Hvordan vil vår nærmeste fremtid se ut hvis TONO fulgte Tore Hansens råd? spør komponist Dagfinn Koch i dette innlegget. Koch mener konsekvensen ville måtte bli at den rytmiske musikken sier nei takk til statsstøtte: – For i blårussens univers måles jo suksess utifra om man selger eller ikke, skriver Koch.

Dagfinn Koch

Av Dagfinn Koch, komponist

La oss tenke oss at alle opphavsrettighetshavere avregnes likt innen TONO-systemet.

La oss videre se TONO som et rent vederlagsbyrå hvis eneste oppgave er å hente inn mest mulig penger. Det vil bety at den som har forvaltningskontrakt, også forventes å hente inn rikelig med penger.

Man kunne også tenke seg tanken at den som ikke har stor nok omsetning må betale et administrasjonsgebyr, for at opphavsrettighetshaveren ikke skal ligge de andre medlemmene til last. 

Samtidig ønskes det selvfølgelig å beholdes ett mangfoldig kulturuttrykk. Men da det ikke er TONOs oppgave, må nok det offentlige trå til. Og det er jo rett og rimelig.

Men selv om AS Norge har masse penger, finnes det også der begrensninger.

Siden den rytmiske musikken vil klare seg mer enn godt nok med TONO-inntektene så snart NKF slutter å spise av kaka, vil  det være naturlig at disse musikkformene – som jo presumtivt ønsker et kulturelt mangfold, sier nei til statsstøtte.

For i blårussens univers måles jo suksess utifra om man selger eller ikke.

Det at TONO ble grunnlagt som et kulturpolitisk instrument for å ivareta opphavsrettigheter glemmer vi ganske enkelt. Verden går da fremover!

Publisert:

Del: