Cikada Ensemble spiller i helgen avslutningskonserten på Danmarks største festival for samtidsmusikk, MusikHøst, i Odense. I år er danskenes store, lavmælte komponist Bent Sørensen hovednavn ved festivalen. Cikada har i mange år hatt et nært samarbeid med Sørensen. Blant annet har de spilt inn hans musikk for ECM, på CDen “Birds and Bells” (1997). De siste årene har ensemblet vært invitert til flere europeiske festivaler med en helaftens konsert med Sørensens verk, hvorav flere er skrevet spesielt for Cikadas musikere.

Cikada tutti (hoder) foto: Tom Sandberg

Det er denne konserten de spiller i Odense, og den har fått navnet ”Night Windows”.

Bent Sørensen er født i 1958. Han studerte med blant andre Per Nørgård og Ib Nørholm, men har utviklet et helt særlig kunstnerisk fingeravtrykk.

”Bent Sørensens musik indeholder noget fortidigt, som endnu klinger i nutiden: Kirkeklokker, fugle, vindblæste kirkegårde, engle. Døden. Bent Sørensens musik handler altid om noget, selv om man ikke kan sige præcis hvad den handler om. Der er ildfulde elskende, sørgmodige optog på vej til kirkegården, stumme kvinder med himmelvendte helgenindeøjne, gustne nonnedragter, englebilleder, udviskede billeder, konturer af en svunden tids detaljerigdom, mørkt muld i tidligt forår. Forfaldets æstetik. Musik på kanten af stilhed”, skriver Anders Beyer i et essay om komponisten.

Portrettkonserten som Cikada spiller søndag, er satt sammen av åtte verk, som normalt spilles uten pause eller applaus imellom.

The Hill of the Heartless Giant(2001) tar utgangspunkt i karakteren Magius fra Sørensens opera Under Himlen. ”Jeg er ikke sikker på at det er ham som er giganten, skriver komponisten. ”Hvem giganten er, vet jeg ikke; men det er i hvert fall ikke Magnus (Cikadas kontrabassist) som det er skrevet til – eller Susanna Eastburn, som det er tilegnet. Det er langt mere sannsynlig meg selv!” Stykket ble urframført av Magnus Söderberg på Huddersfield Contemporary Music Festival i 2001.

Strykekvartetten The Lady of Shalott (1993)henter sin tittel fra viktoriansk-engelske John William Waterhouses maleri av samme navn. Maleriet, som forestiller en kvinne alene i en båt uten årer, er en illustrasjon til avslutningen av Alfred Tennysons dikt med samme navn.

Om The Weeping White Room (2002) sier Sørensen: “Tittelen kom først, som det nesten alltid skjer for meg! Hva er det for et hvitt rom ? Og hvor finnes det ? Hvem er det som gråter ? Jeg er ikke helt sikker. Spor av stykket har funnet innpass i operaen: Ida gråter, og det er en spøkelsesaktig fornemmelse av et gråtende barn.” Stykket ble bestilt av WDR og Cikada. Det er tilegnet Cikadas medlemmer og ble uroppført av dem under Wittener Tage für Neue Musik i april 2002.

Verksyklusen slutter med verket Funeral Procession (1989) for fiolin, bratsj og kammerensemble. ”I de senere år har det i en rekke av stykkene mine vært avsnitt, som jeg for meg selg har betegnet som begravelseskoraler, skriver Sørensen. ”I Funeral Procession ligger det på kryss og tvers reminisenser av stemninger og lag av musikk fra disse avsnittene. Bortsett fra enkelte myldrende utbrudd er musikken langsom og tyst. Dynamikken er nærmest skrellet bort, og musikerne spiller så svakt som mulig – nesten uhørlig.”

MUSIKHØST, Odenses årlige festival for ny musikk, har gjennom sin 20-årige eksistens bygget seg opp til en viktig festival i dansk og europeisk musikkliv. Opprinnelig ble den arrangert av foreningen Ny Musik Odense. I 2002 ble den imidlertid en selvstendig organisasjon, for ytterligere å sikre en festival på høyt nivå. Mer om festivalen og det øvrige programmet for avslutningshelgen finner du her.

Det fullstendige programmet Cikada spiller 14. november kl. 19.30 i Odense, er som følger: The Hill of the Heartless Giant (2001), The Lady of Shalott (1993), Vuggeviser(2000), The Lady and the Lark (1997), The Weeping White Room (2002), The Songs of the Decaying Garden(1986/92), The Deserted Churchyards(1990) og Funeral Procession (1989).

Publisert:

Del: