– I sommer samles 40 år med jazzhistorie på Lågdalsmuseet. Vi oppsøkte kilden, skriver Erik Møller Solheim i denne reportasjen som gir innblikk i Kongsberg Jazzfestivals 40-årige historie, Kjell Gunnar Hoffs og Per Ottersens pionérarbeide og anekdoten om da Jen-Luc Ponty måtte flyes med sjøfly fra Fornebu. Reportasjen er blitt publisert i Kongsberg Jazzfestivals festivalavis og er gjengitt med velvillig tillatelse.

Kongsberg Jazzfestival (logo)

Av Erik Møller Solheim

En sommerdag i 1971 kommer en bærplukker løpende ut fra et skogholt i Funkelia. – Det sitter en neger og spiller saksofon på Sangerheimen!

Jazzen var kommet til Kongsberg.

— Her har du begynnelsen.

I et overfyllt lagerrom på Kongsberg står 40 år med festivalhistorie. Hyllemetere med bilder, breddfulle pappesker med støvete effekter, skrånende stabler med historier. Historier som venter på å bli fortalt, venter på et publikum, et museum. Fra øverste hylle har Kjell Gunnar Hoff plukket ut en brun ringperm. Han har ikke sett den på over 30 år. Ivrige fingre løper gjennom gamle bilag og kvitteringer før de stopper på et gulnet stykke ark med overskriften “Lånt utstyr”. Hoff leser høyt.

— 19 finerplater fra entreprenør Petter Kristiansen og 75 bruskasser fra Kongsberg mineralvannfabrikk.

Han ser opp fra permen og smiler.

— Vår første scene.

I 1964 kjører kompisene Per Ottersen (23) og Kjell Gunnar Hoff (18) hjem fra Moldejazz i Hoffs Ford Junior. På panseret står det “Sonny R”, i hodene deres står det kun én ting; å lage egen jazzfestival i hjembyen Kongsberg. Det begynte som en skrøne i køen utenfor Hotell. I timene det tar å kjøre fra Molde til Kongsberg vokser drømmene til konkrete planer og visjoner. Samme år holder de Jazz Weekend i samarbeid med den lokale jazzklubben Jazz Evidence. Artister som Karin Krogh, Egil Kapstad og Bjørn Johansen spiller alle på bruskassene som Hoff og Ottersen har satt opp på Gyldenløve Hotel.Et hjemmesnekret arrangement, men kimen til det som skal bli en av landets viktigste musikkbegivenheter.

— Vi endte opp med et overskudd på en 400-500 kroner. Det er klart vi ble inspirerte, sier Hoff.

Han har lagt fra seg bilagene og funnet fram enstor og tung utklippsbok. I den har Hoff og kollegaene limt inn bilder og avisartikler fra festivalens første år.

–Vi var veldig forutseende som gjorde dette. Du vet, det er i de første årene historien ligger, sier Hoff.

Boken forteller historien om en liten og intim festival. En dugnad der en rekke lokale jazzentusiaster stilte opp med alt de hadde for å sikre en musikalsk suksess.

I 1966 må en av festivalens største navn avlyse. Med hjelp fra Randi Hultin får festivalen på rekordtid booket den franske fiolinsten Jean-Luc Ponty.

— Han landet på Fornebu én time før konserten. Der ble han møtt av byens malemester Knut Fosso, som var en av få i byen som hadde flysertifikat, forteller Hoff.
Fra Fornebu går turen i et lite vannfly, når det lander på Lågen står en bil klar for å kjøre ham til Kinoen, og da franskmannen omsider går på scenen i Kongsberg Kino er bandet tre låter inn i konserten.

— Det verste var at han trodde han skulle til Königsberg i Øst Preussen. Hoff har et behersket vesen. Men han ler hjertelig når han oppdager bildet i utklippsboken; en kortvokst mann, med sideskill og dress. Bak han kan man skimte halepartiet til et småfly.

— Han var helt hvit da han steg ut av vannflyet, men han kom seg til hektene og holdt en fabelaktig konsert.

Hoff blar i videre. Presseoppslagene kommer tettere og tettere etterhvert som artistene vokser seg større og større. Han stopper på et utklipp fra Laagendalsposten i 1971. “Hvor er Sonny Rollins?”

— Det var en tid da Rollins pleide å forsvinne sporløst over lengre tid av gangen. Han hadde vært ute av syne i nesten to år da vi ved et lykketreff klarte å booke han for første gang, forteller Hoff.

Når Rollins ankommer Gardermoen en junidag i 1971 har saksofonlegenden med seg jazzmagasinet Down Beat som han overrekker til Hoff. På forsiden står det i store typer; Where is Sonny Rollins?

— Da jeg kom hjem sendte jeg et telegram til Down Beat.

— Hva skrev du?

— Sonny Rollins is in Kongsberg! Jeg inviterte redaktøren på besøk. Men han
kom ikke.

Det skulle komme flere storheter til Kongsberg Jazzfestival. Samme året kom Dizzy Gillespie (som måtte flytte ut av Grand etter å trasket naken rundt i hotellgangene. I følge Hoff hadde han dusjet da han gikk ut feil dør og møtte på stuepiken). I 1975 kom Charles Mingus, Stan Getz i 1976 og Chet Baker i 1979. En etter en kom de, jazzens legender, til den lille byen med det store musikkarrangementet. Festivalen som startet på 75 bruskasser fra den lokale mineralvannfabrikken.

— Vi hadde aldri drømt om at den skulle bli så stor og anerkjent. Vi ville jo egentlig bare kopiere Molde, sier Hoff.

Han smiler.

— Og så endte vi opp med vår helt egen festival.

En uke etter artikkelen ble skrevet får Kjell Gunnar Hoff en elektronisk hilsen fra Sonny Rollins:

Dear Friends,
Congratulations and greetings. We here are all very happy for the success of the Kongsberg Festival. We remember fondly the many wonderful times we had there, and the wonderful people we met. Keep up the good work and may you have many more anniversaries to come.

In closing, we would like to express our condolences in the passing of Per. His guiding spirit was very much in evidence during our times there and he will be fondly remembered by us. Again, congratulations to the Festival from all of us here.

Sonny Rollins

Fakta:
Jubileumsutstilling på Lågdalsmuseet:

“Fra særingfestival til folkefest Kongsberg Jazzfestival 40 år”

Åpner 18. juni og varer til 31. august.

Åpningstider:
Hverdager: Fra 15.08 til 23.06: kl. 11.00 – 15.00
Helger: Fra 17.05 til 01.09: kl. 11.00 – 17.00
Alle dager: Fra 23.06 til 15.08: kl. 11.00 – 17.00

Publisert:

Del: