INTERVJU: Produsent og musiker Helge Sten, også kjent som Deathprod, har vært aktiv TONO-debattant de senere årene. Sten har vært spesielt interessert i organisasjonens demokratiske oppbygning og fordelingen av de nasjonale midlene. Endringene som kommer nå vil ikke bety noen reell demokratisering av TONO, mener han. – Maktstrukturen vil fortsatt være slik at NKF og NOPA har flertall og kan styre videre slik de har gjort. Og da synes jeg man må kalle det noe annet enn demokrati, mener Sten.

Helge Sten/Deathprod 2

Av Carl Kristian Johansen

— Det handler om hvordan medlemmene kan påvirke TONO siden det er en organisasjon som har monopol. Når man er en monopolorganisasjon så har man et veldig spesielt ansvar for å ivareta alles rettigheter, sier Helge Sten til Ballade.

Opphavsrettighetsforvalteren og andelsselskapet TONO eies og drives av sine medlemmer, som er komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO har ca. 15 000 medlemmer, og om lag 400 av disse er andelshavere. Andelshaver kan man søke om å bli hvis man tjener en viss sum i TONO-systemet i året, og man må ha status som andelshaver for å være stemmeberettiget og valgbar til TONOs styre.

I følge Helge Sten, og Morten Halle, sistnevnte leder i en arbeidsgruppe som jobber fram reformer i TONO, fungerer det i praksis slik at man også må være medlem i en av gruppeforeningene i TONO for å være valgbar til styret.

Det vil si Norsk Komponistforening (NKF), Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA) eller Norsk Musikkforleggerforening (NMFF).

— I teorien har det vært en likebehandling av medlemmer og ikke-medlemmer i gruppeforeningene, realiteten er at det aldri har vært det. Meg bekjent har det aldri vært styremedlemmer i TONO som ikke har vært medlem av en av gruppeforeningene, sa Halle til Ballade tidligere i april.

Som uavhengig andelshaver i TONO må man altså i dag stemme på kandidater som foreslås av den gruppeforeningen man mener ligger nærmest ens eget virke. For Stens del betyr det NKF.

— Jeg har ingen innflytelse som uavhengig andelshaver. Jeg får en liste en gang i året over de som er foreslått av NKF, og må stemme på deres representanter. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal stemme på representanter i en organisasjon jeg ikke er medlem, sier Sten.

Blokkdannelse

Dette systemet er nå i ferd med å endres.

I forslaget fra arbeidsgruppen ligger det blant annet at uavhengige andelshavere skal få muligheten til å stemme fritt på styrekandidater ved en generalforsamling.

Dette er i følge Halle det første skrittet mot at årsmøtet/generalforsamlingen i TONO får reell makt.

Nå ligger denne makten i et NKF/NOPA-dominert representantskap, som er TONOs høyeste myndighet.

I forslaget fra arbeidsgruppen ligger det også at et gitt antall styremedlemmer skal velges fra gruppeforeningene.

— Generalforsamlingen blir slik at man kan stemme innad i blokkene NKF, NOPA, NMFF, og de uavhengige medlemmene, som får sin egen blokk. I møte med TONO har jeg blitt fortalt at NKF og NOPA fortsatt skal ha flertall i styret.

— Hva slags demokrati er det, spør Sten.

Sten mener at dette forslaget til ny struktur ikke representerer den reelle demokratiske løsningen som det kan gis inntrykk av.

Nasjonale midler

Årsaken til at NKF og NOPA fremdeles vil ha flertall styret mener Sten finnes i pengestrømmene ut av TONO. Han peker spesielt på det som kalles de nasjonale midlene.

De nasjonale midlene utgjøres av at det trekkes 10 % av utenlandske rettighetshaveres avregning. Disse midlene går til gruppeforeningene via TONO. I 2006 utgjorde det 5.4 millioner kroner hver til NKF og NOPA, og 1.2 millioner kroner til NMFF, i følge TONOs årsmelding fra 2006.

— Det som er interessant er å se på hvordan de nasjonale midlene, som er opphavsrettslige midler, tas ut av TONO og fordeles i gruppeforeningene. Det er penger som kommer direkte fra TONO-systemet, men som skilles ut og i hovedsak går til de to interesseorganisasjonene som tilfeldigvis også er de som styrer TONO, sier Sten, og henviser til NKF og NOPA.

— Og så er det er slik at de som ikke er medlem av de to organisasjonene ikke kan søke om mange av de midlene, sier Sten.

Hva ser du som alternativet til den nåværende plasseringen av de nasjonale midlene?

— Det mest logiske for meg hadde vært hvis alle pengene ble værende i TONO-systemet. Nettopp fordi det er opphavsrettslige midler som kommer inn til TONO. Det er ingen grunn til at de nasjonale midlene ikke skal tilfalle tiltak og ordninger som skal gjelde alle TONO-medlemmer.

— At man må melde seg inn i en annen organisasjon for å få tilgang til midler fra TONO er veldig bakvendt, sier han.

Den sårbare musikken

Etter dansk modell har arbeidsgruppen også foreslått å innføre en subsidiert pulje i et nytt avregningssystem. Det betyr i praksis at man skal subsidiere det som oppfattes som smal musikk, eller sårbar musikk, som Sten kaller det. Altså musikk som er viktig i et diversitetsperspektiv, men som faller utenfor mediebildet, og dermed spilles mindre.

Arbeidsgruppen vil ikke knytte den subsidierte puljen opp mot noen genre, men nevner nyskrevet partiturmusikk som et eksempel.

Sten ser også prinsippet om subsidierte puljer i lys av det nåværende og det foreslåtte demokratiske systemet i TONO.

— Dette er nok en ting som krever en reell demokratisering i TONO, fordi begrepet om et sårbart repertoar må utvides. Vi bør ha større kunnskap og innsikt for å definere det begrepet.

— Hvis man har et styre med representanter som kan bringe inn kunnskap fra et bredt felt av komponister vil man få større kunnskap om hva som er sårbart repertoar, mener Sten.

Du mener at denne kunnskapen vil komme med fritt valg av styrerepresentanter?

— Det er én måte å utvide begrepet om sårbart repertoar på. En reell demokratisering er ett middel. Men man bør også satse på en mye bredere åpenhet og informasjon om hvordan man kan være i kontakt med TONO, slik at man faktisk kan få kunnskap inn i systemet. Men jeg tror ikke det bare er én løsning, det er ganske mange ting man kan ta tak i, sier Sten.

— Man kan også se på dette med sårbart repertoar i et perspektiv som berører saken om improvisasjonsmusikk fra 2006. Da fikk opp mot 100 komponister beskjed i brevs form at improvisert musikk ikke blir avregnet. Det må være et av de flaueste øyeblikkene i TONOs historie.

(Les mer om dette i denne saken på Ballade)

— Når det skjer i en moderne opphavsrettorganisasjon blir jeg automatisk veldig skeptisk når den samme organisasjonen snakker om sårbart repertoar. Da mangler det tydeligvis en basiskunnskap om musikk som er rundt i hele systemet deres.

Den hendelsen ligger tilbake i tid, og arbeidsgruppens forslag bringer på banen reelle forandringer i systemet i retning av den demokratiseringen du etterlyser. Er ikke dette et skritt i riktig retning?

— Jeg stiller meg positiv til flere av endringene Morten Halle presenterer i Ballade. Likevel synes jeg det er legitimt å stille spørsmål ved at gruppeforeningene skal fortsette å sitte i flertall i noe de kaller en demokratisk modell. De endringene som nå skjer i TONO kan være de siste store endringene som blir implementert før fysiske lydbærere som for eksempel CD-plater forsvinner fra markedet. Det vil kanskje bli den største omveltningen i TONO noensinne.

— I en slik kontekst mener jeg at man bør møte utfordringene med en reell demokratisk styrt organisasjon, og ikke bare “pynte” på den eksisterende modellen. En godt implementert demokratisk modell vil kunne tilføre større kompetanse og kunnskap, og skape en bredere aksept blant TONOs medlemmer for de avgjørelser som tas, sier Sten.

Opphavsrett komplekst felt

Sten mener det er store utfordringer knyttet til opphavsrett i disse dager, og at alle mulige midler, også de nasjonale, burde bli værende i TONO for å ta tak i disse utfordringene.

— Det bør være en veldig prioritert oppgave, og er et mye mer mangefasettert arbeid enn PiracyKillsMusic-kampanjen. Hvis det er det man har å stille opp med så er det veldig tynt. Rent personlig synes jeg ikke kampanjen virker veldig vellykket, men om den hadde vært vellykket så er det veldig mye mer som må gjøres i opphavsrettslig sammenheng når man ser på de utfordringene som er nå.

Hva ser du på som de største utfordringene?

— Opphavsrett er uhyre komplekst, og det er vanskelig å isolere. Men overgangen til at du ikke lenger har et fysisk lagringsmedium for musikk er noe som krever at man må se på svært mange ting innenfor opphavsretten; om hvordan ting fungerer og hvordan man vil at det skal fungere.

— Jeg tror man må se på det med en realisme, og rett og slett se hva man kan få til. TONO jobber mye med det som skjer i EU, det skjer en del voldsomme ting som gjør at TONO kanskje er i hardt vær som en liten rettighetsorganisasjon i Europa. Kunnskapen om hva som skjer med TONO må i større grad nå ut til medlemmene og medlemmenes kunnskap og kompetanse må i større grad nå inn til TONO, avslutter Sten.

Publisert:

Del: