Mye har skjedd siden det første by:Larm ble avholdt for 10 år siden. Arrangementet har vokst fra å være en liten konferanse for bransjen med et knippe småband, til et strømlinjeformet utstillingsvindu for norsk musikk og Skandinavias største musikk-kongress. – Nå står by:Larm ved et veiskille, forteller Runar Eggesvik i dette intervjuet til Ballade.

Runar Eggesvik

Av Bjørn Hammershaug

by:Larm har som uttalt mål å være et vindu for skandinavisk musikk mot utlandet og en møteplass for skandinavisk og utenlandsk musikkbransje. I løpet av de siste årene har festivalen opplevd en kraftig økning i antallet utenlandske deltakere, en økt interesse fra media og bransjen generelt. I år er budsjettet økt fra 7 til 13 millioner, det er solgt 800 delegatpass og billettsalget forventes å nå 25 000 totalt.

London eller Longyearbyen

Når de i år er tilbake i byen der det hele startet for 10 år siden, er tiden moden for å vurdere veien videre mener programansvarlig Runar Eggesvik. Han deler noen tanker om by:Larms nåværende situasjon – og fremtidige muligheter – med Ballade.

— Vi står ved et veiskille i forhold til hvordan vi skal utvikle by:Larm videre, sier Eggesvik.

— Vi har en administrasjon som er altfor liten, en av de minste i kultur-Norge sammenlignet med festivalens størrelse; en av landets aller største i antall solgte billetter. by:Larm har kommet til et punkt der vi må vurdere om vi skal bli mindre, eller om vi skal utvikle oss ytterligere som en institusjon. Her spiller også lokaliseringen av festivalen inn, og dette er noe vi vurderer i disse dager. Skal by:Larm gå for London eller Longyearbyen, spør Eggesvik retorisk.

Han sier at med dagens størrelse skapes det visse regionale utfordringer, som om by:Larm bør skaleres ned og dermed lettere kan arrangeres på hittil ignorerte områder, som eksempelvis Østfold og innlandsregionen.

— Vi har allerede en god dialog med Øyafestivalen, og med en større administrasjon kunne vi nok også i større grad blitt en helårsaktør.

Profilendring

I løpet av sine første 10 år har by:Larm endret profilen med også større vekt mot mer etablerte artister, i tillegg til den uetablerte scenen. I år feirer by:Larm seg selv og tar ekstra tak i en del av de som har slått gjennom i løpet av disse 10 første årene, som Johndoe, Hanne Hukkelberg, King Midas, Sondre Lerche, Maria Solheim og Minor Majority.

— Størrelsen på festivalen vil nok diskvalifisere de minste stedene i fremtiden, innrømmer Eggesvik.

Han tar selvkritikk på festivalens vekting innen pop/rock-segmentet, men mener det har sine naturlige forklaringer – og at by:Larm gjerne vil utvide bredden:

— Det er altfor mye pop og rock, og vi har nok ikke vært flinke nok til å synliggjøre andre musikalske uttrykk. Men vi forsøker. I Bergen 2004 holdt vi hus for byens elektronika-scene på Landmark i tre dager. I Stavanger 05 opprettet vi dialog med Norsk Jazzforum, og fikk med 7 jazzartister som vi prøvde å flette inn som en del av programmet. Vi trodde den utstrakte hånden skulle utvikles ytterligere i Tromsø 06, men det gikk i stå. Vi prater nok litt forskjellig språk, men har likevel klart å redde i land et minimum av mer eksperimentelle uttrykksformer.

En annen årsak til fraværet av for eksempel kunstmusikk, mener Eggesvik også kan skyldes kulturforskjeller i de ulike musikalske miljøene.

— Problemet med de utdannede artistmiljøene er at de gjerne krever større honorar enn vi har muligheten til å gi, og at de kanskje ikke helt ser verdien av slike showcaser.

Dette begrunner han blant annet med den enorme pågangen by:Larm opplever blant populærmusikken, mens det ikke er noen bevegelse fra de andre miljøene.

Artistenes marked

En viktig endring som har skjedd i perioden 1997-2007 er den styrkede posisjonen til norsk musikk, påpeker Eggesvik.

— Norske artister selger faktisk billetter i dag, og de har blitt viktige for festivalene. Det er artistenes marked der ute. Vi merker et stort påtrykk fra management, bookingselskaper og plateselskap, som anser by:Larm som en viktig arena. Nåløyet for å komme gjennom er trangere, men som lanseringssted har vi blitt viktigere. Dessuten krasjer vi ikke med andre festivaler i dette tidsrommet, noe som er gunstig for oss og gjør at vi blir viktige for sommerfestivalenes booking.

De regionale hensynene holdes fremdeles i hevd, og Runar Eggesvik fremhever at de lokale innslagene er viktige med hensyn til publikumsinteresse i arrangørbyen. Dette reguleres blant annet av en lokal demogruppe i hver enkelt by.

— Det er viktig at de lokale arrangørene føler eierskap i forhold til programmet, og vi har gode, men nokså tøffe erfaringer med utvelgelsen av et program som skal favne hele Norge. Vår erfaring er at de lokale demogruppene er flinke til å se utover sitt eget distrikt og som skjønner hva by:Larm er.

Bookingpolicyen vår har blitt tydeligere enn tidligere, forteller Eggesvik:

— Tidligere var den litt tilfeldig med en kombinasjon av demoband, et knippe utenlandske artister og noen egne kjepphester. Nå har vi et tydeligere fokus, i år med Norden i sentrum. I tillegg til å presentere artister som er ”klare” for utlandet og cirka 50 demoartister, tar vi også hensyn til det store midtsjiktet. Dette kan være artister som har booking og er etablert som plateartister, men som vi mener ikke har fått den blest vi mener de fortjener, eksempelvis fra årets booking; The Real Ones og Deleted Waveform Gatherings.

Runar Eggesvik ser ikke på by:Larm som en aktiv, kommenterende aktør i markedet, men først og fremst som en arena.

— Vi skiller oss også ut som en moderne festival, organisert som et spleiselag i samarbeid med noen musikkorganisasjoner, og med utrolig god støtte fra de enkelte bykommunene som på kort tid snur seg rundt når vi har avgjort vertskapssted. Dessuten står by:Larm som en motsetning til Idol-sirkuset – vi ønsker å fremme ferske band med et eget uttrykk.

En samarbeidende festival

Han imøtekommer påstanden om at by:Larm i stor grad har unngått kritikk fra bransjehold. Det tror han skyldes at de har valgt å legge seg på en åpen linje:

— Vi lar oss gjerne justere fra bransjen – men det kommer rett og slett veldig få innspill. Det er en tendens til å ta ting internt i musikkbransjen, mens vi går aktivt ut, for eksempel med å synliggjøre vår egen økonomi.

— Vårt utgangspunkt er ikke å tviholde på støttepenger, men vi prøver å være en samarbeidende festival som balanserer mellom musikkbransjen, publikum, sponsorer, offentlige aktører og frivillighet. Derfor tror jeg by:Larm har blitt en suksess og vil fortsette å være Norges viktigste festival for populærmusikk, sier Eggesvik avslutningsvis.

by:Larm, Trondheim 8-10. februar.

Publisert:

Del: