NRK satser tungt på utbyggingen av digitalradio i Norge. De har utarbeidet en styrevedtatt strategi, som går ut på å avvikle FM-distribusjonen av nisjekanalene allerede i år. Dette gjelder blant annet Alltid Klassisk. Planen er at FM avvikles for godt innen 2014. Nå møter DAB-satsningen motstand fra mange hold i forbindelse med høringsuttalelser fra bransjeaktører. Flere fagmiljøer og lokalradioer stiller seg kritiske til de eksisterende planer. De mener DAB er dyrt, har dårlig dekning og dårlig lydkvalitet, i tillegg til at NRKs planer kommer til å fungere konkurransevridende. Arbeidsgruppen som gikk varmt inn for DAB i 2005, får også flengende kritikk. IKT Norge skriver blant annet: “Det er uheldig at, med unntak av Medietilsynets to representanter, er arbeidsgruppen satt sammen av representanter som i hovedsak har en sterk egeninteresse av å innføre DAB som radiostandard i Norge.”

Dab-radioer

Av Bjørn Hammershaug

NRKs strategi er tilpasset myndighetenes signal om at overgangen fra FM til DAB skal gjennomføres av aktørene i markedet uten noen form for statlig styring eller finansiering.

Men det er også NRKs oppfatning at en slik strategi er vanskelig å gjennomføre uten at myndighetene garanterer en slukkedato for FM. Full dobbeldistribusjon er meget kostbart, og NRK kommer derfor til å arbeide for at myndighetene senest i 2010 fastsetter en slukkedato for FM.

Det hersker stor uenighet både i Norge og internasjonalt om hvordan utviklingen av digitalradio best skal foregå. Det råder et mylder av oppfatninger, tekniske løsninger og ikke minst usikkerhet om hvilken betydning dette får for radioens innhold i de kommende årene.

I forbindelse med dette arbeidet nedsatte Kultur- og kirkedepartementet via Medietilsynet en arbeidsgruppe som avga sin rapport “Digitalradio i Norge” til statsråd Trond Giske den 19. desember 2005.

Arbeidsgruppen bestod av representanter for blant andre NRK, P4, allerede DAB-baserte Radio 2 Digital og Telenor-eide Norkring. Deres mandat var vurdering av videre utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio.

Konklusjonen var at DAB klart vil være den mest fleksible og økonomiske hovedplattformen for digitalradio i Norge.

Hva er DAB?
Diskusjonen rundt hvordan norsk radio skal fungere i fremtiden er altså gjerne knyttet til forkortelsen DAB – Digital Audio Broadcasting, som er en teknisk standard for kringkasting av lyd. DAB er resultat av et europeiske forskningsprosjekt (EUREKA-147), og bygger i likhet med FM på bakkebaserte overføringer.

DAB har siden 90-tallet blitt bygget ut, med NRK og P4 som de førende krefter, og har i dag et sendernett som dekker 70 % av befolkningen. Det hersker politisk konsensus om at digitalradio skal bygges ut i Norge, men myndighetenes rolle i dette er kun av tilretteleggende art.

I Stortingsmelding 62 (1996-97) heter det at det ”…må være opp til kringkastingsselskapa sjølve å ta stilling til om dei vil satse på DAB-teknologien og eventuelt kva slags distribusjonsform som bør veljast.”

Det råder også bred enighet om at overgangen til digitalradio av flere grunner er nødvendig: FM-båndet er fullt og med en digitalisering kan kapasiteten økes betraktelig. Med digitalradio kan det også legges mer til rette for å ”møte kravene til individuelle bruksmønstre”. Gamle master må byttes ut, bedre lydkvalitet og opprettholdelse av markedsandeler er andre argumenter som brukes i denne sammenheng.

Utbygging av DAB i Norge
Arbeidsgruppen som leverte sin innstilling trakk følgende hovedlinjer i forslag om utbyggingen av DAB-nettet:

2006: DAB-dekning er på 80 %
2007: NRK ”slukker”/flytter sine analoge nisjekanaler
2009 (innen): Politisk beslutning om å ”slukke” FM-distribusjon i 2014
2012: DAB fullt utbygd
2014: Overgang fra analog til digital radiokringkasting

Denne rapporten har nå vært ute til høring hos diverse bransjeaktører, blant annet Elektronikkbransjen, Norsk Journalistlag, Lytterforeningen for klassisk musikk og IKT Norge.

Disse har nå sagt sin mening, og flere av tilbakemeldingene avslører en grunnleggende skepsis til slagsiden i Arbeidsgruppens sammensetning og mener at dette svekker hele rapportens troverdighet.

IKT Norge skriver blant annet: “Det er uheldig at, med unntak av Medietilsynets to representanter, er arbeidsgruppen satt sammen av representanter som i hovedsak har en sterk egeninteresse av å innføre DAB som radiostandard i Norge.”

Rapportens gehalt blir dermed allerede i utgangspunktet trukket i tvil, og kritikken mot dens innhold ganske omfattende.

DAB = digitalradio?
IKT Norge ved generalsekretær Per Morten Hoff peker i sin fyldige rapport på at det settes så klare likhetstegn mellom digitalradio og DAB:

”At det spesifikt pekes ut hvilken teknologi man skal vurdere er uheldig for å kunne få en åpen og fordomsfri diskusjon om fremtidens radio i Norge (….) Mens digitalradio for 10 år siden var synonymt med DAB, eksisterer det i dag en rekke digitale alternativer.”

Danske Radionyt følger diskusjonen om DAB og digitalradio i Europa nøye. Den 12/4 stod det blant annet å lese her:

”Selv om DAB blev udviklet i 1987, og public service stationer i mange vestlige lande ihærdigt har kæmpet for udbredelse af DAB, så er det indtil nu kun to lande i verden, der er sprunget på DAB-vognen – nemlig Storbritannien-Nordirland og Danmark – mens Norge sikkert også er på vej. Samtidigt har flere lande – med stærke public service stationer – fravalgt den gammeldags DAB – bl.a. Finland, Sverige, Frankrig, Australien og nu givetvis også Nederlandene.”

Den 19/4 kunne de rapportere fra Kina:

”Kina har i nogen tid gennemført forsøg med to slags digital radio – DAB og DMB – men der er nu udsigt til, at kineserne vælger DMB (…) DMB er fire gange så effektivt som DAB, og er allerede udbredt i Sydkorea, mens også bl.a. Indien og måske Tyskland ventes at vælge DMB i stedet for det gamle DAB-system.”

IKT Norge mener at NRK har bundet seg til en standard på et altfor tidlig tidspunkt:

“Ved at NRK var så tidlig ute med å implementere DAB og ved at man til nå har brukt trolig 350 millioner NOK på dette, har man langt på vei bundet seg til en standard.”

IKT Norge støtter seg blant annet til lydmannen Lars Liljeryd (som har patent på formatet AAC+) som uttalte 15. desember i fjor:

“For tio år sedan, ner man internationelt enades om det digitala Dab-systemet for radio, gjordes et misstag som har forsvårat spridningen av Dab. Man valde kompressionsteknikken MP2 i stållet for MP3 och blev omodern redan från borjan.”

For noe av skepsisen mot DAB retter seg nemlig mot usikkerhet rundt lydgjengivelsen.

Støy om lyden
Hans Petter Danielsen er teknisk direktør i P4 og leder i Digitalradioutvalget. I en kronikk på Forskning.no i februar i år imøtekommer han kritikken mot lydformatet til DAB, som altså er basert på MP2-teknologi:

— Det er riktig at MP2 krever mer data enn nyere kodinger for å levere samme kvalitet der det ikke kreves best kvalitet. MP2 kan levere topp kvalitet eller såkalt transparent gjengivelse, dvs. at trenede ører ikke skiller den fra originalen selv under kontrollerte lytteforhold. Da er forskjellen i bitrate til nyere kodinger ikke spesielt stor, sa Danielsen til Forskning.no.

Det er en påstand som ikke blir stående uimotsagt, og blant lokalradioene er tvilen til DAB stor. Asker og Bærum Lokalradio er blant de som uttrykker stor skepsis til at DAB blir favorisert, de trekker frem både bobling av lyden og redusert dekning innendørs:

“Eksempelvis klarer ikke DAB å penetrere hus, da spesielt murhus. Innendørsdekningen til DAB er og vil alltid være et problem, men selv i Oslo har Aftenposten avdekket mangler i DAB nettet. Rapporten konkluderer også med at Norkring ikke kan garantere dekning for håndholdte mobile DAB terminaler i fremtiden. Dette er punkter som faktisk viser at DAB er svært så uegnet for fjell-landet Norge.”

De mener at rapporten er lite objektiv og at favoriseringen i fordel DAB er “i beste fall ansvarsfraskrivelse, i verste fall en bevisst bortforklaring”. De teknisk spesifikke detaljene kan få ligge her, men både gjeldende lokalradio og IKT Norge er blant de som trekker frem det amerikanske digitale radiosystemet som et langt mer robust alternativ (HD Radio og FM eXtra).

På NRKs hjemmeside er DAB blitt karakterisert som krystallklar lyd i CD-kvalitet, dette stemmer ikke i følge IKT Norge. De fastslår at “DAB-radioer kan maksimalt motta 192 kbps i MP2 kvalitet. Det betyr at lyden på DAB blir ’hardere’ komprimert enn lyden på FM”.

Slukking av de smalere kanalene
Siden overgangen til digitalradio ikke er politisk styrt er det i første rekke innholdsaktørene, med NRK som den førende part, som virker som pådrivere for denne kostbare omleggingen. Den skal etter planen være sluttført i 2014. Når teknologiskiftet skal baseres på en markedsdrevet overgang, er det særlig viktig å gi tydelige signaler til forbrukerne.

— Et slikt tydelig signal vil være FM-slukking av Alltid Nyheter, Alltid Klassisk og mP3 (….) skriver Kringkastingssjef John G. Bernander i NRK sin høring til rapporten, datert 4. april i år.

Arbeidsgruppen slår fast at: ”NRKs begrunnelse for å slukke nisjekanalenes FM-distribusjon i 2006/2007, er å bidra til et raskt teknologiskifte fra FM til DAB. Det er en beslutning som kan bli en belastning for NRK gjennom at tusenvis av lyttere mister et innarbeidet FM-tilbud som for eksempel Alltid Klassisk og Alltid Nyheter.”

Lytterforeningen for klassisk musikk er blant aktørene som er opptatt mer av de programmessige kvaliteter enn de tekniske sidene ved selve utbyggingen. De uttrykker bekymring for at NRK i større grad vil underlegge seg kommersielle hensyn i jakten på unge brukere:

”Nettopp fordi NRK er sterkt med i jakten på de unge har kvaliteten og mengden av programmer for ’smale grupper’ sunket (…) Man har hatt de samme problemer med radiokringkasting i Storbritannia. Der har myndighetene gitt en streng korreks til BBC. Tilsvarende har myndighetene i Norge ikke sett det nødvendig å foreta seg noe i samme forbindelse”, skriver Arne Plassen i LKM som kommentar til rapportens utsagn om at ”Høy lytteroppslutning har etter hvert også blitt et uttalt mål for den offentlige allmennkringkasteren NRK.”

Fornyings- og administrasjonsdepartementet er heller ikke begeistret for planen om at vedtaket for å slukke FM-båndet skal fattes allerede i inneværende periode:

“Etter vårt skjønn er dette en løsning som kan få uheldige konsekvenser siden det i dag er knyttet betydelig usikkerhet til hvor mange lyttere som vil se fordelene av en overgang til digital radio, og dermed foreta de nødvendige investeringene i nytt mottakerutstyr. En slukking av de analoge sendingene på et tidspunkt hvor kun en liten del av befolkningen har skaffet nytt mottakerutstyr vil være meget uheldig.”

Ikke nye FM-kanaler, takk
NRKs ledelse har dessuten klart signalisert at det forventes at de frigjorte FM-frekvensene ikke brukes til å gi nytt innhold på FM eller til å bedre dagens FM-distribusjon av eksisterende tilbud.

NRK mener det er svært uheldig dersom vedtaket om å slukke nisjekanalene på FM, som er fattet for å fremme overgangen til DAB, rent faktisk får motsatt virkning og forlenger FM. Som en følge av dette forutsetter NRK at all ledig FM-kapasitet som gradvis blir ledig, ikke blir gitt andre aktører.”

— Dette har ikke NRK lov til for sine lokalkanaler, fordi hensikten vil være å forhindre konkurranse”, hevder Radio Agder ved Tor Helge Løvåsen: – Siden det finnes rimelige alternative digitale radioteknologier, vil konkurrenter av NRK og P4 benytte seg av disse. Problemet er bare at NRK og P4 presser salget av mottakere uten støtten for disse systemene. Dermed vil innføringen av DAB forkludre konkurranseforholdet i radiobransjen, mener Løvåsen.

NRK har stadig klokkertro på DAB, kritikken til tross. De beskriver DAB-fremtiden omtrent slik:

”Stadig fleire nordmenn kan ta inn radiosendingar via DAB digitalradio-nettet. No kan 70 prosent av Norges befolkning motta krystallklar lyd og nye radiokanalar med dei nye, digitale radioane som er i salg hos dei fleste lyd- og bildeforhandlarar.”

Produsenten Kenwood, som en en av verdens ledende innen musikk/kommunikasjonsutstyr til bil, deler ikke samme tro på systemet. Danske Radionyt kunne nylig meddele at Kenwood dropper DAB:

”Kenwood har besluttet helt at trække sig ud af markedet for DAB-autoradioer, og har ingen planer om at senere at vende tilbage med nye DAB-modtagere. Årsagen er, at Kenwood ikke tror det varer længe før DAB er ’Dead And Buried’.”

Ballade vil følge denne saken videre, og hører gjerne fra lesere som føler at de har noe å bidra med i denne svært viktige debatten.

Publisert:

Del: