Førstkommende fredag klokken 12:00 legges kulturmeldingen frem, men det er liten optimisme å spore blant mange av de toneavgivende aktørene i norsk musikkliv. Heller ikke i orkestermiljøet er tilliten til at det skal komme et løft for norsk kultur den største. – Vi er ikke spesielt optimistiske, men vi kan jo la oss overraske, sier Trond Okkelmo, spesialrådgiver i Norsk Teater og -orkesterforening til Ballade.

Oslo Filharmonien

Av Kyrre Tromm Lindvig

— Vi vet veldig lite om det som skal legges frem på fredag, sier Okkelmo, – men vi har fått klare signaler om at orkestrene ikke kan regne med økning i antall musikerstillinger. Dette er noe vi har jobbet lenge for og som er av avgjørende betydning for oss, forklarer han. Men hvorfor er dette så viktig, vi har jo fungerende orkestre i flere norske byer?

— Problemet er at orkestrene i Trondhjem og Stavanger, som har henholdsvis 73 og 70 musikere, ikke kan spille store deler av det romantiske repertoaret; publikum i disse byene blir regelrett snytt for opplevelsen å kunne høre verker av så sentrale komponister som for eksempel Bruckner og Mahler, poengterer Okkelmo.

– Det er altfor dyrt å leie inn vikarer hver gang til å kunne spille disse verkene – og det er verdt å merke seg at Oslo Filharmonien har 108 musikere, et antall som faktisk trengs for å kunne være et fullverdig orkester. Det mangler med andre ord ganske mange. I Bergen har de 93 musikere, noe som også er i snaueste laget, men det er i alle fall mye bedre enn i de to andre byene. I Tromsø mangler de også folk, for å oppsummere: Vi er rett og slett avhengig av mer statlig støtte for å få opp antallet musikere for å kunne tilby publikum fullverdige orkestre, forklarer han.

I tillegg til musikerantall er Okkelmo også opptatt av at det trengs en avklaring på spørsmålet om hvordan man løser finansieringen av internasjonale turnéer.

– Hver gang Oslo Filharmonien er ute og reiser internasjonalt er de helt avhengig av sponsorinntekter for å få det hele til å gå rundt, forklarer han.

— Dette gjør det hele veldig sårbart, en sponsor kan jo i falle bort. Derfor vil vi gjerne se mer statlig engasjement på dette feltet. Blant annet som enkonsekvens av at internasjonale turnéer er blitt fremhevet fra politisk hold flere ganger som en viktig del av orkestrenes virksomhet. Men heller ikke til nasjonale turnéer er det nok penger, og dette er en viktig virksomhet for at man skal kunne klare å formidle orkestermusikk til folk som ikke bor i de store byene, legger Okkelmo til.

Han viser ellers til rapporten som Elef Nesheim fra Musikkhøyskolen fikk i oppdrag av departementet å utføre om orkestrene i Norge, som også entydig konkluderer med at støtten til orkestrene bør økes – Vi regner med en viss bevegelse fra departementets side, de var jo tross alt de som bestilte denne rapporten, argumenterer Okkelmo.

Avslutningsvis snakker han også om at han ønsker seg en større satsning på bestillinger på ny musikk fra utenlandske komponister.

– Dette er noe vi i alt for liten grad har hatt muligheten til i det siste, det er helt klart at det vil sette norske orkestre på dagsordenen på en helt annen måte. Og hvis vi mener noe med å sette opp samtidsmusikk på programmet så må vi også betale for det, poengterer Okkelmo.

– Men dette er vanskelig å få til og vi regner vel egentlig ikke med å få så mye på fredag. Men, som sagt, vi kan jo la oss overraske, avslutter han.

Publisert:

Del: