Det er i ferd med å utkrystallisere seg en ny juletradisjon i Oslo by; jazzlokomotivet Crimetime Orchestra gjør onsdag desemberkonsert for femte året på rad. Etter to konserter på Blå og to på Smuget blir onsdagens konsert den første på Cosmopolite. Crimetime Orchestra ble til i kjølvannet av en hyllestkonsert til ære for Bjørnar Andresen i 2001, og har siden vokst seg ut av èn-konsert-i-året-konseptet. Etter flere festivaljobber og et kritikerrost album har bandet såpass mye dynamitt med seg i bagen at det snuses på internasjonale spillejobber. – Tenk deg Karlheinz Stockhausen møter Miles Davis ”Bitches Brew” møter Sun Ra. Vi skal til en planet som består av flytende gasser, der det konkrete forsvinner i tåka og det du trodde du ville få forsvant, sier Jon Klette til Ballade.

Jon Klette, 2005 (Foto: Groove.no)

Av Carl Kristian Johansen

— Desemberkonsertene har blitt en liten tradisjon uten at vi har avtalt det. Folk har litt fri i denne perioden så det passer bra, sier Jon Klette, bandleder i Crimetime Orchestra.

Bandet består av over ti personer, og det sitter reserver på sidelinjen som kan steppe inn ved forfall. Den faste kjernen i bandet, som øver og arrangerer låter, er Klette (saks), Vidar Johansen (saks) og Bugge Wesseltoft (tangenter, elektronikk) og Gisle Johansen (saks). Ved siden av disse kommer Paal Nilssen-Love (perk), Ingebrigt Håker Flaten (bass), Per Zanussi (bass), Hild Sofie Tafjord (waldhorn), Kjetil Møster (saks), Sjur Miljeteig (trompet), Øyvind Brække (trombone) og Anders Hana (gitar), til å være med på siste øving før onsdagens konsert.

— Det er vanskelig å booke tilfeldige jobber med dette bandet, fortsetter Klette.

Ikke vanskelig å forstå når man teller antall prosjekter som finnes samlet under denne paraplyen.

Hyllest
Crimetime Orchestra startet som et hyllestprosjekt for den nå avdøde bassisten Bjørnar Andresen. Det var Håkon Kornstad, Håvard Wiik, Vidar Johansen, Nilssen-Love og Håker Flaten som i sin tid satte det i gang.

— Bjørnar tok etter hvert kontrollen over det hele og begynte å invitere folk til å være med. Det var gøy, og det ble gjentatt året etter. Det var ikke snakk om at det skulle bli et band på det tidspunktet. Men Bugge og jeg diskuterte å gjøre noen arrangementer i den settingen, og det åpnet seg en mulighet til å gjøre en konsert på Smuget.

Opprinnelsen var altså å lage et miljø Andresen kunne boltre seg i.

— Vi gjorde dette fordi vi var veldig glad i Bjørnar, han hadde enormt stor betydning for oss. I denne settingen hadde han styringen og en fri rolle, og jeg husker en konsert på Smuget der han la fra seg bassen og gikk foran på scenen for å dirigere dynamikken i bandet med de store hendene sine. Det var uforglemmelig.

— Han stolte på at vi organiserte ting rundt ham slik at han kunne forfølge det han likte, nemlig det å pushe tingene i forskjellige retninger, sier Klette.

Original organisering
Crimetime Orchestra ble definitivt pushet i en retning av Andresen. Albumet ”Life Is a Beautiful Monster” fra 2004 er foreløpig den eneste dokumentasjonen av bandet på plate, og Klette har planer om å slippe en oppfølger på sitt selskap Jazzaway Records i 2008.

Bandet er organisert på en interessant måte, noe som bidrar til å gjøre livekonsertene til en spennende affære.

— Det finnes store band som spiller fritt improvisert musikk, og det finnes store band som spiller organisert musikk. Men jeg vet ikke om andre band der bare en liten del av bandet øver og lager røde tråder, og der resten er fri improvisasjon. I Crimetime bestemmer blåserrekka retningen musikk tar underveis – vi har en del ting vi kan sette inn der vi finner det for godt.

Hvordan fungerer dette i praksis?

— Grovt sett kan vi spille en linje som setter i gang kompet, som utvikles fritt videre, og så kan vi sette i gang en annen greie som innbyr til en helt annen retning. Det samme riffet kan ha flere funksjoner avhengig av tempo og kompsetting. Noen linjer har helt klare melodiske elementer, og noen er mer atonale i sin karakter, noe som gjør at de blir fargelagt på forskjellige måter ut fra hva kompet spiller, forklarer Klette.

“When you’re creating you’re own shit, even the sky ain’t the limit” – Miles Davis
Dette høres ut som en relativt risikabel affære å gjennomføre i konsertsammenheng?

— Konsertene kan bli veldig forskjellige, på godt og vondt. Men selv ikke Charlie Parker gjorde bare bra konserter. Det gjelder uansett hva slags musikk man spiller, sier Klette.

Crimetimes konserter har en tendens til å utvikle seg i ekstremt psykdeliske retninger basert på tunge grooves og et enormt frislipp av energi.

— Tenk deg Karlheinz Stockhausen, møter Miles Davis ”Bitches Brew”, møter Sun Ra. Vi skal til en planet som består av flytende gasser, der det konkrete forsvinner i tåka og det du trodde du ville få forsvant. Som Frank Zappa titulerte en låt på albumet “Tinseltown Rebellion” – Now You See It, Now You Don’t, avslutter Klette.

Eller hva med “Jazz isn’t dead, it just smells funny”?

Crimetime Orchestra spiller på Cosmopolite førstkommende onsdag, i mellomtiden – Don’t Eat That Yellow Snow”.

Publisert:

Del: