Etter at professor Odd Are Berkaak presenterte sin rapport om en ny riksscene for folkemusikk og folkedans sist fredag, ble den kommentert av et panel bestående av folkedanser Frode Rolandsgard, Ap-politiker og skuespiller Ellen Horn og musiker og NOPA-representant Bendik Hofseth. Etter kommentarene ble det åpnet for debatt. Hofseth ønsket en scene velkommen, men understreket at en nasjonal institusjon plassert i Oslo må etableres i samarbeid med de regionale skapende miljøene. – Man må heller ikke glemme at det nettopp er et stort skapende miljø for folkemusikk i Oslo, sa kvederen Øyonn Groven Myhren.

Øyonn Groven Myhren

Av Hild Borchgrevink

Kulturmeldingener nå på høring, og skal behandles i Stortinget 1. april. Etter de tre kommentatorenes innlegg ble det åpnet for debatt blant de fremmøtte.

Kveder Øyonn Groven Myhren var som nevnt ikke helt enig i Hofseths vurderinger.

— Man må ikke glemme at det nettopp er her det største folkemusikkmiljøet i landet finnes. Det er et stort skapende miljø for dette feltet i Oslo. Jeg er tredje generasjons Oslojente og lever i det hver dag, sa Myhren som også sang for de fremmøtte.

Folkemusiker og Høyrepolitiker Hallgrim Berg var skeptisk til å koble folkemusikken til populærmusikkformer.

— Folkemusikken er ikke rytmisk musikk. Å betrakte folkemusikken på linje med eller sammen med jazz og rock er et sidespor som vi for enhver pris må ut av, sa Berg. – Når Hauk Buen spiller slåtten ”Signe”, så blir den drømt på nytt igjen hver gang den spilles. Det er noe helt annet enn disko og autoritær rock som man blir banka flat av. Jeg har alltid arbeidet for at folkemusikken skal ha helt egne forvaltningsorganer.

— For flere år siden arbeidet jeg sammen med flere andre for opprettelsen av et nasjonalt folkemusikkensemble, fortsatte Berg. – Men jeg ser at å etablere et produksjonsmiljø slik det er anbefalt i denne utredningen, er en mer fleksibel løsning enn å lage et ensemble, så jeg vil gratulere med utredningen og slutte meg til ideen om å etablere en nasjonal scene.

Odd Are Berkaak minnet om at det er reflektert veldig mye rundt spørsmålet om det regionale kontra det sentraliserte i utredningen og det er presentert flere forslag til løsninger.

— Folkemusikken som kunstform har til en viss grad sin ”kritiske masse” i regionene. Jeg er ikke så naiv at jeg tror at det er mulig å lage en nasjonal folkemusikkscene i Oslo uten at det blir distriktspolitisk diskusjon rundt det. Men det er nettopp regional innflytelse vi har vært opptatt av å sikre når vi har foreslått at riksscenens kunstnerisk ansvarlige skal være ansatt på åremål slik at den kunstneriske innflytelsen rullerer mellom fagmiljøene, slik at man sikrer en faglig representativitet. Et annet viktig aspekt er at en riksscene skal være åpen for utøvere fra hele landet, sa professor Berkaak.

Representanten fra det Trondheimsbaserte Rådet for folkemusikk og folkedans fortalte at han hadde hatt sine beste år med folkemusikk nettopp i Oslo.

– Det er viktig å skille her. Det er ikke musikken vi skal blande sammen til en nasjonal suppe. Vi skal verne om dens regionale særpreg. Men et hus vil gi oss mulighet til å gjøre dette særpreget mer synlig og få det ut til flere. Faktisk er de regionale forskjellene i norsk folkemusikk noe andre europeiske folkemusikkutøvere misunner oss. Vi har klart å holde på og videreutvikle mange parallelle regionale uttrykk som nettopp ikke er flytt sammen til én nasjonal hybrid.

Felespiller og diplomstudent Andreas S. Ljones ved Norges Musikkhøgskole fortalte at studentene merker når de er ute og spiller at nordisk folkemusikk er populært i Sør-Europa.

— Nå går jeg på Norges Musikkhøgskole hvor det både er et sterkt jazzmiljø og et sterkt folkemusikkmiljø i tillegg til det klassiske som har vært der lengst, sa Ljones. – Det er en fin balanse mellom de tre. Men når vi kommer ut av skolen og er ferdige med utdanningen, så har jazzen og den klassiske musikken mange flere arenaer enn folkemusikken. En riksscene vil være veldig viktig for folkemusikernes hverdag. Jeg er ikke så redd for å åpne folkemusikken opp mot andre musikkformer. Husk at Hallgrim Berg er den eneste folkemusikeren som har spilt på Oslos største techno-scene…

Spelemannsbladet, som er lokalisert i Telemark, var urolig for den økende tendensen til sentralisering av folkemusikken.

— Det skjer en sterkere og sterkere sentralisering. Unge utøvere flytter fra spelemannslagene i distriktet som har lært dem opp, og inn til byene. Statsradiokanalen bryter opp sendinger av folkemusikk med pop for å være sikre på å ikke miste lyttere. Det vil ganske sikkert bli distriktspolitisk bråk av rikssceneprosjektet. Men blir det bråk, blir det også moro. Hvis en nasjonalt produksjonsmiljø og en scene for folkemusikk kan bidra til at det blir bedre folkemusikkdekning i radio, så vil det kunne merkes med en gang, sa redaktøren.

Bendik Hofseth mente at det er alltid lettere å finansiere et hus, et ytre skall, enn å finansiere det som skal være innholdet.

— Den norske stat gir 5 millioner kroner til bestillingsverk til norske komponister i året. Det er altfor lite. Vi bygger et nytt stort operahus, men hva skal være der inne? Vi er nødt til å begynne å diskutere dette, sa Hofseth.

— Jeg opplever dette riksscene-initiativet nettopp som et trøkk og et initiativ som kommer fra fagmiljøet selv, sa Ellen Horn. – Det er ikke noe skall som er tredd nedover hodet på noen ovenfra. Jeg tror et nasjonalt produksjonsmiljø vil få folkemusikken ut til flere publikumsgrupper, og ikke minst vil det gi større slagkraft ut i verden.

— Jeg er ikke bekymret for om en eventuell riksscene blir et statsensemble som mister kontakten til fagmiljøet, sa stortingsrepresentant Olemic Thommessen.

— Dere kan klage til dere blir blå over dårlig folkemusikkdekning på NRK, hvis dere bare klager her inne. Det handler om å melde seg på og ville noe, og å arbeide for å synes. Og så er jeg opptatt av kvalitet. Kvalitet handler om å kjenne tradisjonen, om å se de lange linjene. Over dette kan vi ha mer kortsiktige mål, som å integrere og møte landsmenn med annen kulturbakgrunn.

Publisert:

Del: