Den eneste plikt som følger med Lindemanprisen er at prisvinneren må peke ut en mottaker av Ungdommens Lindemanpris, som ble initiert i 2001. Den unge prisvinneren skal være under 35 år og ha dokumentert høyt faglig nivå, selvstendighet og originalitet innen sitt felt.

Lene Grenager (foto: Lisbeth Risnes)

Årets hovedprisvinner, Magne Hegdal, var i liten tvil om hvem hans kandidat måtte bli: Komponisten Lene Grenager. I sin begrunnelse for tildelingen la Hegdal vekt på at Grenager representerer sentrale tendenser i dagens unge musikkmiljø.

”Noe av det viktigste er ønsket om å åpne det tradisjonelle musikkverket – gjennom improvisasjon og gjennom samarbeid på tvers av kunstartene. Hun er en fremragende cellist, og hun har dyrket den direkte kommunikasjon med publikum bl.a. som medlem av fri-improvisasjonsgruppen SPUNK.

Lene Grenager har en ganske unik posisjon i vårt musikkliv, Hun representerer på den ene side den sterke tendensen vi ser i det unge og radikale musikkmiljøet i retning av å åpne de tradisjonelle musikkverket, gjennom improvisasjon og i grenseoverskridende samarbeid på tvers av kunstartene. På den annen side har hun gjennom sin solide faglige bakgrunn og sin tradisjonsbevissthet en høyt utviklet kunstnerisk disiplin og seriøsitet som preget hennes virksomhet, ikke minst de nøyaktig nedskrevne delen av hennes produksjon. Her møter vi strukturbevissthet og formsans, men også en nyskapende klangbehandling som på en meget fruktbar måte bygger på hennes erfaringer som utøver og improvisator.

Hennes produksjon har stort spenn; soloverker, kammermusikk, bl.a. verkseriene Helleristning og Karavane, og Zyklus for strykekvartett og musikk for store ensembler og for orkester, som Orlando og Pendulum. Ofte forlanger den en meget avansert innsats fra utøvernes side, som i vikalverket Rites and Ceremonies – men hun har også laget betydelige arbeider for amatører; Svolder for kor og orkester, bestilt av Østfold Skoleorkesterforbund.

Også uttrykksmessig er spennet stort. Hennes betydeligste verker er avansert kunstmusikk i modernistisk tradisjon; men samtidig er hun, naturlig nok for en utøver, meget opptatt av kommunikasjon. Og hun har laget musikk for barn;operaen Karianna og dragen og Tryllesangen for solo cello som henvender seg til et publikum på førskolenivå.

Hennes musikk kan ha stor dramatisk uttrykkskraft, for eksempel Gudrun Gjukesdotter for stemmer, tromboner og slagverk, men hun har også i høy grad ”glimt i øyet” og humor. Hennes arbeider nå peker i retning av musikkdramatiske uttrykksformer, og hun har i seinere tid hatt et spennende samarbeid med danserne Caroline Walstrøm Nesse og Marius Kjos (Arkitektens trøst, 2001). Midt i denne allsidigheten har hun en personlig stemme”, avslutter Magne Hegdal.

Lene Grenager har studert cello med Aage Kvalbein og komposisjon med Olav Anton Thommessen og Alfred Janson. Hun har også studert komposisjon med engelske Judith Weir i London i et år. Hun har hatt viktige tillitsverv i bl.a. Ung Nordisk Musikk og ble i 2001 president i foreningen Ny Musikk. Hun har undervist i hørelære ved Norges Musikkhøgskole og var i to år komposisjonsstipendiat ved Høgskolen i Agder. Hun har også holdt seminarer og kurs i komposisjon og improvisasjon for barn og voksne. Lene Grenager arbeider nå, ved siden av presidentvervet i Ny Musikk, som frilans komponist og musiker, bl.a. i fri-improvisasjonsensemblet SPUNK og som radiomedarbeider.

De tilstedeværende fikk under prisseremonien, i tillegg til flere verker av Hegdal, høre Lene Grenagers vakre Helleristning I for violin og cello fremført av duoen Kybeira.

Publisert:

Del: