– Det er ingen tvil om at by:Larm er blitt en viktig aktør i norsk musikkliv, skriver styreleder Kjartan Berge i Norsk Rockforbund. Han mener likevel at by.Larm bør bli flinkere til å se på musikbransjen som en næringskjede, med en rekke aktører som er gjensidig avhengige av hverandre. By:Larm bør derfor innta en mer koordinerende rolle og spille tydeligere på lag med de ulike faglige og interessepolitiske grupperingene i denne næringskjeden, mener han. I så fall vil by:Larm ha en unik mulighet til å sette dagsorden for musikkbransjen her hjemme.

Kjartan Berge

Av Kjartan Berge, styreleder, Norsk Rockforbund

Det er ingen tvil om at by:larm er blitt en viktig aktør i norsk musikkliv. Det viser ikke minst den store deltakelsen på arrangementet i Kristiansand nylig. Det er mye oppmerksomhet rundt artistene som deltar, det er mange gode nettverk som bygges og vedlikeholdes og festen er upåklagelig. Samtidig sniker det seg en følelse av at det er noe vesentlig som mangler. En klar strategi, kanskje?

by:larm og seminarer
Min oppfatning av by:larm er at arrangementet består av tre likeverdige pillarer: et sted for å presentere nytt artistisk talent, et sted hvor man styrker de sosiale og forretningsmessige nettverkene og et sted hvor man får faglig påfyll og ikke minst bidrar til å sette industriell dagsorden for musikkbransjen. Inntrykket mitt er at de to første pillarene står støtt, mens den faglige delen – seminarene – mangler en strategi og en rød tråd som knytter det hele sammen, og spriker derfor i alle retninger. Jeg oppfatter det slik at mange ikke ser på seminarene som den viktigste grunnen til å delta på by:larm. Det er synd, for det er etter mitt skjønn seminardelen som vil kunne ha størst innflytelse på fremtidige rammebetingelser og infrastruktur for bransjen.

Musikkbransjen er ikke bare agenter og plateselskaper – det er en næringskjede
Musikkbransjen består av en rekke aktører som er gjensidig avhengige av hverandre, og målet for dem alle er det samme: å få formidlet artister til publikum gjennom ulike kanaler: på plater og andre lydbærere, via radio og TV og på konsertscener. Næringskjeden spenner seg altså fra musikkopplæring og øvingslokaler, plateselskaper, musikkforlag, musikkdistributører, plateselgere, managere, agenter, til konsertarrangører og spillesteder.

Musikkbransjens rammebetingelser og infrastruktur i Norge
Her i Norge opplever vi at der er mer internasjonal oppmerksomhet rundt flere artister og miljøer enn noen gang. Mange av miljøene drives frem talentfulle artister og av brennende idealister med stor arbeidskapasitet og entusiasme, men ofte med et dårlig og vilkårlig støtteapparat i ryggen. Det er ikke vanskelig å gjette på at suksessen mange nå opplever er utrolig sårbar. Risikoen for at suksessen etter hvert vil dø hen er derfor stor dersom man ikke sørger for å ta at initiativ til å sikre bedre rammebetingelser og styrke infrastrukturen i bransjen. Med dette mener jeg både økonomiske, juridiske og politiske rammebetingelser og en profesjonell og velfungerende næringskjede. Svaret bør derfor gi seg selv: det er i alle aktørers interesse å få til en sterk og levedyktig musikkbransje som evner å opprettholde kontinuitet og verdiskapning uten å bli for personavhengig, og ikke minst bli offer for en tilfeldig kultur- og næringspolitikk.

Hva kan by:larm gjøre for musikkbransjen?
Det er med et bakteppe som skissert ovenfor at jeg mener by:larm bør bli mer bevisst den rollen de er i ferd med å opparbeide seg. Jeg ser for meg at by:larm kan bli et viktig debattforum og ikke minst et idéverksted som kan bidra til å stimulere til å påvirke dagens politiske, økonomiske og juridiske rammebetingelser og infrastruktur. Det er her den klare strategien kommer inn: jeg mener at by:larm-ledelsen må meisle ut en langsiktig og tydelig fremtidig strategi som innebærer at man skal ha en pro-aktiv og visjonær rolle for musikkbransjen.

by:larms utfordring
by:larm har i utgangspunktet en unik mulighet til å sette dagsorden for platebransjen. Men jeg føler at man i alt for liten grad får utnyttet potensialet. Hovedårsaken til dette er at må man ikke har våget å gi slipp på de gamle tankesett og holdninger. Mitt inntrykk er at by:larms organisering er gammeldags. Den er etter mitt skjønn alt for preget av en tenkning som man har lært av “den gamle musikkbransjen” – bransjen har vært styrt av en liten gruppe mennesker med en hang til mye makt og lite åpenhet, debatt og demokrati. Ja, jeg velger å si det slik fordi jeg er overbevist om at fremtidens musikkbransje er i støpeskjeen akkurat nå – vi står ved et veiskille. I fremtiden ser jeg en desentralisert infrastruktur av mindre aktører som er gjensidig avhengig av hverandre i åpne nettverk, og hvor geografisk lokalisering i for eksempel Oslo ikke er så avgjørende. Hva de store multinasjonale selskapene skulle mene på hjemmebane blir egentlig ikke så viktig lenger – de representerer jo egentlig en veldig liten del av den store artistfloraen; det er de små aktørene og miljøene som i realiteten skaper aktiviteten og kreativiteten. Samtidig vil jeg ikke underslå at de store selskapene i mange tilfeller kan være viktige døråpnere internasjonalt som kan bidra synliggjøre bredden på den norske musikkscenen.

Det er i dette landskapet by:larm bedre bør posisjonere seg. Man bør motivere og inspirere til en slik infrastruktur, og ikke minst være fremsynt nok til at man kan klare å fange opp vitale problemstillinger i forkant og utfordre musikkbransjen på det med en klarere plan enn det man til nå har sett.

Hva bør by:larm gjøre?
Med utgangspunkt i næringskjedetenkningen bør by:larm derfor innta en mer koordinerende rolle og spille tydeligere på lag med de ulike faglige og interessepolitiske grupperingene i næringskjeden som hver dag arbeider med å legge forholdene til rette for at plateselskaper, artister, managere, konsertarragører og ikke minst musikkopplæring skal få bedre rammevilkår. Det er disse aktørene som vet hvor skoen til enhver tid trykker – ikke ledelsen i by:larm. by:larm bør slik jeg ser det delegere ansvaret for seminarene ved å utfordre for eksempel FONO/IFPI, Gramart/Musikernes Fellesorganisasjon, NOPA, Music Managers Forum, Denif, Norsk Rockforbund, Norsk Musikkråd og andre (les: underleverandører) i sterkere grad til å ta hånd om og sette dagsorden for de temaer som skal behandles på seminarene. Dette kan enkelt gjøres ved å be disse aktørene komme opp med et opplegg for workshops og seminarer og deltakere innen bestemte frister, og som de hundre prosent er ansvarlige for å gjennomføre. by:larm passer på at opplegget er i samsvar med by:larms strategi hvor de ulike aktørene i næringskjeden er representert – de koordinerer det hele, og legger til rette for arrangementet. Dette vil samtidig bidra til å skjerpe “underleverandørenes” fokus med hensyn på hvilke prioriteringer de selv bør gjøre – og det vil faktisk også kunne bidra til å gjøre dem til bedre forvaltere av sine egne medlemmers interesser i et helhetlig musikkbransjeperspektiv. Ved å ta et slik overordnet ansvar kan by:larm bidra til å klargjøre en tydeligere rolledeling i næringskjeden og stimulere til videre utvikling. Et slikt fokus vil motivere til en bransje med mange kompetente aktører som vil ha mye fornuftig å melde. Og saklig og konstruktiv debatt er sunt!

Når det er sagt synes det er bra å “krydre” det hele med innslag av mer underholdende og showmessig karakter som for eksempel med musikkbransjepersonligheter som Malcolm McLaren og lignende. Akkurat slike ting ser jeg at by:larm selv kan ta ansvar for.

Det hele dreier seg om frihet under ansvar. Og det dreier seg også om å befeste stillingen til og videreutvikle en viktig institusjon som smører musikkbransjens maskineri, og som ikke bare blir husket som en god partyfikser.

Spørsmålet er: tar by:Larm denne utfordringen?

— Kjartan Berge

Kjartan Berge ble valgt til NRFs styreleder på landsmøtet i Drammen i 2000. Har tidligere vært ansatt som daglig leder i SNR, og jobbet som revisor. Berge studerer i dag i Bergen, der han også sitter i representantskapet i Hulen Rockeklubb.

Publisert:

Del: