Publisert:

Del:

I høst ga Universal ut de to første deLillos-albumene i ”deluxe edition”-formatet. Ifølge produktsjef og deLillos-trommis Øystein Paasche er dette kanskje den første deluxe-utgaven viet et band som verken er engelsk eller amerikansk. – Det er dyre utgivelser å lage og kravene til bonusmaterialet er stort. Vi har derfor foreløpig ingen planer om å følge opp med flere utgaver i serien, sier Paasche.

deLillos - Suser avgårde

Av Øyvind Holen

For noen uker siden slapp Universal Suser avgårde Deluxe Edition og Før var det morsomt med sne Deluxe Edition. De to første deLillos-albumene fikk dermed samme snertne innpakning som klassiske album av stjerner som Bob Marley, Sonic Youth og Marvin Gaye for å nevne noen. Det vil si omslag i papp, plast-slipcase og en bonus-CD fylt med materiale som står i direkte tilknytning til det opprinnelige albumet.

— Vi måtte ikke gjennom noen godkjenningskomité og ble ikke utsatt for noen krav fra Universal internasjonalt, bortsett fra at innpakningen måtte være lik de amerikanske og engelske deluxe-platene, slik at utgivelsene passet inn i seriepreget selskapet ønsker seg. Vi ønsket opprinnelig å kalle det en ”deluxe-utgave”, men siden det ville ha kostet oss sju-åtte kroner i ekstra utgifter å trykke egne omslag for hver plate lot vi det bli med ”deluxe edition”. Det var egentlig greit, for det er en serie folk forbinder med kvalitet, forklarer Øystein Paasche, produktsjef i Universal, og ironisk nok også trommeslager i deLillos.

Ikke 100 prosent objektiv

Siden Paasche ikke trakterte trommestrikkene på de to første deLillos-platene ble det enklere for ham å stille seg objektiv til de nye utgivelsene, men helt enkelt var det ikke.

— Jeg blir jo ikke helt objektiv, men siden jeg ikke var i nærheten av de to første albumene kunne jeg vurdere at kvaliteten og grunnlaget til å lage en såpass fet utgivelse som ”deluxe edition”-platene er. Det er dyre utgivelser, og de skal ha skikkelig bonusmateriell, og ikke noe rask man finner i en skuff. Tradisjonene tilsier dessuten at bonusmateriellet skal ha en tilknytning til originalskiva, det vil i hovedsak si live-opptak, andre versjoner og relaterte b-sider.

Paasche vet ikke om andre lokale Universal-kontor som har laget egne ”deluxe edition”-plater med lokale artister, for til nå har dette vært forbeholdt det amerikanske og engelske repertoaret. Årsaken til at deLillos ble beæret med luksusutgaver var først og fremst at tiden var overmoden for skikkelige CD-versjoner av de to første albumene.

— Både Suser avgårde og Før var det morsomt med sne ble opprinnelig bare gitt ut på vinyl, og da de kom på CD på tampen av 1980-tallet ble verken omslag eller lydkvalitet optimalt. Omslaget ble for eksempel bare kopiert ned fra LP-utgaven, slik at det til tider er vanskelig å lese teksten. Det har vært snakk om å restaurere de to platene på CD i mange år allerede, men så har planene bare blitt liggende. Så kom deluxe-serien i gang for to-tre år siden samtidig som vi begynte arbeidet med samleplata til årets 20-årsjubileum, og da dukket ideen om å la platene inngå i Universals deluxe-serie.

Raga og Jokke

Deretter fant deLillos multitrack-opptakene fra Kjerringvik i 1985, og da ble det ganske raskt klart at disse sagnomsuste ”Kjerringvik-demoene” var gode nok til å fylle to CD-plater med bonusmateriale. Helge Sten fikk oppdraget å remikse dem, mens Lars Lillo-Stenberg selv gikk aktivt inn i designarbeidet med deluxe-utgavene. Han bestemte blant annet at CD1 skulle være identisk med originalalbumet på begge platene, og derfor ble debutsinglen Fugl i bur/Johnny Fredrik plassert på CD2 sammen med Kjerringvik-opptakene. Paasche er svært usikker på om flere album blir beæret med deluxe-behandling.

— Utfordringen er at dette er kostbare utgivelser som setter strenge krav til bonusmateriale. Vi er et godt stykke ned i deLillos-skuffen når det gjelder uutgitt materiale. Det er fint lite studioopptak igjen, med unntak av noen outtakes her og der, men ellers er det mest live-opptak. Det har faktisk vært forespørsler fra folk som har lyst til å gjøre et remiks-album av deLillos, og det må de gjerne gjøre. Når det gjelder andre artister var Raga Rockers-samleplata vi ga ut i høst ganske nær i formen, men siden det var en samleplate havner den utenfor ”deluxe”-serien. Og når det gjelder Jokke & Valentinerne eier jo ikke Universal de to første albumene. Det finnes mye liveopptak med Jokke rundt omkring, men å sette sammen noe der krever en stor research-jobb.

Hvordan opplever Paasche så den enorme interessen for “de fire store” fra 1980-tallet vi opplever i høst? Er det ikke en smule ironisk med tanke på at verken Jokke & Valentinerne, Raga Rockers eller for den saks skyld deLillos var så enormt store på 1980-tallet?

— Det er veldig morsomt, og for oss føles det nesten som den tredje popularitetsrunden vi er med på. Det er nok en helt ny generasjon som oppdager oss for første gang, samtidig som eldre fans holder følge. Merkelappen ”de fire store” ble jo brukt for alt den var verdt i dokumentaren om norsk rock , men det føles mest som markedsføring. Vi var jo ikke blant de største på 1980-tallet. Men det er jo hyggelig, og nå gleder jeg meg til å spille sammen med Raga Rockers i Trondheim til helga, avslutter Paasche.