av dirigent Terje Boye Hansen. Han oppfordret til “å slippe ungdomme løs”, og videre: “Fokuser på bredden i norsk musikkliv med ungdommen i sentrum. Da tror jeg at fornyelsen av den sanne musikk kommer som et klassisk musikkick.” Det er dette siste sitatet komponist Christian Blom her griper tak i, når han mener at hele denne debatten er “snublende nær deler av problemet og løsningen”…

Klassisk-illustrasjon

Av Christian Blom

Det forekommer meg at debatten er snublende nær deler av problemet og løsningen.

Problemet
Problemet er at man diskuterer symptomene og ikke den egentlige sykdommen som herjer deler av miljøene, den er vrien å få tak på og det kan gå stygt for seg når man setter ord på den.

Sykdommen er nemlig kvalitativt begrunnet i en tid da vi stort sett tenker kvantitativt. Når den kommer til uttrykk så klart som den gjør i Boye-Hansens innlegg er det en fin anledning til å ta den frem og bedrive litt selvransaking.

Ikke et spark i leggen
Det er viktig å understreke at dette ikke er et spark i leggen til Boye-Hansen, men kanskje noe flere (inkl. undertegnede) skulle vie noen minutter.

Følgende sitat er problemet.
“Da tror jeg at fornyelsen av den sanne musikk kommer som et klassisk musikkick.” (Boye Hansen Terje, Ballade 24.10.06)

Jeg har ikke noe imot et musikkick, men å omtale en musikk som sann indikerer at en annen er usann og det er en dikotomi som bør diskuteres i filler!

Oppvoksende slekter (jeg strekker’n, er selv 32) har ikke et så enkelt forhold til sant og usant som våre foreldre. Vi er i langt større grad relativister og abonnerer ikke på det verdensbildet hvor slike uttalelser får stå uimotsagt. Denne typen tankegods manifesterer seg på ulike måter og vil alltid slå negativt tilbake på kilden.

Den balanserte løsning
Løsningen er naturligvis samtidsmusikk – eller altså den klassiske musikkens videreførsel som forholder seg til vår tid på en mer direkte måte enn en nytolkning av et eldre verk.

En balanse mellom det klassiske, det moderne og det samtidige repertoaret vil løse alle problemer rundt aktualitet og legge disse evindelige debattene døde en gang for alle.

Dere skjønner, på den måten trekkes en linje helt frem til vår tid, og dermed også fra vår tid og bakover – en forbindelse til den klassiske musikken.

Publisert:

Del: