Christer Falck i Benni’s på Aker Brygge er krystallklar i sin dom over platebransjen: – Rundt femti fast ansatte i de store plateselskapene kommer regelmessig innom butikken vår og bytter nye plater. Det synes jeg er en utmerket ordning, siden det ofte er den eneste muligheten små butikker som oss har for å ha varer på lager samtidig som Platekompaniet. Falck mener ellers at artister daglig taper mer på “plate-pampenes lange lunsjpauser” enn på det musikkjournalister bytter bort av skiver.

Christer Falck (Foto: TV3)

Christer Falck driver platebutikken Benni’s på Aker Brygge, som onsdag ble dratt frem her i Ballade som en av de mest skruppelløse aktørene i den utstrakte byttehandelen med nye og eldre plater. Han mener at de hjemlige plateselskapene kaster stein i glasshus når de beskylder musikkjournalister for å være uredelige overfor artistene.

— Jeg har femti folk fra norske plateselskaper som regelmessig bytter skiver hos meg. Det dreier seg om splitter nye plater som de bærer med seg rett fra kontoret. Jeg synes det er ganske sporty av dem, jeg : Folk i Universal sørget for eksempel for at jeg fikk inn det nye Beck-albumet før det ble lagt offisielt ut for salg – riktignok bare i ett eksemplar, som jeg tok selv.

Falck mener at bytte-økonomien er “vettug”, og understreker at forsvinnende lite av det han får inn stammer fra grådige musikkskribenter.

— Byttingen er til alles fordel, så jeg skjønner ikke hva plateselskapene hisser seg så opp for, når de selv står bak nitti prosent av alt jeg får inn. På en måte betrakter jeg dette som en ren kompensasjon for den evinnelige prioriteringen av Platekompaniet. Platekompaniet får sine varer inn mandag klokken ti, godt timet til helsides annonser i Dagbladet og VG – jeg er heldig om jeg har varene på lager klokken femten tirsdag. Så lenge de store selskapene ikke endrer på disse rutinene, er byttingen omtrent den eneste muligheten vi har å være litt á jour.

Innehaveren av Benni’s sparer ikke på kruttet når det gjelder det han oppfatter som plateselskapenes dobbeltmoral i denne historien.

— Det må da være bedre at folk får litt igjen for tyve idiotiske plater de ikke har bruk for. Det finnes sikkert en eller annen toskete lov som sier at dette er i gråsonen for hva som er tillatt, men det gjelder jo det meste her hjemme.

Men her er det vel først og fremst artistene som rammes – de betaler jo ofte selv for promoeksemplarene som behandles på denne måten?

— Det kan for så vidt være et poeng. Men artistene bør i så fall vite at de taper langt mer på de lange lunsjene som pampene i plateselskapene elsker å ta. Det er i hvert fall ikke musikkjournalister med tunge bæreposer som gjør at de taper penger. Enten får de store plateselskapene gi småbutikkene bedre vilkår, eller så kan de bare holde kjeft. Dét kan du sitere meg på.

Om du selv vil komme med innspill til dette temaet, kan du sende ditt bidrag på e-post til ballade@mic.no

Publisert:

Del: