En samlet dansk presse skamroser Ultima-festivalen, og undres over at nordmenn kan trekke så mye ungdom til samtidsmusikkscenene – for over 130 kr. billetten. Høydepunkter som blir trukket frem er festivalkomponist Salvatore Sciarrinos mange verker, Finn Mortensens “Pezzo Orchestrale” og Luca Francesconis fiolinkonsert “Riti Neutrali”.

Ultimalogo 2002

Ultima-festivalen, som foreløpig har fått omtale i Berlingske Tidende og Politiken beskrives som en ambisiøs, men svært vellykket affære. Berlingske Tidende skriver:

“Festivalen er i det hele tatt vakkert integrert i bybildet. På en måte er heller ikke hovednavnet det viktigste. Ultima glitrer først og fremst på grunn av de unge kunstnerne, og ved et ungt publikum som sikrer dens overlevelse mange år fremover. 16.000 solgte billetter regner de med, selv når ikke ett av de godt hundre arrangementene koster under 130 norske kroner. Hvordan kan de gjøre det?

Noe av forklaringen ligger i å benytte seg av kjente, etablerte spillesteder som har at fast publikum, mener anmelderen, som også nevner festivalens prislapp på syv millioner kroner og en god slump statlige subsidier.

Den norske Ambassaderåden i København, Sigvald Hauge, er svært godt fornøyd med den danske oppmerksomheten rundt Ultima: – Her må vi ha i mente at det ikke har vært mulig å stable en tilsvarende musikkfestival på beina i København. Det legges også godt merke til at de internasjonale innslagene har fått stor plass, i forhold til norsk musikk/musikere. Det er langt fra sikkert at en København-festival ville hatt den samme fordelingen, skriver han.

De få kritiske tanker Berlingske Tidende kommer med har adresse til Kjell Bjørgeengens film, vist under Evan Parkers opptreden søndag kveld:

“På tross av forventningene minnet denne opptredenen om noe fra Buena Vista Social Club. Ni mann med hvitt skjegg og store mager stilte med en syndeflod av elektronikk, men de nådde ikke spesielt langt. Deres nye verk har sikkert kostet en formue å få til byen – men i virkeligheten hadde de stort sett ikke komponert med materialet. det hørtes ut som det var dynget sammen på en ettermiddag – kaotisk, formløst, halvgrimt.”

Allikevel gleder anmelder Søren Hallundbæk Scauser seg til resten av festivalen, hans eneste ankepunkt er at publikum må velge bort opptredener, da flere av konsertene er lagt til samme tid på dagen. Eller som han selv sier: – “De sultne må selv vælge veje gennem Oslos gader”.

Publisert:

Del: