Den Norske Operas bidrag til årets Ultimafestival er uroppførelsen av den fullstendige utgaven av Olav Anton Thommessens konsertdrama “Cassandra” for resitasjon, kor og orkester.

Olav Anton Thommessen og Juni Dahr (foto: Håkon Styri)

Deler av “Cassandra” ble første gang oppført under festspillene i Harstad i 1996. Den gang dreide det seg om et 40 minutters verk på norsk. Nå er verket utvidet til et helaftens konsertdrama i engelsk språkdrakt. Det oppføres på Den Norske Opera i samarbeid med Ultima Festivalen 2000. Urfremførelsen er på lørdag 7. oktober og forestillingen gjentas mandag 9. oktober.

Juni Dahr i rollen som Cassandra
Nok en gang skal en sterk kvinneskikkelse tolkes av Juni Dahr, men denne gangen er hun ikke alene. Med stort orkester og sangere fra Den Norske Operas Kor vil hun innta Operaens hovedscene. Hun har selv hatt en aktiv finger med i tilretteleggelsen av teksten, som er hentet fra ”The Greeks” av John Barton og ”Cassandra” av Christa Wolf.

Det er ikke første gang Dahr og Thommessen samarbeider. Fra før har de hatt stor suksess med sin bearbeidelse av norrønt stoff i monodramaet ”Edda-da” for resitasjon og klaver, som ble urfremført under Festspillene i Bergen i 1991. Nå har de gått enda noen tusen år bakover i tid, til gresk antikk. De rytmiske og poetiske tekstene har inspirert Thommessen til å hente frem gamle greske skalaer som nyere musikkarkeologi har funnet frem til. Han beskriver selv musikken som lavmælt og poetisk.

Hvem var Cassandra? Hvem er hun i dag?
Spørsmålene melder seg naturlig i dette, for vår egen tid, rystende konsertdrama hvor scenens eneste tilstedeværende person er den tragiske kvinneskikkelsen Cassandra fra tidlig klassisk tid. Konsertdramaet griper tilbake til den greske tragediedikter Aischylos, til avslutningen av tragedien ”Agamemnon” (første del av trilogien ”Orestien”), hvor vi møter seersken Cassandra som står igjen på scenen alene med koret og ser den uavvendelige tragedie som venter.

Ensomheten er således total rundt Cassandra i dette konsertdrama, som i åpningspartiet bygger på en litterær kilde fra vår egen tid, den tidligere østtyske forfatteren, Christa Wolf og hennes berømte roman ”Cassandra” fra 1983. Hos Christa Wolf blir Cassandra en profetisk røst for vår egen tids undergangstendenser, i romanen kan hun tolkes som en seerske som forutser det totalitære statens sammenbrudd, lenge før de politiske realiteter for murens fall forelå. Cassandra er kvinnen, slik hun har stått til alle tider i vårt vestlige samfunn, fra antikken av og frem til i dag, som offeret for mannens maktutøvelse, for mannens verden, stått i sin tid som en Cassandra og ”sett”, men uten å bli hørt.

Scenen er Cassandras skjebnestund utenfor løveporten i Mykene, der hun står å venter på sin uavvendelige død. Her oppsummerer hun i huggende fragmenter sitt eget liv og skjebnen ved å være det siste vitne til et helt samfunns undergang. Hennes seerevne har gjort henne til en utstøtt i forhold til hennes egne, og dobbelt utstøtt står hun her som en frille, hærtatt med vold. Hva med oss, tilskuere og tilhørere av i dag? Tar vi hennes ord i tilstrekkelig grad inn over oss eller forblir hun også for oss utstøtt?

Regien er ved Hilde Andersen
Musikalsk ledelse ved Alexander Dmitriev
Scenografi og lysdesign ved Kristin Bredal
Den Norske Operas Orkester / Den Norske Operas Kor

Publisert:

Del: