Hvem sier ja til DAB, hvem sier nei – og hva slags DAB er det egentlig vi snakker om? Den danske nettavisen radionyt.com taler NRK midt imot. Til tross for at deres sjefsredaktør er en av styremedlemmene i Dansk Radio – som har omfavnet DAB – har nettmagasinet presentert en lang serie DAB-kritiske artikler. Deres liste over DAB-vennlige land skiller seg kraftig fra den Distribusjonssjef i NRK, Petter Hox, presenterte i gårsdagens Ballade. – Det er nok ikke alle Dansk Radio som liker radionyt.com, men jeg synes det er viktigere å fortelle sannheten, sier Stig Hartvig Nielsen til Ballade i dag.

radio

Av Knut Steen

DAB-debatten går varmt på en rekke utenlandske nettsteder. Danmark og Dansk Radio er, ved siden av England og BBC, blant de som har gått varmest inn for DAB. Så langt er over 100 000 DAB-radioer solgt i Danmark. Fra dengens nesten 80%, forventer danskene å ha 100% DAB-dekning innen 2007. Men dette betyr ikke at de kritiske røstene har forstummet:

— Viktig å fortelle sannheten
Danske radionyt.com er blant de som presenterer en virkelighet som står langt fra Hox og NRKs fremstilling av DAB og DAB-vennlige land.

Til tross for at radionyt.com sin sjefsredaktør også sitter i styret til Dansk Radio, har nettmagasinet publisert en lang serie DAB-kritiske artikler.

— Det er nok ikke alle Dansk Radio som liker radionyt.com, men jeg synes det er viktigere å fortelle sannheten, sier Stig Hartvig Nielsen til Ballade i dag.

Til forskjell fra NRK og sendeleder Petter Hox, skiller radionyt.com skarpt mellom DAB1 og DAB2. De er heller ikke enige med NRK i hvilke land som vil bygge DAB-nettverk og hvilke som har sagt nei:

Radionyt skriver blant annet at Australia har kassert DAB 1, for å i stedet satse på DAB 2 (eller DAB+, som er et annet navn for den nyere standarden, red. anm,-) og at det samme trolig vil gjelde for New Zeeland. Kina kommer i henhold til radionyt.com, til å satse på en annen koding, som heter DMB. Her står det også at Finland, Sverige og Frankrike sier nei til DAB, og at Nederlands nei er langt mer definitivt enn Hox gir uttrykk for.

Australia advarer?
Ved siden av å slakte “Den norske kringastingsrapporten 2006”, har Radionyt.com har også sitert den australske ministeren for kommunikasjon og informasjonsteknologi, Helen Coonan:

“Lad os se det i øjnene. Indførelse i løbet af de næste 2-3 år af en standard, der allerede er ti år gammel og som meget vel vil blive fortrængt og gjort overflødig vil – efter min opfattelse – være uansvarligt” og videre: ”Vi må være absolut sikre på, at vi ikke indfører en platform, der i løbet af kort tid vil blive betragtet som et nedarvet problem”.

Radionyt refererer også til en skribent i HIFI World, Steve Green. Green og Hi-FI-World har de siste årene markert seg som en av de krasseste DAB-kritikerne i England. Green har blant annet laget en oversikt over det han anser som de ulike DAB-versjonene.

NRK: – Det er bare én DAB
Distribusjonsingeniør i NRK, Ingve Bjerknes, er usikker på hva man mener med de ulike “versjonene” av DAB. Han ønsker seg en opprydning i begrepsforvirringen rundt DAB.

— Versjon 1 og 2 er i alle fall ikke offisielle betegnelser. Vi er med i WorldDAB, som utformer disse standardene. I tillegg til DAB er det noe som heter DMB, men dette er en påbygning på DAB-standarden. DMB er laget for å kunne overføre video til små skjermer, mobiltelefoner, nakkestøtte-skjermer og liknende. DMB bygger på Mpeg 4-teknologi. Du kan høre på Layer 2 Mpeg på DMB-mottakere, men du kan ikke se bilder på en vanlig DAB-radio. I tillegg har vi noe som er utviklet i England, som kalles DAB-IP. Dette skiller seg litt fra DMB ved at den er i utgangspunktet er plattformnøytral, men knyttet opp mot Windows. DAB-IP bygger også på DAB. Du kan med andre ord søke inn å få inn DAB-radiokanaler på DAB-IP-mobil. Dette er de to som finnes. Hvis noen velger å kalle dette for versjon 2 eller 3, må de selvsagt gjerne gjøre det – men det forvirrer nok mer enn det opplyser, sier Bjerknes.

Han utelukker ikke at DAB vil bli gjenstand for oppgraderinger, men understreker at folk ikke vil måtte kaste DAB-radioenen sine av den grunn:

— Vi kan ikke utelukke at det i fremtiden vil komme nye kodingstandarder på lydbiten, at men for eksempel velger å adoptere AAC+. Men dette er helt ukent og ren spekulasjon. Det viktige for forbrukerne er at dette vil være bakoverkomptaibelt, Layer 2 Mpeg vil ligge som grunnelementet, dagens DAB-radioer vil fremdeles virke.

TV-lyden har DAB-kvalitet
Som et eksempel på DAB-lyd, trekker Bjerknes frem den lyden vi hører igjennom TV-apparatene:

— I dag brukes det til all videokringkasting av lyd men det brukes til all videokringkasting i NRK TV – og vi har ikke hatt spesielt store plager med TV-lyden i våre sendinger. den lyden som kommer ut av TV-en bruker altså den samme kodingen som vi bruker på DAB.

Om uenighet og CD-lyd
Hva er grunnen til at det er så innbitt uenighet om disse tingene – man klarer jo ikke engang å være enige om hvilke land som har sagt ja eller nei til DAB – og i så fall hvilken “versjon”?

— Enkelte er kritiske til at DAB bygger på gammel teknologi, noen er skeptiske til lydkvaliteten. Dette er det liten grunn til – med DAB kan man godt legge seg på en kvalitet som ligger opp imot det man får på en CD. Problemet er at det stjeler så mye plass, at de færreste kringkastere ønsker å sende med så høy kvalitet. Da blir det nemlig plass til færre kanaler. etter som kodene har blitt bedre, har man generelt valgt å legge seg på 128kilobit. Dette er ikke perfekt lyd, men et godt kompromiss mellom kvalitet og antall kanaler, mener Bjerknes.

Ballade vil følge DAB-saken videre. Innlegg i denne viktige saken kan sendes til ballade@mic.no

Publisert:

Del: